Det kan skje hvem som helst: Du får en «troverdig» e-post fra et anerkjent selskap hvor det står at du må oppgi personlig informasjon som personnummer, kontonummer eller brukernavn og passord til nettjenester.

Dette er et rent forsøk på å svindle deg, og det er lett å la seg lure. Så hva kan du gjøre for å avsløre falske e-poster?

Her får du eksperttipsene.

Kalles for «phishing»

Syv trusler du må passe deg for på nettet akkurat nå

dinside

De siste årene er det mange som har opplevd å få en e-post som ser ut som den kommer fra Microsoft, hvor det står at Windows-installasjonen trenger å kobles mot en e-postkonto for å motta daglige oppdateringer, og at du må trykke på en lenke merket «Verify» for å bekrefte innstillingene.

Enkelte har også fått en e-post som ser ut som den kommer fra Skatteetaten, hvor det står at du har penger til gode. I e-posten kommer det opp en lenke til noe som ligner Altinn. Men i stedet er dette en svindelside som samler inn informasjonen din. Deretter kan dette misbrukes av svindlere, eller de kan selge informasjonen videre til andre.

Denne formen for svindel kalles «phishing» , og betyr at noen prøver å lure personlig informasjon ut av deg ved å sende falske e-poster som ser ut som de kommer fra noen du stoler på. Dette er ting du normalt bare vil gi til tjenester eller personer du stoler på – noe svindlerne derfor gir seg ut for å være. Som regel er målet å lure penger fra deg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er mange forskjellige måter phishing kan foregå på: alt fra falske fakturaer til falske Facebook-meldinger. Konsekvensene er at du gir fra deg informasjon som kan føre til at bankkontoen din blir tømt for penger uten at du vet det, at du blir utpresset for penger, eller at din personlige info brukes til å begå svindel i ditt navn, altså ID-tyveri.

Derfor mottar du falsk e-post

- Det er tilfeldig hvem som mottar falske e-poster, akkurat som at noen mottar veldig mye mer søppelpost enn andre, sier Mats Authen, rådgiver ved Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS).

Det er likevel enkelte mottakere som er ekstra attraktiv for svindlere og kriminelle, og da tar svindlerne derfor i bruk mer avanserte teknikker for å nå spesifikke mottakere.

- Vanlige folk er ikke i målgruppen her, dette rammer som oftest bare toppledere innenfor politikk, næringsliv, eventuelt økonomer med tilgang til å gjøre pengeoverføringer, forklarer Authen videre.

For å beskytte deg mot å få falsk e-post er det flere ting du kan gjøre, men først og fremst bør du ha et godt spamfilter på e-postkontoen din.

Det vil si et filter som automatisk fanger opp såkalt junkmail, eller søppelpost om du vil.

- Om du opplever at mye junkmail kommer seg gjennom spamfilteret og havner i innboksen istedenfor i spam-mappen, så er det et tydelig tegn på at spamfilteret ditt kunne vært bedre. Ta kontakt med e-postleverandøren din og be om hjelp, eventuelt vurder bytte av e-postleverandør til en med bedre spam-håndtering, råder Authen.

Kjennetegn på falsk e-post

Så er det lurt å vite om typiske kjennetegn på falsk e-post, råder eksperten.

Authen tipser:

Det er mulig å oppgi vilkårlig e-postadresse i avsenderfeltene.

• Svindlere kan sende en e-post som for eksempel har linn@viover60.no i «Fra»-feltet. Men når svindlere gjør dette, vil de ikke kunne motta svaret offeret sender, da dette vil bli sendt til den legitime e-postadressen. Derfor forfalsker svindlerne ofte «Fra»:-feltet - for eksempel med linn@viover60.no, men legger sin ekte e-postadresse i «Svar til»:-feltet, som ofte ikke vises som standard.
• Derfor bør du alltid undersøke både «Fra:» og «Svar til:» -feltet. Om «Fra:»-feltet virker helt legitimt men «Svar til:»-feltet inneholder en helt urelatert e-post, så er det et varselsignal.
• Noen svindlere bruker enklere metoder: de kan opprette en enkel e-postkonto hos eksempelvis Hotmail eller Gmail, men oppgir kontoens navn som noe annet.For eksempel kan en svindler lage seg e-postkontoen kriminellsvindler@gmail.com, men sette kontonavnet til «Linn Merete Rognø» .
• Dette avslører du kun dersom du faktisk ser på avsenderens e-postadresse. Ofte vises bare avsenderens kontonavn, med e-post på mobilen, for eksempel. Da må du manuelt trykke for å få vist avsenderadressen og sjekke at disse faktisk matcher.
• Om e-posten utgir seg for å være fra Facebook, bør den også være sendt fra [noe]@facebook.com eller [noe]@fb.com.

Noe av informasjonen i denne saken er hentet fra Telenor.no, Finn.no og Nettvett.no.