PÅ NETT: 90 prosent av nordmenn mellom 16 og 79 år bruker internett daglig. Men hver femte nordmann mellom 67 og 79 år ikke har internett. Foto: Scanpix.
PÅ NETT: 90 prosent av nordmenn mellom 16 og 79 år bruker internett daglig. Men hver femte nordmann mellom 67 og 79 år ikke har internett. Foto: Scanpix.Vis mer

Våg å bruke internett

Så mange av oss bruker ikke Internett

Og det kan bli dyrt i lengden, mener forsker.

De aller fleste av oss logger seg på Internett mangfoldige ganger for dagen, og for de fleste er det regelrett utenkelig å klare seg uten nett, spesielt i jobbsammenheng.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 90 prosent av nordmenn mellom 16 og 79 år bruker Internett daglig. To av tre bruker sosiale medier hver dag eller nesten hver dag.

I den samme undersøkelsen kommer det også frem at hver femte nordmann mellom 67 og 79 år ikke har Internett, trolig er det minst 200.000 nordmenn som ikke bruker Internett i det hele tatt.

Men internett blir stadig mer vanskelig å klare seg uten.

– Mer komplisert

Av de eldre som har tilgang til nett, er det mange som likevel har veldig liten kunnskap om hvordan de bruker internett og ny teknologi.

FORSKER: Miriam Begnum, forsker og universitetslektor ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU. Foto: Privat.
FORSKER: Miriam Begnum, forsker og universitetslektor ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU. Foto: Privat. Vis mer

– Tjenester som digitaliseres blir gjerne mer kompliserte og trøblete å bruke for dem som ikke benytter digitale kanaler, dersom man ikke samtidig vedlikeholder og opprettholder øvrige kontaktpunkter i tjenestereisen.

Det mener Miriam Begnum, forsker og universitetslektor ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU.

Hun nevner noen eksempler:

  • Bank: dersom man ikke har nettbank eller mobilbank, må man nå reise lenger til banken sin enn før, siden det er færre filialer. Noen steder er det bank i butikk, samme sted som det er post i butikk. Men man kan fremdeles ringe inn og ha telefonbank der man oppgir koder for å få saldo og lignende, så også uten internett får man betalt regninger og sjekket saldo.
  • Reise: dersom man ikke bruker app’er for å kjøpe billetter, må man noen ganger betale mer, siden det ikke er automater overalt. For eksempel på trikkestopp og busstopp. Klarer man ikke å bruke automatene, må man alltid betale mer. Man må også bruke mer tid på å planlegge reisen, men man kommer frem.
  • Helse: dersom man ikke bruker helsetjenester på nettet, må man belage seg på å stå i noe telefonkø til legekontorene for å bestille time, men man får bestilt time.

Dyrere uten nett

– Det går altså fint an å leve helt uten Internett i Norge enda. Bankene opprettholder noen filialer, og regninger kan man fremdeles få på papir i posten. Det finnes rutetabeller på papir, og helsevesenet opprettholder telefonlinjer, understreker Begnum.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det kan ta lenger tid og også være mer kostbart å bruke manuelle tjenester enn å bruke nettjenester.

– Hvert kontaktpunkt koster penger, så det er klart at man vil effektivisere å få så mange som mulig til å benytte digitale løsninger når disse er utviklet, sier forskeren.

Stadig flere offentlige tjenester er og blir digitalisert slik at det i enkelte tilfeller er en forutsetning å ha tilgang på nett for å fylle ut og levere inn nødvendige skjemaer. Men Begnum mener at dette først og fremst er kommunale tjenester som retter seg mot yngre, slik som å søke om barnehageplass og SFO-plass.

– Jeg tror imidlertid NAV og andre statlige aktører er veldig bevisste på at de må ha analoge kontaktpunkter og tjenestereise-muligheter, i tillegg til digitale. Og spesielt når målgruppen er eldre, legger hun til.

– Analoge tjenester bør opprettholdes

I fremtiden er det stor sannsynlighet for at de fleste tjenester vil være helt og holdent digitaliserte, og at det ikke lenger vil være manuelle tjenester tilgjengelig.

– Det kan bli vanskelig, særlig for marginaliserte brukergrupper som fremmedspråklige og førstegenerasjons ikke-vestlige innvandrere, å bruke rene digitale, kommunale tjenester. Det er derfor viktig at kommunene har servicetorg, ofte kan det meste også i dag løses med en telefon, sier forskeren.

Hun mener at det alltid må og bør være analoge muligheter i tillegg til digitale, og på to nivåer:

  • Overordnet støtte til å benytte digitale tjenester, for eksempel servicetorg i kommunene eller på bibliotekene, der det er internett og PCer, og menneskelig støtte og veiledning.

– Så kan man dra dit og få hjelp til å orientere seg, sende inn skjemaer og så videre. Dette gjelder særlig statlige og kommunale tjenester, men kanskje bør man også vurdere å være tilgjengelige for veiledning på private tjenester? Her er det selvfølgelig viktig med personvern, i henhold til å ikke måtte gi innsyn i private, sensitive opplysninger for å motta hjelp, understreker Begnum.

  • Andre nødvendigheter med å opprettholde fysiske kanaler og kontaktpunkter inne i selve tjenestene, er om mobilen blir knust, mistet, stjålet eller går tom for strøm mens du er på reise.

– Da må du enten ha en automat eller et menneske å spørre. Avhengig av tjenesten, må du ha ulike kontaktpunkter åpne for at alle skal benytte tjenesten med en positiv brukeropplevelse. Jeg tror det vil være lurt å ha fokus på brukergrupper som blinde med førerhund, rullestolbrukere, eldre over 80 år og første-generasjons ikke-vestlige innvandrere, sier Begnum mens hun legger til:

– Fikser man tjenester slik at disse gruppene kan bruke tjenesten, så har man samtidig laget løsninger som fungerer for personer med nedsatt syn, barnevogn, dyr, rullator, krykker, kognitive utfordringer, fatigue, stress, angst, dysleksi, ulykkesfuglen og turister.​