Meld deg på nyhetsbrevet vårt du også!
(Vi.no): Har du lagt merke til annonser fra nettbutikker du akkurat har vært inne på?
Disse kalles programmatiske annonser og blir rettet mot akkurat deg, basert på dine brukerdata.
De dukker opp i sosiale medier eller i nettaviser du leser.
Les også: Du bruker kunstig intelligens hver dag
Derfor kan en annonse «forfølge» deg
Informasjon om din nettbruk blir lagt ut for salg på en såkalt annonsebørs, og legges ut av de som står bak nettsiden du er inne på.
Forskjellige annonsører byr om å få vise sin annonse, og den som byr høyest får vise sin annonse.
- Det kjøpes ikke lenger grupper av brukere, men én og én bruker. Det fører til svært målrettet markedsføring, forklarer Atle Årnes, fagdirektør for teknologi i Datatilsynet.
- De finnes typisk i alle nettavisene, der det ofte er satt av egne områder til denne typen annonser. De som er lettest å se ligger ofte som en ramme rundt artiklene, forklarer han videre.
- På nettsider blir det holdt av en ledig plass for annonser, men det bestemmes ikke hvilke annonser som skal vises før siden lastes inn av en bruker, sier juridisk seniorrådgiver i Forbrukertilsynet, Helge Blyberg.
Les også: Slik sjekker du om nettbutikken er seriøs
Du har selv samtykket
De persontilpassede annonsene kan «følge etter deg» til diverse nettsteder som opererer med programmatiske annonser.
«Men jeg har ikke samtykket til dette,» tenker du kanskje?
Jo, det har du sannsynligvis.
Ifølge Årnes i Datatilsynet er det når vi aksepterer såkalte cookies at vi sier ja til at brukerinformasjonen vår deles med annonsører.
Les også: Slik får du mobilen til å leve lenger
Problematisk
Forbrukerrådet mener annonsene manipulerer oss på vårt mest sårbare:
- Vi har ikke kontroll over hva som samles inn om oss og hvordan informasjonen benyttes. Dette gjør at vi kan manipuleres når vi er på vårt mest sårbare, eller på andre vis diskrimineres eller ekskluderes, sier Gro Mette Moen, fungerende fagdirektør for digitale tjenester i Forbrukerrådet.
Årnes i Datatilsynet er enig.
- Det er spesielt utfordrende med tanke på personvernet fordi det er tredjeparter inne i bildet som samler inn informasjon på kryss av nettsteder. De kan følge deg fra nettsted til nettsted og skaffe et meget detaljert bilde av deg, sier han.
Annonsene som følger din brukerinformasjon kan være skremmende nøyaktig. Men av og til bommer den.
For eksempel når du får annonse for et produkt man allerede har bestilt:
- Det er trolig fordi markedsføreren ikke har tilgang på transaksjonsdata som sier om du faktisk gjennomførte et kjøp. Med andre ord vet markedsførerne at du har sett på produktet, men ikke at du kjøpte det, forklarer Moen i Forbrukerrådet.
Les også: Unngå søppelpost i innboksen
Relevant reklame
Det finnes også et par lyspunkter ved denne type annonser, mener ekspertene.
- Det finansierer for eksempel nettavisers redaksjonelle arbeid. Man tjener mer på dem, siden de i større grad er direkte målrettet mot deg, sier Årnes i Datatilsynet.
Det er ikke sikkert avisene hadde vært like billige, eller hatt like mye åpent innhold hvis de ikke hadde tjent nok på annonser.
- Bransjen hevder også at dette er positivt for forbruker som slipper irrelevant reklame, forteller Moen i Forbrukerrådet.
Les også: Derfor er NAVs pensjonskalkulator mest riktig
Slik kan du unngå annonsene
Det er ikke enkelt å komme unna annonser, særlig i nettavisene fordi det er det som er deres inntektskilde.
- Men man kan benytte seg av noen verktøy for å begrense hvilke data som annonsene baseres på, og i hvilken grad de kan målrettes. Det handler om å være bevisst på hvilke data man deler i første omgang, når man blir bedt om å akseptere cookies. Men man kan også for eksempel slette cookies i nettleseren, forteller Blyberg i Forbrukertilsynet.
Les også: Ta med strømmen på tur
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.