SPRER DU FALSKE RYKTER PÅ NETTET? Det kan bidra til å skyve folk unna deg, i stedet for å knytte nærmere bånd. Foto: Scanpix
SPRER DU FALSKE RYKTER PÅ NETTET? Det kan bidra til å skyve folk unna deg, i stedet for å knytte nærmere bånd. Foto: Scanpix Vis mer

Avslør falske nyheter på Facebook

10 råd: Slik unngår du å la deg lure på nettet

Godt voksne er dårligere på å forstå dynamikken i sosiale medier. Slik unngår du å bli lurt.

Publisert

Falske nyheter og sensasjonsartede oppslag om for eksempel «supergeniale forbrukertips» eller «fantastiske historier fra virkeligheten» er ikke noe nytt på internett.

Helt fra 90-tallet har ildsjeler jobbet med å hjelpe oss å skille fakta fra fiksjon, blant annet har nettsiden Snopes.com gjort en god jobb med å avsløre saker som falske, lenge før uttrykket fake news ble en del av samfunnsdebatten.

MINA KARLSEN: Sosiale medier-ansvarlig og faktasjekker i Faktisk.no. Foto: Lars Eivind Bones, Dagbladet
MINA KARLSEN: Sosiale medier-ansvarlig og faktasjekker i Faktisk.no. Foto: Lars Eivind Bones, Dagbladet Vis mer

Men hvordan kan du vite om du sprer rykter eller sannheter, da? Og er det så farlig?

Skaper distanse mellom folk

Mina Karlsen er sosiale medier-ansvarlig og faktasjekker i Faktisk.no, en norsk nettside som ligner litt på Snopes, men som i stedet for å ta for seg artikler etterforsker ektheten bak ulike fakta som spres på nettet.

– Vi faktasjekker påstander, og ikke saker. På nettsidene våre har vi en liste med kriterier som vi tar utgangspunkt i, når vi vurderer om vi skal faktasjekke en påstand eller ikke.

Selv om faktisk.no ikke faktasjekker hele saker, kan en faktasjekkgjennomgang likevel brukes til å forklare hvorfor andre elementer i en sak stemmer eller ikke stemmer, og hva du bør tenke over som leser. For det er ikke likegyldig om en sak er ekte eller ikke.

– En konsekvens av å spre falske fakta kan være økt polarisering og økt avstand mellom personer eller grupper. Dersom de uriktige påstandene som spres er ærekrenkende eller kan defineres som hets, kan det selvsagt også få rettslige konsekvenser.

Du merker kanskje at du synes det er vanskelig når familiemedlemmer eller venner deler saker eller fakta som (for deg) åpenbart er falske eller som tenderer til å være propaganda for alt fra f.eks. veganisme til høyreekstremisme.

– Er det det du mener med økt avstand mellom personer?

– Det kan være et eksempel på økt avstand, ja.

10 tips mot falske nyheter

  1. VÆR SKEPTISK TIL OVERSKRIFTER: Falske nyhetssaker har ofte fengende overskrifter med bare store bokstaver og utropstegn. Hvis overskriften har sjokkerende påstander som virker for utrolige til å være sanne, er de sannsynligvis det.
  2. SE NØYE PÅ URL-ADRESSEN: En forfalsket eller kopiert URL-adresse kan være et faresignal om falske nyheter. Mange nettsteder som produserer falske nyheter, imiterer autentiske nyhetskilder ved å gjøre små endringer i URL-adressen. Du kan gå til nettstedet og sammmenligne URL-adressen med etablerte kilder.
  3. UNDERSØK KILDEN: Forsikre deg om at nyheten er skrevet av en kilde du stoler på, og som har rykte på seg for å være korrekt. Hvis nyheten kommer fra en ukjent organisasjon, kan du sjekke Om-delen for å finne ut mer.
  4. SE OPP FOR UVANLIG FORMATERING: Mange nettsteder som produserer falske nyheter, har stavefeil eller klønete layout. Hvis du ser disse faresignalene, bør du være skeptisk til det du leser.
  5. VURDER BILDENE: Falske nyheter bruker ofte manipulerte bilder eller videoer. Noen ganger kan bildet være ekte, men tatt ut av sammenhengen. Du kan søke på bildet for å sjekke hvor det kommer fra.
  6. KONTROLLER DATOENE: Falske nyheter kan inneholde tidslinjer som ikke gir mening, eller hendelsesdatoer som har blitt endret.
  7. SJEKK BEVISENE: Sjekk skribentens kilder for å bekrefte at de er korrekte. Hvis nyheten mangler bevis eller setter sin lit til ikke navngitte eksperter, kan det vitne om en falsk nyhet.
  8. SE PÅ ANDRE RAPPORTER: Hvis det er ingen andre nyhetskilder som rapporterer noe om nyheten, kan det tyde på at den er falsk. Hvis nyheten rapporteres av flere kilder du stoler på, er det mer sannsynlig at den er sann.
  9. ER NYHETEN EN SPØK? Noen ganger kan det være vanskelig å skille mellom falske nyheter og humor eller satire. Sjekk om kilden er kjent for å lage parodier, og om detaljene og stilen til nyheten tyder på at den bare er ment som en spøk.
  10. NOEN NYHETER ER FALSKE MED VILJE: Vær kritisk til nyhetene du leser, og del bare nyheter som du vet er troverdige.

