Pensjon

Deltid med mye ekstravakter og overtid? Kan koste deg hundretusener i tapt pensjon

Deltidsarbeid sammen med ekstravakter og overtidsarbeid kan ha store konsekvenser for hvor mye du får i pensjon, både for deg som jobber i offentlige etater og du som jobber i privat næringsliv. Se hvor mye du kan tape her.

DÅRLIGERE PENSJON MED OVERTIDSARBEID: Du kan tape mange hundre tusen i pensjon dersom du jobber deltid med mye ekstravakter og overtid - kontra å jobbe i en høyere stillingsprosent. Problemet er at overtid ikke regnes som lønn i beregning av tjenestepensjon. Foto: Shutterstock/NTB
DÅRLIGERE PENSJON MED OVERTIDSARBEID: Du kan tape mange hundre tusen i pensjon dersom du jobber deltid med mye ekstravakter og overtid - kontra å jobbe i en høyere stillingsprosent. Problemet er at overtid ikke regnes som lønn i beregning av tjenestepensjon. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer
Publisert

25 prosent av norske arbeidstakere jobber deltid - og ser vi kun på kvinnene, er det drøye 36 prosent som jobber deltid.

Men jobber du deltid og med mye ekstravakter og overtid i tillegg - eller får du mye bonus i tillegg til lønn, kan dette ha stor konsekvens for på hva du får i alderspensjon. Det kan også ha stor innvirkning på for hva du kan få i uførepensjon og uføretrygd dersom det skulle bli nødvendig:

– Uførepensjonen blir beregnet av inntekten du hadde da du var i jobb. Deltid kan derfor redusere verdien av dette, påpeker pensjonsøkonom Øyvind Røst i KLP, som er kommune- og helse-Norges pensjonsselskap.

Og som vi viser i eksemplene nedenfor: Jobber du deltid og samtidig mye «fast» overtid, kan det koste deg mange hundre tusen kroner i pensjon - sammenliknet med om du hadde hatt de «faste» overtidstimene inkludert i en høyere stillingsprosent.

Overtid teller ikke med

- Du får som hovedregel lavere pensjon om du jobber noen år på deltid, sier Røst, og kommenterer at det ikke spiller noen rolle når i karrieren du jobber deltid fordi pensjonsberegningen styres av din gjennomsnittlige stillingsstørrelse.

Han forteller at det er kvinner og ansatte i helsesektoren med utstrakt bruk av turnus som jobber mest deltid - og at det er mange som har rett til pensjon fra KLP, som jobber deltid.

- Overtid kan være godt betalt, men det kan være krevende å basere yrkeskarrieren og livet sitt på å jobbe deltid og mye overtid, sier Røst.

Han kommenterer at det er vanskelig for mange å få økt stillingsstørrelsen fordi det er begrenset med ledige stillinger med høy stillingsbrøk - og at noen derfor jobber i flere deltidsstillinger.

– Du er økonomisk sett tjent med å jobbe på heltid i så mange år som mulig. For mange er det nødvendig å jobbe deltid i noen år, men prøv å begrense lengden på denne perioden så godt du kan, uttaler Røst.

All lønn er ikke «lønn»

Som pensjonist får du noe alderspensjon fra Nav og noe fra offentlig eller privat tjenestepensjon. I tillegg kommer eventuell privat pensjonssparing.

Men du skal være oppmerksom på at alt av det du får utbetalt fra arbeidsgiver som lønn ikke nødvendigvis regnes som «lønn», når det kommer til pensjonsopptjening:

Overtid og bonus teller ofte ikke med.

- Overtid er pensjonsgivende i folketrygden, men er ikke med i pensjonsgrunnlaget for offentlig tjenestepensjon, sier Røst.

Det samme gjelder for pensjonsopptjening til offentlig tjenestepensjon i Statens pensjonskasse (SPK).

Og kanskje mer overraskende for mange: Overtid regnes ofte heller ikke med som pensjonsgrunnlag for privat tjenestepensjon.

Arbeidsgiver kan velge hva som regnes som «lønn»

- De aller fleste bedrifter i privat sektor med innskuddspensjon, regner ikke med overtid som en del av pensjonsgrunnlaget. Selv om man ofte sier at pensjon opptjenes med en gitt prosent lønn, er ikke dette helt presist, sier Stian Revheim, pensjonsekspert i DNB.

Han forteller at hva som skal regnes som lønn, eller altså pensjonsgrunnlaget, er noe arbeidsgiveren kan velge.

- Og det vanligste er «lønn ekskludert overtid og varierende tillegg», sier Revheim.

