AUTOKORREKTUR: Smarttelefonen din inneholder minst ti forskjellige kunstige intelligenser. Du bruker det for eksempel når du tekster. Foto: Shutterstock
AUTOKORREKTUR: Smarttelefonen din inneholder minst ti forskjellige kunstige intelligenser. Du bruker det for eksempel når du tekster. Foto: ShutterstockVis mer

Dette er kunstig intelligens:

Du bruker kunstig intelligens hver dag

Hver gang et produkt, et søkeresultat eller en sang på mobilen blir anbefalt spesielt for deg, er det kunstig intelligens som er i sving.

(Vi.no): Du har sikkert gjort et søk på Google. Søkeresultatene tilpasses hver enkelt, og søkemotoren lærer etter hvert som den ser hva du søker mye eller lite etter.

- Kunstig intelligens er dataprogrammer eller roboter som kan tilpasse seg og gjøre oppgaven sin bedre gjennom læring, forklarer Jim Tørresen, professor ved Institutt for informatikk på Universitetet i Oslo.

Måten læringen skjer på er ofte inspirert av hvordan mennesker lærer, sier Tørresen.

- Når vi bruker slike systemer, vil vi oppleve at de gradvis endrer oppførsel framfor å oppføre seg likt hver gang.

STEMMESTYRING: Smarttelefonen din inneholder kunstig intelligens. For eksempel funksjonen hvor du kan stemmestyre den. Foto: Shutterstock
STEMMESTYRING: Smarttelefonen din inneholder kunstig intelligens. For eksempel funksjonen hvor du kan stemmestyre den. Foto: Shutterstock Vis mer

Definisjonen på kunstig intelligens er flytende. Noen har «lavere terskel» for hvor komplisert maskinen må være for å kunne kalles intelligent.

- Den må, på en eller annen måte, gjenkjenne noe. Den kan ikke være basert på for eksempel sensorer som registrerer bevegelse som en svingdør, forklarer Asbjørn Danielsen, førstelektor og doktorgradskandidat ved Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingeniørfag ved Universitetet i Tromsø.

Hvis svingdøren hadde kjent igjen bestemte personer og kun åpnet seg for dem, hadde det vært kunstig intelligens i Danielsens øyne.

Les også: Slik gikk det med Norges første realitydeltakere

Kunstig intelligens har vært her siden 1956

«Kravene» til hva som kan kalles kunstig intelligens er i konstant endring, og det var lavere før.

- Om du hadde spurt noen om kunstig intelligens for 30 år siden, ville de sannsynligvis svart at det er et analyse- eller ekspertsystem, sier Danielsen.

Fagområdet kunstig intelligens har eksistert lenge allerede.

- Det begynte rundt 40- eller 50-tallet på MIT (Massachusets Institute of Technology, journ.anm.). De hadde som mål å lage en datamaskin som var like intelligent som et menneske, forteller Keith Downing, professor ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU.

Fagområdet kunstig intelligens startet for over 60 år siden, på MIT i USA. Foto: Shutterstock
Fagområdet kunstig intelligens startet for over 60 år siden, på MIT i USA. Foto: Shutterstock Vis mer

Forskerne trodde de kunne utvikle en maskin som var like fornuftig som et menneske, fordi maskiner allerede enkelt kunne gjøre kompliserte utregninger.

- Men så viste det seg at mange ting som vi mennesker gjør, kan være vanskelig for en maskin. For eksempel å gå, sier Downing.

Han sier at dagens teknologi er blitt bedre og mer lik menneskelig intelligens, fordi vi har funnet ut at vår intelligens er basert på mønstergjenkjenning.

- Slik kan en sjakkrobot bli bedre på sjakk enn mennesker, forklarer Downing.

Det er bare at mennesker kan gjøre så mye mer.

En robot som slår alle verdens spillere i sjakk, vil fortsatt bare spille sjakk.

Les også: Bestem hva som dukker opp og ikke i Facebook-feeden din

Kampreferater skrevet av «robot»

Kunstig intelligens er allerede daglig i bruk av folk flest. En smarttelefon kan for eksempel inneholde mer enn ti kunstige intelligenser.

- Når vi begynner å skrive meldinger blir det foreslått ord. Forslagene blir bedre etter hvert som telefonen har lært hvilke ord vi bruker oftest, forklarer Tørresen.

Til og med referater fra fotballkamper i nyhetene kan være skrevet med kunstig intelligens.

Nyhetsbyrået NTB har i samarbeid med et eksternt firma utviklet en algoritme som skriver referater fra fotballkamper.

- Det er nok en mild overdrivelse å si at våre kampreferater skrives av kunstig intelligens, men det er laget en algoritme som med utgangspunkt i de faktiske detaljene fra kampen, og en rekke forhåndsdefinerte setninger, klarer å lage et fint referat, forteller Geir Terje Ruud, utviklingsdirektør i NTB.

Les også: Dette må du se etter når du kjøper brukt bobil

Selvkjørende biler

Selvkjørende biler er et annet eksempel på kunstig intelligens som blir mer og mer vanlig. Både selvkjørende biler og busser er allerede i bruk flere steder.

- Det er ikke noe problem å gjennomføre teknologisk. Det er avgjørelsene rundt bilene som gjør at det tar tid å innføre, sier Simen Sørbøe Solbakken, stipendiat ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

En diskusjon som må tas, er for eksempel hvor ansvaret ligger dersom det skulle skje en bilulykke. Et annet verdispørsmål er hva som skjer med jobbene til yrkessjåfører.

Hva som selvkjørende biler kunne kommunisere og dermed utnytte alle luker mest mulig effektivt? Da hadde ikke ettermiddagsrushet hatt like lange køer. Foto: Shutterstock
Hva som selvkjørende biler kunne kommunisere og dermed utnytte alle luker mest mulig effektivt? Da hadde ikke ettermiddagsrushet hatt like lange køer. Foto: Shutterstock Vis mer

Les også: Derfor føler du deg yngre enn du er

Oppfordrer til sunn skepsis

Både Solbakken og Danielsen oppfordrer til en sunn skepsis til all teknologi.

- Det største problemet med kunstig intelligens er at folk tar det i bruk helt ukritisk. Vi flytter ansvaret over på maskiner, og endrer måten vi tenker og resonnerer på. At vi googler noe med en gang vi lurer på noe er bare ett eksempel, sier Danielsen.

Solbakken er enig og mener man må ta en vurdering om hva som er rett for en selv.

- Som med alt annet kan også kunstig intelligens misbrukes, sier han.

Downing mener kunstig intelligens i verste fall kan gå utover brukernes intelligens.

- Man kan for eksempel bli dårligere på å navigere på egen hånd, fordi man bare slavisk følger pilen på mobilskjermen, sier han.

Ingen av ekspertene er bekymret for at maskiner skal ta over verden. Foto: Shutterstock
Ingen av ekspertene er bekymret for at maskiner skal ta over verden. Foto: Shutterstock Vis mer

Han tror kunstig intelligens må inkludere mennesker i oppgavene i større grad, for å unngå at vi aldri må gjøre noe selv lenger.

Det er likevel ingen av ekspertene som mener det er grunn til å frykte et skrekkscenario - hvor maskinene blir smartere enn mennesker og tar over verden, som i en science-fiction film.

- Det er litt bekymringsverdig at private aktører utvikler sin egen kunstige intelligens. Vi har ikke kontroll på hva som finnes og det er nok ikke alle som er laget med intensjoner om å være bra for mennesker. Mange vil heller maksimere profitt for eksempel, sier Downing.

Gå til Vi.no-forsiden