I sommer var jeg i Italia. En venn kommenterte at jeg så ned i bakken hele tiden da vi var ute og gikk.

- Tærne dine kan du se en annen gang, løft hodet – nyt omgivelsene og utsikten. Ta inn stemningen, lød oppfordringen.

Les mer:
Slik komme du i gang med en ny mobil
Knepet for å få wifi hvor som helst

Jeg fulgte den. Lot undersåttene finne sin egen vei, løftet blikket. Kikket rundt, sjekket utsikten, fulgte skyene på himmelen. Var til stede – i omgivelsene og atmosfæren.

Så skjer det. Brått. Bakken er plutselig borte. Jeg har grus i kjeften. Verkende fot med blødende sår. Og et skamslått kne, som skifter farge.

Sammen med noen tilfeldige fotgjengere kommer min venn løpende til. Går det bra?

Jo da. Småskadene til tross – i høyre hånd har jeg godt grep om mobilen. Ikke en skramme. Da jeg falt ned fra fortauskanten, tok instinktet over. I stedet for å ta meg for med hender og armer, lot jeg kne og hake møte bakken først.

Mobilen, min trofaste følgesvenn, lå trygt i hånda. Den var bare litt «oppskaket» og ble god som ny med en omstart. Resten av ferien foregikk på haltende fot, men ble til trøst behørig dokumentert med mobilkamera.

Les mer:
Mobil og PC - dette lurer «alle» på
Slik overfører du bilder fra mobilen til PC-en

Det er som om telefonen har blitt min tredje hjernehalvdel. Den er med hele tiden. I hånda. I veska. Ved siden av meg når jeg sover.

I disse dager forteller til og med telefonen din deg hvor mye dere har vært sammen og hva dere har gjort sammen.

Jeg hadde en litt beskjemmet samtale med en annen venn her om dagen:

- Sjekker du hvor mye tid du er «på»?

- Av og til. Og du?

- Jo … det hender. Jeg prøver å bli mer bevisst.

- Sånn cirka – hvor mye er du på per dag, da?

- Jeg vet ikke helt. Hvis du viser meg din, så skal du få se min.

Vi sammenliknet grafene. Den dagen var Facebook, Messenger og Spotify dem jeg tilbrakte mest tid med. Min venn hadde i tillegg besøkt Twitter og Instagram en del. Tidsmessig var vi ganske like. Skjermtid var det nok av, for å si det sånn.

Nå er vi skjønt enige om å bruke mer tid på å besøke hverandre. La Facebook & co. få litt fred - og vi litt mer ro.

Legge bort den tredje hjernehalvdelen litt oftere. Bare litt …

Et nyttårsforsett, der altså. Eller hva med å begynne i jula?

Høytida nærmer seg. «Lykken» stråler mot oss i alle sosiale medier. Kanskje det er tid for en velfortjent «detox» fra teknologiens duppeditter?

At det å takle livet kan være vanskelig, er ikke noe nytt. Men når vi nå lever stadig mer online og utsettes for en inntrykksekspolosjon, kan det bli ekstra krevende.

Les mer: Appene du bør skaffe deg

Stressmestring er viktig for å takle bombardementet. Det finnes flere verktøy, og to som er enkelt å ta i bruk er mindfulness og pusting.

Bruk pusten som et verktøy til å finne og holde roen og dempe støyen som kommer fra den «påkoblede» tilstanden.

Tør du prøve en jul uten sosiale medier?

Gå til Vi.no-forsiden