Kilde: Medietilsynet

Godt voksne og eldre er verst

Petter Bae Brantzæg i SINTEF har forsket på falske nyheter-fenomenet i en årrekke. Han sier at godt voksne og eldre er verst på ukritisk deling.

Deling av falske nyheter og egen evne til å oppdage dem

Tall fra Medietilsynets undersøkelse om falske nyheter 2017

  • 23 prosent av befolkningen en eller flere ganger har delt en nyhet som de senere fant ut var falsk.
  • 15 prosent har en eller flere ganger delt en nyhet som de visste eller mistenkte var usann.
  • På spørsmål om hvor du oftest ser usann informasjon presentert som nyheter, oppgir 62 prosent Facebook som kilde. Tradisjonelle medier oppgis med 21 prosent. Deretter følger søkemotorer med 15 prosent, Youtube med 14 prosent og alternative nyhetsnettsteder med 12 prosent.

Les mer hos Medietilsynet

– Vi har i tidligere studier funnet at eldre i alderen 50–65 er dårligere på å forstå dynamikken i sosiale medier.

Han tror det påvirker dømmekraften når det kommer til hva denne gruppen deler av innhold på nett. Men også de som er litt yngre har dårlige rutiner for å sjekke ekthet, mener han.

– Samlet sett er det flest i alderen 36 -55 år som ser nyhetsartikler og nyhetsinnslag på nettet som de tror er funnet på. Altså at de ser det på Facebook, om man tolker andre svar i samme undersøkelse. Det kan jo bety at denne aldersgruppen er i nettverk som oftere spyr ut sensasjonelle ting, sier Brandtzæg, som gjennom forskningsprosjektet Reveal har vært med å utvikle et automatiske verktøy som skal hjelpe journalister til å raskt verifisere hvorvidt bilder, tekster og video i sosiale medier er troverdige kilder.

ELDRE MER GODTROENDE? Svarene i Medietilsynets undersøkelse kan indikere at eldre er mer tilbøyelige til å tro på falske nyheter og fakta som spres på sosiale medier. Foto / tabell: Medietilsynet
ELDRE MER GODTROENDE? Svarene i Medietilsynets undersøkelse kan indikere at eldre er mer tilbøyelige til å tro på falske nyheter og fakta som spres på sosiale medier. Foto / tabell: Medietilsynet Vis mer

Tegnene på at noe er falsk

For å trene opp skeptikeren i deg, kan du legge merke til sjargong, ordlyd, bilder og lignende som avslører at saken er falsk.

faktisk.no

Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge.

Faktisk.no skal også avdekke og forhindre spredningen av oppdiktede meldinger som utgir seg for å være ekte nyheter.

Faktisk.no har sluttet seg til det internasjonale faktasjekknettverket (IFCN) og er verifiserte signatarer av deres faktasjekk-plakat «Fact checkers code of principles».

Kilde

– Her er det verdt å merke seg at det er forskjell på for eksempel en slurvefeil eller misforståelse fra en journalist, og en artikkel eller en påstand som bevisst er skrevet for å villede eller feilinformere, sier Mina Karlsen i Faktisk.no.

– Av og til kan det være krevende å avsløre desinformasjon, fordi det som blir skrevet eller uttalt ligger tett opp mot virkeligheten, eller tar utgangspunkt i noe som stemmer. Ofte kan det være lurt å ta en ekstra titt på URL-en til nettstedet, se om det som står er kildebelagt og lenket opp, se om andre har skrevet om det samme, eller om andre har omtalt det på en annen måte. Så er det jo alltid lurt å stille seg spørsmål om dette virkelig kan stemme.

Før valget i fjor kjørte nettstedet en kampanje sammen med Medietilsynet og Facebook, med ti tips til hvordan vi kan avsløre falske nyheter.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.