SYDEN PÅ GOL: Flere av de populære høyfjellshotellene hadde svømmebasseng, som her på Storefjell hotell, der disse damene i bikini og badedrakter «soler» seg innendørs ved bassengkanten i 1971. Foto: Nasjonalbiblioteket
SYDEN PÅ GOL: Flere av de populære høyfjellshotellene hadde svømmebasseng, som her på Storefjell hotell, der disse damene i bikini og badedrakter «soler» seg innendørs ved bassengkanten i 1971. Foto: NasjonalbiblioteketVis mer

Norske høyfjellshoteller

På 70-tallet var dette en av de mest trendy måtene å feriere på

Ferie på norske høyfjellshoteller hadde sin storhetstid fra 50- til 70-tallet. Se bildene her.

(Vi.no): Den overdådige buffeten, kos i peisestua, lek og moro i bassenget, dans i salen, og skiturer i kritthvitt landskap.

Du er kanskje en av dem som allerede ser bildene for deg?

- Min første ferie høyfjellshotell var på Lande hotell i 1954, rett nord for Lillehammer. Det kostet 40 kroner døgnet, mimrer Olaf Vangstein.

Han driver selskapet Norsk hotellrådgivning og har selv jobbet på Sanderstølen høyfjellshotell i 13 år, blant annet som administrerende direktør.

Les mer: Slik gikk det med Norges første realitydeltakere

KOSELIG MED PEIS: Fra peisestua på Hovden hotell i 1967. Foto: Nasjonalbiblioteket
KOSELIG MED PEIS: Fra peisestua på Hovden hotell i 1967. Foto: Nasjonalbiblioteket Vis mer

- Da jeg kom dit i 1973, hadde høyfjellshotelltrenden allerede vart i mange år. Det begynte egentlig rett etter krigen, da folk begynte å få bedre råd, forteller han.

- Folk sa ofte «jeg kommer tilbake neste år, og da vil jeg ha samme rom».

FUNKIS: Sanderstølen høyfjellshotell på Golsfjellet ble bygget på 60-tallet. Her koser folk seg i utendørsbassenget. Foto: Nasjonalbiblioteket
FUNKIS: Sanderstølen høyfjellshotell på Golsfjellet ble bygget på 60-tallet. Her koser folk seg i utendørsbassenget. Foto: Nasjonalbiblioteket Vis mer

Før «hytteboomen» kom i gang for fullt, var det svært populært å feriere på hotell i den norske fjellheimen.

Og det var stil knyttet til reisene. På kvelden var det på med dressen, og smoking i påsken og til jul. En tradisjon som fortsatte helt frem mot slutten av 70-tallet.

Les også: Carsten O. Fives tips: Få bedre råd som pensjonist

BARKOS: Mange av de reisende på 70-tallet hadde god råd, og la igjen en del i baren. Foto: Nasjonalbiblioteket
BARKOS: Mange av de reisende på 70-tallet hadde god råd, og la igjen en del i baren. Foto: Nasjonalbiblioteket Vis mer

Utover kvelden satt man gjerne i baren. De ferierende la igjen mye penger i drikke til middagen, og i baren etterpå, forteller Vangstein.

Slutten av 70-tallet markerte en slags topp for høyfjellshotellferiene.

Da begynte ting å skje.

FINSTASEN: På kvelden var det vanlig å ta på seg dressen. Bildet er tatt i baren på Hovden hotell i 1967. Foto: Nasjonalbiblioteket
FINSTASEN: På kvelden var det vanlig å ta på seg dressen. Bildet er tatt i baren på Hovden hotell i 1967. Foto: Nasjonalbiblioteket Vis mer
STOREFJELL: Snø er det nok av for denne familien på skitur utenfor Storefjell i 1969. Foto: Nasjonalbiblioteket
STOREFJELL: Snø er det nok av for denne familien på skitur utenfor Storefjell i 1969. Foto: Nasjonalbiblioteket Vis mer

- På 80-tallet begynte man å merke nedgangen. Det ble bygget flere hytter og leilighetsbygg. De som ferierte på høyfjellshotell på 70-tallet hadde ofte veldig god råd, og man merket godt når de begynte å kjøpe hytter, forteller Vangstein.

Les også: Slik leier du ut skattefritt

PÅSKESOL: Folk nyter sola i solveggen på Beitostølen hotell i 1966. Foto: Arnulf Husmo
PÅSKESOL: Folk nyter sola i solveggen på Beitostølen hotell i 1966. Foto: Arnulf Husmo Vis mer
BUFFET: Her er et tradisjonelt lunsjbord på Storefjell hotell i 1971. Foto: Nasjonalbiblioteket
BUFFET: Her er et tradisjonelt lunsjbord på Storefjell hotell i 1971. Foto: Nasjonalbiblioteket Vis mer

I stedet for å bo på hotellet en hel uke, begynte folk å komme onsdag, torsdag, og også fredag.

Men hvordan står det til med norske høyfjellshoteller i dag?

SOL UTE: Fra Gaustablikk hotell i Telemark i 1961, med kjente Gaustatoppen i bakgrunnen. Foto: Nasjonalbiblioteket
SOL UTE: Fra Gaustablikk hotell i Telemark i 1961, med kjente Gaustatoppen i bakgrunnen. Foto: Nasjonalbiblioteket Vis mer

For 5-6 år siden var det krise, forteller Vangstein.

Sanderstølen hotell gikk, i likhet med flere andre høyfjellshoteller, konkurs i 2010. I Oppland var det i 131 hoteller i 2010. I år er det 84.

- Det har vært en drastisk nedgang i antall hoteller i «høyfjellshotellfylkene» Oppland, Hedmark, Buskerud og delvis Telemark, fra 2010 og til i år.

Les også: Slik unngår du tyveri i sikkerhetskontrollen

FINSE: Flagget vaier i vinder på en blå himmel over Finse hotell i 1964. Foto: Nasjonalbiblioteket
FINSE: Flagget vaier i vinder på en blå himmel over Finse hotell i 1964. Foto: Nasjonalbiblioteket Vis mer
MER DANS: To par danser foran den lille scenen med band på populære Tyin høyfjellshotell i Valdres i 1965. Foto: Jac Brun / Nasjonalbiblioteket
MER DANS: To par danser foran den lille scenen med band på populære Tyin høyfjellshotell i Valdres i 1965. Foto: Jac Brun / Nasjonalbiblioteket Vis mer

Men trenden er i ferd med å snu.

Ifølge NHO Reiselivs siste gallup om høstreiser, er fjellet, sammen med storby, det mest populære blant nordmenn som ferierer i Norge.

Tre av ti nordmenn som drar på høsttur i eget land, oppgir at de skal bo på hotell i forbindelse med høstturen.

DANS I MIDDAGSSALEN: Dressen er på og det danses i salen på Storefjell i 1968. Foto: Nasjonalbiblioteket
DANS I MIDDAGSSALEN: Dressen er på og det danses i salen på Storefjell i 1968. Foto: Nasjonalbiblioteket Vis mer
TRIMROM: Man kunne også trimme inne på flere av hotellene. Disse to damene er fotografert på trimrommet på Skeikampen hotell i 1968. Foto: Jac Brun / Nasjonalbiblioteket
TRIMROM: Man kunne også trimme inne på flere av hotellene. Disse to damene er fotografert på trimrommet på Skeikampen hotell i 1968. Foto: Jac Brun / Nasjonalbiblioteket Vis mer

Hoteller på populære destinasjoner, som Geilo eller Trysil, gjør det bedre enn de som ligger mer isolert.

- Et unntak er Storefjell. De gjør det veldig bra. Det er i hovedsak de små bedriftene som blir borte og de større som klarer seg, avslutter Vangstein.

Gå til Vi.no-forsiden