Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Alle som bruker internett generelt og sosiale medier spesielt, vil før eller siden møte på artige spill, konkurranser, quizer eller tjenester. For en stund siden var det en Facebook-applikasjon som kunne tilby å vise deg hvilken kjendis du ligner på eller hvordan du kommer til å se ut som eldre. Faceapp som den heter har vært populært i flere omganger, og kritikerne har vært mange. For ble bildene dine lastet opp til en russisk server, og kunne de brukes til alt - inkludert reklame?

Kritikk til tross: Faceapp gikk som en farsott. Det samme gjør ulike spill og quizer.

Felles for disse gratis tjenestene, er at det oftest ikke er spillet eller quizen i seg selv som er varen. Det er du.

Den eneste lovlige måten å få hjelp til nettbank

Vi Pluss

Skjønner ikke hvem som står bak

For før du får brukt tjenesten, må du huke av for at du godtar betingelsene. Og hvis du leser dem, ser du at du gir selskapet bak tilgang på en del informasjon om deg - som for eksempel navn, bilde, alder og venneliste.

Og noen ganger godtar du langt mer:

- Hvis vi skal generalisere etter henvendelsene til oss, kan vi dele befolkningen i to: Unge mennesker har gjort noe dumt mot andre, mens eldre har trykket på noe dumt, forteller Hans Marius Tessem, seniorrådgiver i Norsis og ansvarlig for tjenesten Slettmeg.no. Her får norske nettbrukere råd og hjelp om de føler seg krenket på nett, eller ønsker å få fjernet bilder eller informasjon fra nettet.

- Det er ikke noe rart at vi har ulik kunnskap om dette, yngre generasjoner har vokst opp på nett mens eldre må lære underveis. Det er viktig å ikke bruke pekefinger her, vi må ikke skremme noen til ikke å prøve seg fram. Det er mye verdi i at eldre er på internett.

Deler du, kan du bryte to lover

Læringskurven kan være bratt og som kjent skjer utviklingen fort. Tessem har eksempler på eldre som kontakter Slettmeg.no og trenger hjelp til å forstå hva de har gjort galt. Ofte bunner problemet i at de ikke har skjønt hvem avsenderen av en tjeneste er, og ikke lest betingelsene før de godtar dem.

- En godt voksen dame som kontaktet oss, hadde tatt en quiz på Facebook. En sånn «Hva vet du om Hordaland», en helt ufarlig og uskyldig quiz - bortsett fra at hun måtte akseptere noen vilkår før hun kunne ta den, forklarer Tessem.

- Hun måtte blant annet godta at en app ble installert i Facebookprofilen hennes. Denne appen tok profilbildet, navnet og alderen hennes, og laget en profil på en datingside. Plutselig hadde damen en datingprofil, mannen hennes oppdaget den, og det ble litt dårlig stemning. Sånt skjer fordi man ikke skjønner teknologien helt, og det forstår jeg godt at ikke alle har forutsetninger for. I tillegg er det kanskje også slik at vi ikke leser de meldingene som kommer opp, eller vi ikke skjønner hva de ber oss om. Da kan uhellet være ute.

Dette bør du IKKE godta

Ifølge Torgeir Waterhouse, rådgiver og foredragsholder innen teknologi, er det ofte vanskelig å se hvem som egentlig står bak quizer, undersøkelser, konkurranser og artige spill på nettet.

- Det første jeg vil råde deg til å se etter, er om avsenderen er kjent og trygg. Ligger quizen på NRKs nettsider, eller er den fra en nettside du aldri har hørt om? forklarer han.

- Hvis den dukket opp i Facebookfeeden din fordi en venn delte den, så se hvor den opprinnelig kommer fra. Er dette noen du stoler på? Hva ber de deg om? Det typiske er at du må godkjenne vilkår som at du gir avsender tilgang på vennelista di og at de kan se hvilke sider du har likt.

Advarer mot corona-svindel over telefon

Er det så farlig om noen får litt informasjon om deg? Selv om du ikke føler at du har noe å skjule, kan selv uskyldig informasjon utnyttes til markedsføring eller svindel. Waterhouse understreker at det ikke er sånn at alle som tilbyr quiz og morsomme apper er ute etter å svindle deg. Men de som bevisst prøver å lure folk, har gjerne noe av dette til felles:

• De ønsker tilgang til kontaktnettet ditt for å kunne nå flere med sin markedsføring
• De vil få deg til å logge inn et sted så de får tilgang til brukernavn og passord
• De vil få deg til å kjøpe noe - kanskje uten at du skjønner det selv

- En av slagsidene med internett, er at det er lett å sitte hvor som helst og lure noen et helt annet sted i verden, konstaterer Waterhouse.

- I den virkelige verden tar vi hele tiden sikkerhetsvurderinger ut fra hvor vi er. Noen steder føler vi oss trygge, mens andre steder passer vi ekstra godt på veska vår. På nett er disse vurderingene vanskeligere å ta. Uansett hvilke råd jeg eller andre gir, kan det være vanskelig å finne ut hvem bakmennene egentlig er og hva de skal gjøre med informasjonen din.

«Hadde appene på telefonen min lyttet til samtalen vår?»

Øke bevisstheten på nett

I stedet ber han oss vurdere dette: Hva er jeg i stand til å ta stilling til? Og hvor viktig er den quizen eller det Faceapp-bildet for meg?

- Jo mer informasjon du blir bedt om å gi fra deg, jo mer må du reflektere over dette. Eldre er opplagt et mål for de som bevisst jobber med svindel og innsamling av data. Folk i Norge er i tillegg interessante fordi vi har penger, bruker nett og er villig til å betale for det.

Det hender Waterhouse selv tar en nett-quiz eller sjekker en ny app som dukker opp på Facebook, men da er det som regel for å sjekke hva bakmennene er ute etter.

- Det finnes måter å sikre seg på, som å operere med forskjellige nettlesere på maskinen eller telefonen, og være pålogget Facebook i en annen nettleser enn den du bruker til usikre spill. Eller du kan bruke «private mode», og på den måten legge igjen mindre data, forklarer han.

«Private mode», også kalt «inkognito-modus», er en måte å surfe på nettet uten å legge igjen spor. Maskinen din lagrer ikke informasjon om hvilke nettsider du har besøkt og såkalte informasjonskapsler eller cookies. Se hvordan i faktaboksen under.

Inkognito-modus fjerner ikke risikoen helt, og er derfor ingen feilfri løsning.

- Jeg mener ikke at vi skal skremme noen fra å bruke internett. Men vi må hele tiden øke vår bevissthet rundt hva vi gjør, sier Torgeir Waterhouse.