De fleste av oss er konstant pålogget, og har gitt diverse apper tilgang til mobiltelefonens mikrofon for at de i det hele tatt skal virke. Betyr det at appene kan «høre» hva vi sier, også når de ikke er i bruk? Foto: Ulf Nygaard/NTB Scanpix
De fleste av oss er konstant pålogget, og har gitt diverse apper tilgang til mobiltelefonens mikrofon for at de i det hele tatt skal virke. Betyr det at appene kan «høre» hva vi sier, også når de ikke er i bruk? Foto: Ulf Nygaard/NTB Scanpix Vis mer

«Hadde appene på telefonen min lyttet til samtalen vår?»

Det virket som om appene på telefonen overvåket meg, men hadde jeg egentlig grunn til å være bekymra?

Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Se! Venninnen min viser fram skjermen på smarttelefonen.

Annonsen, som hadde dukket opp da hun åpnet Instagram-appen, viste en kjole fra en designer vi nettopp hadde snakket om. Et merke hun aldri hadde hørt om eller søkt opp på nett.

Det kunne bare være én årsak til kjoleannonsen: Appene på telefonen til venninna mi hadde lyttet til samtalen vår.

Jeg registrerer jevnlig at annonsene som dukker opp ikke nødvendigvis klaffer med mine interesser. I stedet passer de påfallende godt med noe jeg nettopp har hørt eller snakket om i en samtale. Som annonsen for Løvenes konge som dukket opp på Instagram kort tid etter at jeg har sett traileren på kino, eller annonsen for studier ved London School of Economics som dukket opp etter at jeg hadde hatt en telefonsamtale om høyere utdanning.

Er det farlig?

Det gjør meg ikke paranoid, jeg bruker Google og sosiale medier skamløst flere ganger om dagen. Jeg vet at jeg legger igjen digitale spor, men kan telefonen lytte til samtalene mine? Og er det i så fall noe å bekymre seg for?

- Nei, i utgangspunktet ikke, sier Torgeir Waterhouse, partner i rådgivingsselskapet Otte og tidligere direktør for internett og nye medier i IKT-Norge.

Han mener de målrettede, forsøksvis skreddersydde, annonsene som dukker opp på sosiale medier trigger følelsen av å bli sett på og overvåket.

- I mange sammenhenger får man følelsen av å bli lyttet til, men vi finner som regel en logisk forklaring, understreker han.

Verdifull informasjon

De målrettede annonsene representerer summen av hva teknologigigantene tror de vet om meg. Ut fra kjønn, alder og aktivitet på internett dannes en antagelse om hvem jeg er og hvilke interesser jeg har.

- Livsgrunnlaget til Facebook og Google handler om hvordan data om deg kan brukes til å lage målrettet reklame de kan tjene penger på, sier Waterhouse.

Men venninnen min søker mer etter biler enn kjoler på internett. Hvordan kunne plutselig denne annonsen for kjoler dukke opp i hennes Instagram-feed uten at appen hadde lyttet?

Waterhouse forklarer at det geografiske stedet jeg befinner meg på, hvem jeg er sammen med og om vi er venner på Facebook, har betydning for hvilke annonser som dukker opp når jeg åpner sosiale medier.

- Du kan få opp en annonse for elbiler hvis en person knyttet til deg på samme sted sitter og søker på det, forklarer han.

Og det er ganske riktig. Vi andre hadde søkt etter kjolene på Instagram da vi snakket om det.

Den siste tida har Waterhouse søkt etter ny brødrister på nett.

- Jeg kommer til å få opp masse annonser for brødristere nå. Systemet vet jo ikke at jeg allerede har kjøpt en, sier han.

- Systemet antar at reklamen er relevant for deg, men det er lite sannsynlig at mikrofonen står på og lytter til deg. Facebook og Instagram sier tydelig at de ikke bruker mikrofonen på telefonen til å høre på hva vi snakker om. Med tanke på regelverk for personvern ville aldri giganter som Facebook og Google ha gamblet på å lytte til deg eller meg hvis vi ikke hadde gitt samtykke til det, sier Waterhouse.

Ikke ny problemstilling

At mikrofonen i smarttelefonen potensielt kan lytte til oss er ikke en ny problemstilling.

I desember 2017 meldte The New York Times at over 200 mobilspill, ved hjelp av en programvare, brukte mikrofonen til å lytte til hva brukerne så på TV for å målrette annonser. Hvis mobilspillene kjørte i bakgrunnen uten at de var i bruk, kunne programvaren likevel lytte mens telefonen lå i lomma. Selskapet Alphonso, som står bak programvaren, har avvist at den tar opptak av samtaler mellom mennesker.

- Selv om du mest sannsynlig ikke blir lyttet til er det alltid lurt å vite hva du gir samtykke til, sier Waterhouse.

Brukes mikrofonen i telefonen er det heller ikke slik at hver minste detalj overvåkes.

- Hvis du bruker Siri (en virtuell assistent som er en del av Apples operativsystemer journ. anm.), ligger Siri og lytter hele tida, men bare etter bestemte fraser som «Hei Siri», sier Waterhouse.

«Siri» vil dermed ikke lytte etter privat informasjon, men aktiveres når du trenger hjelp til noe og sier «Hei Siri».

- Det er forskjell på å lytte til alt du sier og trigges av en frase, sier Waterhouse.

Påkoblet hele tida

Jeg husker da familien for første gang kjøpte datamaskin på 80-tallet. Et digert monster som ble plassert i kjellerstua. Alt tok lang tid. Bruken var dyr og skulle vi surfe på nett var det umulig å bruke hustelefonen. Noen lurte på om internett hadde kommet for å bli. Andre mente det hele var en døgnflue.

I dag er det en selvfølge å være påkoblet hele tida.

- Det er ingen grunn til å slutte å bruke telefon og internett, sier Waterhouse. Han sammenligner bruk av smarttelefon og apper med vår bruk av veinettet:

- Vi vet alle sammen at det skjer bilulykker. Det får oss ikke til å slutte å bruke veien, men det påvirker hvordan vi gjør det.

- Går verden framover?

- Ja, den blir kontinuerlig bedre. Men når vi tar i bruk teknologi vi ikke har brukt før, må vi ta noen nye vurderinger, sier Waterhouse. Han mener teknologi også fører til en form for dugnadsånd.

- Bruker du for eksempel Google Maps får du beskjed om hvilken vei du bør ta for å komme fram raskest. Rutene du velger er også del av datagrunnlaget. Du er også selv med på å bidra til bedre og tryggere trafikk, sier Waterhouse.

Han har også to andre, svært relevante eksempler: Nylig begynte Apple maps å sende varsler til brukere på noen flyplasser med beskjeden: «Har du nylig reist til et annet land? Bli hjemme og følg med på egen helse i 14 dager. Vedlagt en lenke til informasjon om coronaviruset».

I dag, 5. august melder Aftenposten at Helsedirektoratet har sendt nærmere 5500 SMS-meldinger til nordmenn i land med økende coronasmitte som er i ferd med å bli røde. Helsedirektoratet ber folk om å følge med og vurdere sin egen situasjon.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer