Falske nyheter og sensasjonsartede oppslag om for eksempel «supergeniale forbrukertips» eller «fantastiske historier fra virkeligheten» er ikke noe nytt på internett.
Helt fra 90-tallet har ildsjeler jobbet med å hjelpe oss å skille fakta fra fiksjon, blant annet har nettsiden Snopes.com gjort en god jobb med å avsløre saker som falske, lenge før uttrykket fake news ble en del av samfunnsdebatten.
Men hvordan kan du vite om du sprer rykter eller sannheter, da? Og er det så farlig?
Skaper distanse mellom folk
Mina Karlsen er sosiale medier-ansvarlig og faktasjekker i Faktisk.no, en norsk nettside som ligner litt på Snopes, men som i stedet for å ta for seg artikler etterforsker ektheten bak ulike fakta som spres på nettet.
- Jeg går ikke glipp av noe uten internett
– Vi faktasjekker påstander, og ikke saker. På nettsidene våre har vi en liste med kriterier som vi tar utgangspunkt i, når vi vurderer om vi skal faktasjekke en påstand eller ikke.
Selv om faktisk.no ikke faktasjekker hele saker, kan en faktasjekkgjennomgang likevel brukes til å forklare hvorfor andre elementer i en sak stemmer eller ikke stemmer, og hva du bør tenke over som leser. For det er ikke likegyldig om en sak er ekte eller ikke.
– En konsekvens av å spre falske fakta kan være økt polarisering og økt avstand mellom personer eller grupper. Dersom de uriktige påstandene som spres er ærekrenkende eller kan defineres som hets, kan det selvsagt også få rettslige konsekvenser.
Facebook kan gjøre hukommelsen skarpere
Du merker kanskje at du synes det er vanskelig når familiemedlemmer eller venner deler saker eller fakta som (for deg) åpenbart er falske eller som tenderer til å være propaganda for alt fra f.eks. veganisme til høyreekstremisme.
– Er det det du mener med økt avstand mellom personer?
– Det kan være et eksempel på økt avstand, ja.
Godt voksne og eldre er verst
Petter Bae Brantzæg i SINTEF har forsket på falske nyheter-fenomenet i en årrekke. Han sier at godt voksne og eldre er verst på ukritisk deling.
– Vi har i tidligere studier funnet at eldre i alderen 50–65 er dårligere på å forstå dynamikken i sosiale medier.
Han tror det påvirker dømmekraften når det kommer til hva denne gruppen deler av innhold på nett. Men også de som er litt yngre har dårlige rutiner for å sjekke ekthet, mener han.
– Samlet sett er det flest i alderen 36 -55 år som ser nyhetsartikler og nyhetsinnslag på nettet som de tror er funnet på. Altså at de ser det på Facebook, om man tolker andre svar i samme undersøkelse. Det kan jo bety at denne aldersgruppen er i nettverk som oftere spyr ut sensasjonelle ting, sier Brandtzæg, som gjennom forskningsprosjektet Reveal har vært med å utvikle et automatiske verktøy som skal hjelpe journalister til å raskt verifisere hvorvidt bilder, tekster og video i sosiale medier er troverdige kilder.
Tegnene på at noe er falsk
For å trene opp skeptikeren i deg, kan du legge merke til sjargong, ordlyd, bilder og lignende som avslører at saken er falsk.
– Her er det verdt å merke seg at det er forskjell på for eksempel en slurvefeil eller misforståelse fra en journalist, og en artikkel eller en påstand som bevisst er skrevet for å villede eller feilinformere, sier Mina Karlsen i Faktisk.no.
– Av og til kan det være krevende å avsløre desinformasjon, fordi det som blir skrevet eller uttalt ligger tett opp mot virkeligheten, eller tar utgangspunkt i noe som stemmer. Ofte kan det være lurt å ta en ekstra titt på URL-en til nettstedet, se om det som står er kildebelagt og lenket opp, se om andre har skrevet om det samme, eller om andre har omtalt det på en annen måte. Så er det jo alltid lurt å stille seg spørsmål om dette virkelig kan stemme.
Før valget i fjor kjørte nettstedet en kampanje sammen med Medietilsynet og Facebook, med ti tips til hvordan vi kan avsløre falske nyheter.