Han forteller at overtidsjobbing kan gi deg redusert pensjonssparing med opp til 7 prosent av det du tjener.

- Og har du lønn over 7,1G kan opptjeningen koste deg så mye som 25,1 prosent i pensjonsopptjening hvert år! hevder Revheim.

Opptjening i folketrygden inkluderer eventuell overtid, men har et tak på inntekt inntil 7,1G - som tilsvarer cirka 755 000 kroner. For det du ikke får pensjonsopptjening for, som er lønn over 7,1G, kan arbeidsgiver kompensere med en god tjenestepensjonsordning.

- Men hvis vi tenker oss at du tjener 750 000 kroner og jobber overtid for 100 000 kroner i året, ville dette gitt deg 25 100 kroner i ekstra pensjonsopptjening hvis du hadde hatt overtidsbeløpet inkludert i «fastlønnen» din, påpeker Rehveim.

Han oppfordrer til å sjekke hva som inngår i pensjonsgrunnlaget hos din arbeidsgiver og understreker:

- Fastlønn er bedre enn overtid, bonus og andre goder.

Effektene av deltid for deg med offentlig tjenestepensjon

Pensjonsreformen fra 2011 har ikke bare innvirkning på alderspensjonen din fra Nav (som du kan se detaljer om i faktaboksen ovenfor) - den har også innvirkning på opptjening og beregning av offentlig tjenestepensjon.

Slik forklarer Røst i KLP effektene av deltid for de som har offentlig tjenestepensjon:

  1. 1: For deg som er født i 1962 eller tidligere:

– Deltid kan ha stor eller ingen betydning for de som er født i 1962 eller tidligere, sier pensjonsøkonomen.

Viktig å vite her, er at:

  • Pensjonen beregnes av pensjonsgrunnlaget, som er sluttlønnen i en tilsvarende 100 prosent stilling på det tidspunktet du går av med pensjon (selv om ikke du jobber 100 prosent selv) - men multiplisert med gjennomsnittlig stillingsprosent.
  • Pensjonen beregnes også ut fra gjennomsnittlig stillingsstørrelse. Jobber du deltid beregnes stillingsprosenten ut fra gjennomsnittet av åra du har jobbet. Jobber du mer enn 30 år, blir stillingsprosenten gjennomsnittet av de 30 beste åra. Du kan øke din gjennomsnittlige stillingsprosent ved å jobbe flere år på heltid.
  • Har du 30 år på heltid, og noen år med deltid, får ikke åra med deltid betydning for pensjonsberegningen. Men har du jobbet i færre enn 30 år eller har jobbet på deltid i noen av disse åra, da vil perioden med deltid føre til lavere pensjon.
  • Den faste lønnen og de fleste faste og variable tillegg til lønnen er med i pensjonsgrunnlaget, men overtid er ikke med i pensjonsgrunnlaget.

– Har du full opptjening (30 år) og jobber i en stilling med offentlig tjenestepensjon fram til du går av med pensjon får du 66 prosent av pensjonsgrunnlaget i samlet alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen ved samtidig uttak ved 67 år og før levealdersjustering, forklarer Røst.

– Men levealdersjusteringen fører til at de som er født etter 1958 normalt får et lavere nivå enn 66 prosent, utdyper han.

Slutter du i offentlig sektor før du har blitt pensjonist, for eksempel for å jobbe i privat sektor, da skal pensjonen litt forenklet beregnes ut fra de beste 40 åra. Det betyr at en periode med deltid som hovedregel får betydning for størrelsen på pensjonen, selv om du har jobbet 30 år i full stilling før du sluttet.

  1. 2: For deg som er født i 1963 eller seinere:

– Deltid har alltid betydning for pensjonen for de som er født i 1963 og seinere, sier Røst.

– Går du ned i inntekt tjener du opp mindre i pensjon, sier han.

Er du født i 1963 eller seinere tjener du opp alderspensjon i offentlig tjenestepensjon på en ny måte fra 2020. Pensjonen din tjenes opp av din lønn (pensjonsgrunnlag) for alle år i arbeid og samles i pensjonsbeholdning. Reglene for opptjening er veldig like de som gjelder for folketrygden, men det vil kunne være noen variable tillegg som ikke er pensjonsgivende i offentlig tjenestepensjon.

– Jobber du mindre enn 100 prosent får du mindre i lønn. Pensjonen din blir også mindre fordi den beregnes av lønnen din (pensjonsgrunnlaget). Det gjelder både pensjon fra arbeidsgiver og fra folketrygden. Alle som er født i 1963 og seinere tjener opp pensjon av egen arbeidsinntekt for alle år i arbeid både i privat og offentlig sektor.

– Du får en samlet pensjonsopptjening på 23,8 prosent fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon fra 2020. Dette gjelder opp til en inntekt på 12 G. Går du ned for eksempel 100 000 kroner i inntekt i året fordi du jobber deltid, blir det 23 800 kroner mindre i dine pensjonsbeholdninger. I tillegg taper du opptjening av AFP livsvarig, men reglene for den er ikke vedtatt, uttaler Røst.

Han forteller at dersom du jobber deltid i hele eller store deler av livet så får du sannsynligvis noe pensjon fra folketrygdens minstesikring - som kalles «garantipensjon» for de som er født i 1963 og seinere.

Kan koste deg hundretusener i tapt pensjon

Lars Martinsen, rådgiver i Statens pensjonskasse, understreker at det er veldig begrenset adgang til å jobbe overtid i statlige virksomheter dersom du jobber i en redusert stilling i utgangspunktet.

- Overtidsbetaling gir ikke pensjonsopptjening i Statens pensjonskasse, uansett hvilket år du er født, og det er som regel ikke lov å jobbe overtid dersom du ikke har full stilling, påpeker Martinsen.

Opptjening av tjenestepensjon i SPK fungerer etter samme modell som den vi har forklart for KLP ovenfor:

  • Hvis du er født 1962 eller tidligere er gjennomsnittlig deltidsprosent i de beste 30 åra du har jobbet i offentlig sektor en faktor når tjenestepensjonen skal beregnes.

- Litt enkelt sagt: Har du jobbet 30 år i 50 prosent stilling vil du få halvparten av tjenestepensjonen til en som har jobbet 30 år i 100 prosent stilling, forklarer Martinsen.

  • Hvis du er født 1963 eller seinere: Har du jobbet i offentlig sektor før 2020, vil du få en alderspensjon for denne opptjeningen, der gjennomsnittlig deltidsprosent er en faktor.
  • For opptjening etter 2019 er det bare den pensjonsgivende lønnen din som spiller inn på opptjeningen, ikke hvor stor stillingsstørrelse du har.
  • Men jobber du i 50 prosent stilling og får 50 prosent lønn vil du fortsatt bare få halvparten av pensjonsopptjeningen til en som jobber i 100 prosent stilling og får 100 prosent lønn.

Dette taper du i pensjon om du jobber deltid

SPK har satt opp noen eksempler som kan vise konsekvensen av å jobbe deltid og overtid - kontra høyere stillingsprosent tilsvarende den du egentlig har når all overtida er inkludert.

Forutsetninger for regnestykkene: Årslønn i 100 prosent stilling er 600 000 kroner, samme lønn gjennom hele karrieren. 30 års opptjening til offentlig tjenestepensjon, medlemmene født 1963 eller seinere har all opptjening etter 31.12.2019. Ikke hensyntatt løpende oppregulering av pensjonsbeholdning.

Født 1962 eller tidligere:

  1. «Klara» med deltidsjobb+overtid: Jobber i 50 prosent stilling med årslønn 300 000 kroner

  2. Ekstrainntekt som ikke er pensjonsgivende: 150 000 kroner per år

  3. Pensjon etter 30 år (600 000 x 66 prosent x 50 prosent) = 198 000 kroner per år, før levealdersjustering og samordning med folketrygdpensjon.
  4. «Klara» i høyere stillingsbrøk: Jobber i 75 prosent stilling med årslønn 450 000 kroner
  5. Pensjon etter 30 år blir 600 000 x 66 prosent x 75 prosent = 297 000 kroner per år, før levealdersjustering og samordning med folketrygdpensjon.
  6. Konklusjon: Klara kan tape 99 000 kroner i årlig pensjon på å jobbe deltid og overtid - sammenliknet med å jobbe i høyere stillingsbrøk som tilsvarer overtidstimene

Født 1963 eller seinere:

  1. «Knut» i deltidsjobb + overtid: Jobber i 50 prosent stilling med årslønn 300 000 kroner, ekstrainntekt som ikke er pensjonsgivende 150 000 kroner per år. Pensjonsbeholdning etter 30 år blir (300 000 x 5,7 prosent x 30) = 513 000 kroner.
  2. «Knut» i høyere stillingsbrøk: Jobber i 75 prosent stilling med årslønn 450 000 kroner. Pensjonsbeholdning etter 30 år (450 000 x 5,7 prosent x 30) = 769 500 kroner.
  3. Konklusjon: Knut taper 256 500 kroner i pensjonsbeholdning på å jobbe deltid og overtid - sammenliknet med å jobbe i høyere stillingsprosent

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer