Symptomer på tarmkreft

Over 4000 nordmenn rammes av tarmkreft hvert år

Tar man symptomene på alvor og oppsøker lege tidlig, er prognosene svært gode. Da gjelder det å ikke bagatellisere de vanligste symptomene, påpeker onkolog ved St. Olavs Hospital, Eva Hofsli.

SYMPTOMER PÅ TARMKREFT: Opplever du symptomer som kan tyde på at noe er galt bør du ta disse på alvor. Foto: NTB
SYMPTOMER PÅ TARMKREFT: Opplever du symptomer som kan tyde på at noe er galt bør du ta disse på alvor. Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I overkant av 4000 nordmenn blir hvert år rammet av tarmkreft. I dag er dette vår nest hyppigste kreftform – bare prostatakreft har flere tilfeller.

Selv om tarmkreft i hovedsak rammer de som er over 70 år, men stadig flere yngre rammes av kreftformen.

Tar man symptomene på alvor og oppsøker lege tidlig, er prognosene gode. Men fortsatt er det mange som kvier seg for å snakke om plager knyttet til tarm - som kan gjøre at sykdommen oppdages senere enn nødvendig.

Dette gir økt risiko

Mange av dem som blir rammet er kvinner, og norske kvinner ligger nå i verdenstoppen når det gjelder denne diagnosen. For noen kan årsaken være arv, men tarmkreft er også en av kreftformene som viser klarest sammenheng med livsstil. Både kosthold, fedme og fysisk inaktivitet er viktige faktorer som spiller inn, og som trolig kan påvirke sykdommen. Ved å spise mindre rødt prosessert kjøtt, gå ned i vekt og øke den fysiske aktiviteten kan kanskje 1/3 av tilfellene unngås.

Men hva som er årsaken til de andre tilfellene, og hvorfor akkurat nordmenn er så utsatt, vet forskerne foreløpig for lite om.

- Dessverre vet vi fortsatt ikke hvorfor vi har så høy forekomst av tarmkreft i Norge. Man skulle tro at de nordiske landene var sammenlignbare, men vi ligger altså høyere i forekomst enn våre naboer, sier onkolog Eva Hofsli ved St. Olavs hospital til Vi.no. Hun sitter også i den nasjonale faggruppa for kreft i fordøyelsessystemet (NGICG).

Kvier seg for å gå til legen

Symptomene på tarmkreft kan lett bortforklares eller bagatelliseres. Derfor er det dessverre en del som oppdager kreften sent.

- Siden kreftsvulsten oppstår inne i selve tarmrøret, er det jo en svulst pasienten selv ikke kan kjenne før den eventuelt blir stor eller gir symptomer, forklarer Hofsli.

De vanligste symptomene er endring i avføringsmønsteret, blod i avføringen eller magesmerter. Det kan virke som uskyldige plager, og mange vil kanskje drøye litt med å oppsøke legen. Spesielt menn kan kvie seg for å ta opp dette, tror Hofsli.

- Menn har tradisjonelt vært sene med å gå til legen på grunn av slike symptomer. Tarm er jo også litt tabubelagt, og mange kvier seg derfor for å snakke om det.

Hofsli ønsker seg mer forskning på tarmkreft og dessuten en egen pasientforening som kan sette økt fokus på denne kreftsykdommen. Større åpenhet rundt sykdommen er viktig og kan føre til at den i mange tilfeller oppdages tidligere. Det igjen vil gi bedre prognoser for behandling og overlevelse.

Pose på magen

Operasjon er i dag hovedpilaren i behandlingen og en nødvendighet for alle som får tarmkreft. I tillegg vil om lag 30 prosent av pasientene med endetarmskreft få strålebehandling før operasjon, for å hindre lokalt tilbakefall.

- Det er også blitt mer og mer vanlig å kombinere kirurgi med cellegift, påpeker Hofsli.

Til tross for at mange heldigvis blir helt friske av sin kreftsykdom, må noen gjennom operasjoner som gir varige forandringer og men.

- Nesten ingen med kreft i tykktarmen (colon cancer) får permanent stomi, mens vel 40 prosent av pasientene med endetarmskreft (rectum cancer) i dag får varig stomi. Det betyr at de får operert inn en pose på magen, som de må leve med resten av livet, forklarer Hofsli.

Hos pasienter som har alvorlig sykdom med spredning, og dessverre ikke kan bli friske, er medikamentell behandling i form av cellegift og ulike målrettede medikamenter viktigst. Dette er livsforlengende behandling som kan gi pasientene litt ekstra tid i et alvorlig sykdomsforløp.

Viktig å unngå spredning

Tidlig oppdagelse er viktig når det gjelder alle former for kreft. Jo tidligere kreften oppdages, desto større er sjansene for å bli frisk.

- Hvis kreften ikke har spredt seg til nærliggende lymfeknuter, er prognosen for tarmkreft svært god og de fleste pasientene blir helt friske. Hvis kreften derimot har spredt seg til fjerntliggende organ som for eksempel lever eller lunge, er prognosen gruppen sett under ett veldig dårlig, med 5- års overlevelse rundt bare 20 prosent. Derfor er det så viktig med økt fokus og økt forskning på denne folkesykdommen, gjentar Hofsli.

Hun håper vi kan bli flinkere til å oppsøke lege hvis det oppstår symptomer som for eksempel blod i avføringen eller endret avføringsmønster. Selv om tarmkreft først og fremst rammer den eldre aldersgruppen, er det å være våken i forhold til disse symptomene også viktig hos yngre personer.

- Vi ser i dag en sterk økning i antall tarmkrefttilfeller hos yngre. Derfor er det viktig å påpeke at også unge må ta symptomer på alvor og gå til fastlegen sin hvis de opplever forandringer. Videre er det viktig at fastlegen henviser til spesialist, selv om pasienten er ung.

Vil screene deler av befolkningen

I løpet av de siste 60 årene har det vært en tredobling når det gjelder forekomst av tarmkreft i Norge. Risikoen for tarmkreft er fortsatt størst hos eldre, og gjennomsnittsalderen for å utvikle kreftsykdommen, er ca 70 år. Men de siste årene har stadig yngre blitt rammet.

Kreftregisteret jobber derfor med å få på plass et offentlig screening-program for tarmkreft. Fra 2022 vil alle norske kvinner og menn på 55 år få tilbud om tarmkreftscreening. Deltakerne vil få mulighet til å levere inn en avføringsprøve som de tar hjemme. Er det blod i avføringen blir de tilbudt videre undersøkelser med koloskopi på sykehuset. For dem som ikke får påvist blod, kan de levere en ny avføringsprøve hvert annet år frem til de er 65 år.

- Etter hvert som vi får bedre kapasitet når det gjelder koloskopi i Norge, vil flere bli invitert direkte til koloskopi som ledd i screening, sier Hofsli.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer