Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Det er et sikkert høsttegn: Når løvet rødmer her hjemme, pakker Torill og Hans Loh bilen full og setter snuten sørover. Seks måneder av året bor de i leiligheten sin en mil sør for Torrevieja i Spania. De spiller golf, møter venner og går turer langs stranden. Mens snøen laver ned her hjemme, bader Hans i fjorten graders sjø. Torill venter helst til badevannet bikker tjue lunkne grader. For dem er dette selve livet: En mulighet for behagelig temperatur året rundt.

Torill er født og oppvokst i Oslo og er norsk statsborger, Hans er svensk. Det er over 40 år siden Torill flyttet til Sverige, og 27 år siden hun ble sammen med Hasse som hun kaller ektemannen. Da pandemien traff, hadde de allerede reist fra Spania til hjembyen Halmstad blant annet fordi Torill går til jevnlige kontroller med en lungekreft som holdes i sjakk med medisiner. Planen var å være hjemme i tre uker, men så endret verden seg og de var coronafast i Sverige.

I september var det nok. De pakket bilen og reiste sørover før trekkfuglene.

Dette huset har vært okkupert i ett år

30 skandinaver i golfklubben

Er det sosialt akseptabelt å reise utenlands under en pandemi?

- Det er dels et filosofisk spørsmål, dels et medisinsk og forsikringsmessig, mener Torill.

- Den store forskjellen for oss, er at svenske myndigheter ikke fraråder befolkningen å reise utenlands. Siden vi er bosatt i Sverige, handler vi ikke i strid med noen råd. Forsikringen vår gjelder som vanlig, og det er vi helt klart avhengig av i vår alder.

Torill anslår at de er rundt 30 skandinaviske «trekkfugler» i deres nærområde nå, langt flere i selve Torrevieja. De fleste er svenske, mange av dem kom ned etter jul. De møttes på golfbanen og kafé - med god avstand og iført munnbind - inntil for et par uker siden da spanske kaféer og golfbaner ble stengt som følge av økt smitte i nabobyen Alicante.

– Sårt at de går glipp av store øyeblikk i barnas liv

- Det er ikke så mange nordmenn her nå. Jeg tror de blir mer uglesett om de drar. Men jeg føler ikke at våre norske venner som sitter hjemme kritiserer oss for å være her, de er mest misunnelige for at vi kan. Selv venter de på vaksinen, så snart de er ferdig vaksinert vil de komme sørover de og, forteller Torill.

Hun angrer ikke på at de dro.

- Tryggere i Spania

- Mange spurte oss på forhånd: Gud, våger dere å reise nå? Men vi føler oss tryggere i Spania enn vi gjorde i Sverige, innrømmer hun.

- Jeg er ikke redd, men jeg er veldig forsiktig. Her bruker vi munnbind hele tiden og alle holder god avstand på stranden og i butikken, minst to-tre meter. Folk her er så disiplinerte og skygger unna, på restaurant er det god avstand mellom bordene. I Sverige var det som om livet fortsatte som før corona fantes. Veldig få bruker munnbind, det virker som det er blitt en politisk greie. Det synes jo på dødstallene også.

- En solid felle for de som ikke tenker over det

Vi Pluss

Torill og Hans mener selv at de har tatt alle forholdsregler. De reiste ikke med fly, men kjørte egen bil hele veien fra Halmstad til Alicante. Underveis spiste de mat de hadde med seg i et lite bilkjøleskap, så de ikke skulle trenge å stoppe på kafeer nedover i Europa. Hvis en av dem utvikler det minste symptom, er planen å sette seg i bilen med det samme. De kan være hjemme i løpet av 34 timer om de kjører effektivt.

De savner ingenting som de hadde hatt tilgang på om de holdt seg hjemme. Kontakten med barn og barnebarn har stort sett foregått på telefon og Facetime siden mars i fjor, uavhengig av om de har vært i Sverige eller Spania.

Gi bort hytta? Timingen kan være veldig riktig nå

Vi Pluss

Lys i tunnelen

- Herregud, livet leker! Vi har det så mye bedre her nede, selv med restriksjoner. Vi har ingen garantier for hvor lang tid vi har igjen, jeg er 74 år og har lungekreft. Skal jeg sitte inne og være redd for smitte som kanskje kommer, eller skal jeg leve her som jeg har det så godt, og være så forsiktig som jeg kan? Å sitte hjemme og være ensom i sine siste år, det er tragisk det!

Snart bærer turen nordover igjen. Torill skal på en kreftkontroll og få påfyll av noen tabletter som gjør at hun lever godt med sykdommen. I tillegg har hun fått beskjed om at hun er blant de heldige som snart får vaksine.

Under normale omstendigheter ville hun ha benyttet anledningen til å besøke familie og venner i Norge. I stedet bærer det tilbake til Torrevieja så snart andre vaksinedose er satt.

- Det vanskeligste med pandemien, er for meg at jeg ikke kan reise til Norge. Som norsk statsborger kunne jeg ha reist inn i landet og tatt innreisekarantene, men det måtte ha vært uten min mann, forteller hun.

- Jeg er bare takknemlig for at vi kan være der vi har det best. Og så snart alle er vaksinert, gjelder det nok også våre norske venner her nede. Det finnes lys i enden av tunnelen!