Annonsørinnhold

Slik finner du billigste mobilabonnement

(Vi.no): Gikk du glipp av nyheten om at 75 prosent av SV-erne på Stortinget aldri har hatt en skikkelig jobb? Bra. For det var jo bare jug.

Medietilsynet måtte dessverre nylig melde at halvparten av alle over 60 år har problemer med å se forskjell på ekte og falske nyheter. Det er nedslående, og sier mye om hvor ivrige løgnfabrikkene er etter å framstå som ekte vare. Dessverre sier det også mye om hvem som er de enkleste ofrene. Dette må vi gjøre noe med!

Det er flaut å bli lurt til å tro på – eller anda verre, å dele – nyheter som bare er løgn. Falske nyheter bygger ned tilliten mellom oss, og hvis du deler disse sakene på Facebook, så risikerer du at folk i vennelisten din flirer. Altså av deg. Og det er jo helt krise.

Seniorene som bruker nettet mest, deler flest falske nyheter

Noen falske nyheter er laget for å spre hat mot innvandrere, syklister, byggesaksavdelinger og bønder. De er destruktive og gjør oss dummere.

Fikk du med deg nyheten om familien fra Somalia som kjøpte mobiler for 59.000 kroner på Power, og betalte med en rekvisisjon fra Nav? Det var jug. Det er ikke spesielt vanskelig å skjønne motivasjonen bak.

Husker du nettfenomenet «Momo», med det fæle ansiktet, som lurte barn til å begå selvmord? Det var oppspinn. De som sto bak klarte å skremme ganske mange, selv om jeg ikke forstår hva de ville oppnå.

Løgnene du ikke kan avsløre selv

Det er dessverre ikke alle falske nyheter du kommer til å klare å avsløre selv. Noen ganger blir også drevne avisredaksjoner lurt til å dele informasjon som ikke stemmer. Det har nylig vært diskutert rundt den «tidløse» Sommarøy i Troms. Men husker du saken om Maxbo-butikken som måtte gjøre om 44 p-plasser til sykkelparkering? Heia Norge, liksom. Det var ikke sant.

Politisjefen skulle ønske at døtrene holdt seg unna Facebook

Når falske nyheter finner veien helt inn i avisenes spalter, så bygger de ned tilliten vi har til seriøse medier, som egentlig skal gi oss faktasjekket informasjon. Derfor er det ekstra pinlig for seriøse nyhetsredaksjoner å skrive om nyheter som ikke er sanne, og veldig viktig for dem å rette opp i etterkant.

Løgnene du BØR avsløre selv

Dette handler om kildekritikk. Noen kilder bare juger – hele tiden. De lager innhold som ser ut som seriøse nyheter, og noen dekker seg bak at de er «satirenettsteder». En del av «artiklene» de poster, kan ved første øyekast se tilforlatelige og vettuge ut, mens andre saker bikker over i ren feilinformasjon om for eksempel hvilke lover som gjelder i Norge, eller «fakta» om innvandring. Da begynner det å bli farlig.

Slik unngår du det: Se på avsenderen. Kommer dette fra en ekte nyhetsredaksjon? Er dette en redaksjon du har hørt om før? Bruk gjerne Google til å søke opp siden, da får du som regel god informasjon.

Fremdeles i tvil? Se etter om artikkelen har en forfatter, og om nettsiden har en redaktør.

Se hvor utrolig enkelt det er å lure deg på flyplassen

Er du fremdeles i tvil, så les saken. Er det ekte mennesker som er intervjuet der? Det går an å gjøre et googlesøk på kildene også - så ser du raskt om dette er tull. Er kildene i saken skikket til å si det de gjør?

Fremdeles i tvil? Alle seriøse redaksjoner i Norge lar dem som blir utsatt for sterke beskyldninger i artikler, få svare for seg. Dette er helt grunnleggende og nedfelt i pressens Vær varsom-plakat. Hvis nyheten er fake, så finner du neppe et tilsvar eller andre momenter som balanserer saken.

Fremdeles i tvil? Tenk over hva som er forsøkt oppnådd ved å dele denne saken. Er det noen typer folk du blir negativt innstilt mot etter å ha lest den? Er dette en artikkel som i høy grad bekrefter dine egne fordommer? Kjenner du irritasjonen mot stiger mot syklister, innvandrere eller bønder?

Det er i så fall enda kjipere å ha blitt lurt til å bli sur på andre.

...

Likte du artikkelen? Vi inviterer våre beste lesere til å følge Vi.no på Facebook og motta vårt nyhetsbrev én gang per uke.

Quiz: Er nyheten falsk eller ekte?