Hvorfor blåser dusjgardinen innover?

Ingen vet hvorfor dette skjer i dusjen

Dusjgardinen beveger seg på en måte som får fysikerne til å riste på hodet.

PLAGSOM DUSJGARDIN: Ingen vet hvorfor dusjgardinen er så plagsom. Foto: Shutterstock.
PLAGSOM DUSJGARDIN: Ingen vet hvorfor dusjgardinen er så plagsom. Foto: Shutterstock.Vis mer

(Vi.no): Det er fysikk rundt oss gjennom hele hverdagen. Brødskiver faller i bakken med pålegget først, dører smelles igjen hardere enn hva som var meningen og planter vokser skjevt opp fra bakken.

Selv om man vet hvorfor de fleste hendelsene skjer, er det enkelte fenomener som forblir et mysterium.

For eksempel, hvorfor blåser dusjgardinen innover når du står og dusjer?

Les også: Verken du eller naboene trenger å vanne blomstene

- Det er et komplisert problem

Fysikere har problemer med å identifisere årsaken til denne effekten. Det er flere teorier som er gitt for å forklare fenomenet, men ingen konklusjon.

Alex Hansen som er professor i fysikk ved NTNU, mener det er to grunner til at man ikke har funnet ut hvorfor fenomenet forekommer.

KOMPLISERT: Alex Hansen forteller at dusjgardinens oppførsel er komplisert. Foto: Privat.
KOMPLISERT: Alex Hansen forteller at dusjgardinens oppførsel er komplisert. Foto: Privat. Vis mer

– Den ene grunnen er at det er et komplisert problem, det er mange faktorer som spiller inn, som størrelsen på vanndråpene, temperaturen og mange andre ting.

– Den andre grunnen er at det ikke er et viktig problem. Det faller mellom flere stoler, det er andre ting som er viktigere å forske på, sier han.

Det er likevel utarbeidet flere hypoteser, og en teori rager litt høyere enn de andre.

Les også: Dette brevet er verdt flere millioner kroner

Bernoulli-effekten

Bernoullis prinsipp er den mest populære forklaringen på dusjforheng-effekten. Bernoullis prinsipp sier at en økning i hastighet resulterer i en reduksjon i trykket. Denne teorien antar at vannet som strømmer ut av dusjhodet får luften som vannet beveger gjennom til å begynne å strømme i samme retning som vannet. Denne bevegelsen vil være parallell med dusjforhengets plan.

Hvis luft beveger seg over den indre overflaten av dusjforhenget, sier Bernoullis prinsipp at lufttrykket der vil falle. Dette vil resultere i et trykkforskjell mellom innsiden og utsiden, og få gardinen til å bevege seg innover. Det ville være sterkest når avstanden mellom personen som dusjer og gardinen er som minst - noe som resulterer i at gardinen festes til personen som dusjer.

– Det er denne effekten jeg selv sverger til. Jeg synes ikke dette høres så dumt ut, men jeg er ikke 100 prosent overbevist, sier Hansen.

Horisontal vortex hypotese

En annen teori er at «sprøyten» fra dusjhodet driver en horisontal virvel. Denne virvelen har en lavtrykksone i midten, som suger gardinen innover, mot personen som dusjer.

– Jeg synes denne er interessant, det kan godt hende dette også kan forklare fenomenet, sier Hansen.

Les også: Du kan bli ringt av et nummer du har blokkert - så enkelt er det

Coanda-effekten

En tredje mulighet er Coanda-effekten. Den kan forklares med følgende eksempel: Når en luftstrøm beveger seg over en hump i terrenget danner det seg et lavtrykksområde på le-siden siden luften der trekkes med av luftstrømmen over. Dette trykkfallet suger strømmen til seg.

– Dette er en mer komplisert effekt enn Bernouilli-effekten og det er vanskelig å si om denne effekten dominerer i dusjen, sier Hansen.

Les også: Her kan du se passordene dine på PC-en

Oppdriftshypotesen

Fjerde mulighet. Denne hypotesen er at varm luft (fra den varme dusjen) stiger ut over dusjgardinet, ettersom kjøligere luft (nær gulvet) skyves inn under gardinen for å erstatte den stigende luften blir gardinen «blåst» innover.

Hansen mener at dusj-gardin-effekten vedvarer når kaldt vann brukes, noe som betyr at oppdrift ikke kan være den eneste mekanismen i sving.

– Problemet her er at dette forutsier at vannet er må være varmt, men temperaturen på vannet ser ikke ut til å ha noe å si for denne effekten, sier Hansen.

Les også: Forskere lager robot-belte som hindrer deg i å falle

Kondensasjon og lufttrykk

Femte mulighet. En varm dusj vil produsere damp som kondenserer på dusjsiden av gardinen og dermed senker trykket der. I jevn tilstand vil dampen bli erstattet av ny damp levert av dusjen, men i virkeligheten vil vanntemperaturen svinge og føre til stunder hvor dampproduksjonen er negativ.

Mindre tett luft ute og varm mindre tett luft inne fører til høyere lufttrykk på utsida for å tvinge dusjgardinet innover for å utjevne lufttrykket. Dette kan bare observeres når badedøra er åpen slik at kald luft kommer inn på badet.

– Begge disse to avhenger også veldig av temperatur, men man må forske mer for å være helt sikker, sier Hansen. Vi får se om noen setter seg ned og tar disse regnestykkene. Det er først nå at man har fått så gode datamaskiner at dette kan løses.

Les også: Får du gnisninger mellom lårene på løpeturen burde du grue deg voldsomt til dusjen.

Ikke bare dusjforhenget som forblir et mysterium

Det er ikke bare dusjforhenget som forskere klør seg i hodet av.

Kulelyn er også et uforklart fenomen. Et kulelyn er et sjeldent, elektrisk fenomen i atmosfæren som opptrer i forbindelse med tordenvær. Vitner beskriver kulelyn som små eller store, strålende og runde kuler.

- Problemet her er at fenomenet er så sjeldent at man ikke vet hvordan man skal gripe fatt i det, sier Hansen.

MYSTERIUM: Ingen vet hvorfor kulelyn forekommer. Bilde: Wikipedia.
MYSTERIUM: Ingen vet hvorfor kulelyn forekommer. Bilde: Wikipedia. Vis mer

Det er heller ingen fysikere på denne jord som vet hvorfor vann fryser raskere når det blir satt varmt inn i fryseren.

Dette ble oppdaget av en afrikansk skolegutt og kalles Mmemba-effekt etter ham.

– Dette er det ingen som har skjønt enda. Denne er nok enda vanskeligere å finne ut av enn dusjeffekten, sier fysikeren.

Illustrert Vitenskap mener dog de har funnet en god teori på dette.

Et tredje eksempel på uløste problemer er hvordan humler i det hele tatt kan fly.

- Det problemet er imidlertid i ferd med å bli løst, sier Hansen.

Kilder: scientificamerican, Wikipedia.

Likte du artikkelen? Vi inviterer våre beste lesere til å følge Vi.no på Facebook og motta vårt nyhetsbrev én gang per uke.