Trygdeoppgjøret 2023

Ville framskynde trygdeoppgjøret

Et forslag om å framskynde trygdeoppgjøret endte med avslag i Stortinget. - Det som derimot fremdeles er mulig er ekstraordinære økninger i de minste ytelsene, både når det gjelder pensjon, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Det holder ikke med bare et godt trygdeoppgjør, mener stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson.

NÅR KOMMER TRYGDEOPPGJØRET? Trygdeoppgjøret handler om inntekten til over en million alderspensjonister, uføre og flere andre grupper. Det skjer vanligvis i mai - og så kommer pengene til utbetaling med ny sats og etterbetaling fra 1. mai, på utbetalingen i juni. Nav utbetaler alderspensjon og uføretrygd 20. juni 2023. Foto: NTB
NÅR KOMMER TRYGDEOPPGJØRET? Trygdeoppgjøret handler om inntekten til over en million alderspensjonister, uføre og flere andre grupper. Det skjer vanligvis i mai - og så kommer pengene til utbetaling med ny sats og etterbetaling fra 1. mai, på utbetalingen i juni. Nav utbetaler alderspensjon og uføretrygd 20. juni 2023. Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Trygdeoppgjøret blir vanligvis fastsatt i slutten av mai, og økningen i ytelsene blir utbetalt sammen med den vanlige utbetalingen fra Nav i juni. Dette mente stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar fra Rødt er for seint, spesielt med tanke på at mange nå sliter økonomisk.

De fremmet derfor forslag til Stortinget om at regjeringen kunne vurdere å framskynde trygdeoppgjøret, å forskuddsbetale økningen – og om ytelsene i 2023 kan justeres høyere enn ordinært for å sikre styrket kjøpekraft til pensjonister og trygdede.

- Opprinnelig ønsket vi å framskynde trygdeoppgjøret. I praksis har staten brukt pensjonister og trygda som en slags bank, fordi deres ytelser først blir justert opp i ettertid. Dermed går folk et helt år og blir fattigere og fattigere for hver måned som går. Men dette ble dessverre avvist av de andre partiene på Stortinget, og nå er et slikt grep for seint, sier stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson i Rødt til Vi.no.

Hva arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen sier om forslaget, kan du lese lenger nede i artikkelen. Der kan du også lese mer om gangen i trygdeoppgjøret og hvilke datoer du bør merke deg.

Men selv om Stortinget ikke ville framskynde trygdeoppgjøret, mener Kristjánsson det likevel er mulig - og svært viktig - å løfte ytelsene til de som lever på minstesatser, utover det som vil komme innenfor rammene for regulering av pensjonene:

- Det holder ikke med et godt trygdeoppgjør

- Det som fremdeles er mulig, er ekstraordinære økninger i de minste ytelsene, både når det gjelder pensjon, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Det bør regjeringen gjøre allerede til sommeren. Det koster 13,3 milliarder kroner å løfte alle på ytelser opp til fattigdomsgrensen. For staten er det bare en brøkdel av de enorme kraftinntektene vi får, sier Kristjánsson, og legger til:

- Det er uforståelig for meg at ikke de store partiene ser at et slikt løft er nødvendig.

Stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson. Foto: NTB
Stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson. Foto: NTB Vis mer

Pensjonistforbundets leder, Jan Davidsen, har allerede vært ute i mediene og uttalt at pensjonistene må bli inntektsvinnere i 2023 for å veie opp for de økte levekostnadene. Han mener det må til en lønnsvekst på 7 prosent om man ser på tidligere etterslep for pensjonistene, i tillegg til å kompensere for årets lønns- og prisvekst.

Også Kristjánsson påpeker at det er mye å rette opp:

- Vi forventer et godt trygdeoppgjør. Veldig mye av dette er rein automatikk, men slik Pensjonistforbundet har påpekt er det etterslep fra tidligere år man bør ta igjen.

- Det holder likevel ikke med et godt trygdeoppgjør, sier Kristjánsson til Vi.no.

- Poenget er at minstesatsene i velferdsstaten må løftes betydelig mer enn både lønns- og prisvekst. De ligger langt under fattigdomsgrensa, og er i dag ikke mulig å leve av for mange. Regjeringen må derfor ta grep. Vi kan ikke godta at folk blir fattige i Norge bare fordi de blir syke eller gamle.

Når kommer trygdeoppgjøret?

Trygdeoppgjøret styrer hvordan grunnbeløpet i folketrygden og en rekke pensjoner blir regulert. Grunnbeløpet i folketrygden, også kjent som G, brukes til å beregne og regulere både pensjoner og trygdeytelser.

I 2021 vedtok flertallet på Stortinget at pensjonene skal øke med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, men ikke høyere enn lønnsveksten.

Prisveksten i 2022 var på 5,8 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Trygdeoppgjøret i 2022 medførte en årlig inntektsøkning på 4,84 prosent for trygdede og 4,12 prosent for pensjonister. Regjeringens anslag for årets trygdeoppgjør er 4,41 prosent inntektsvekst for trygdede og 4,33 for pensjonister, men SSBs anslag på prisveksten er 4,9 prosent. Fra 1. mai 2022 er G = 111 477 kroner.

Trygdeoppgjøret er i siste halvdel av mai, og du kan se gangen i oppgjøret og viktige datoer i faktaboksen nedenfor.

Når kommer trygdeoppgjøret på konto, lurer du kanskje?

Ny sats i trygdeoppgjøret vil gjelde fra 1. mai 2023 – og gjør at du vil få etterbetalt pensjonen med ny sats for mai, på utbetalingen i juni.

Utbetalingsdato for alderspensjon og uføretrygd fra Nav er 20. juni. Da kommer også etterbetalingen for etterslepet for 2022:

Pensjonistforbundet anslår at etterslepet for 2022, som altså handler om differansen mellom forventet prisvekst (3,4 prosent) og faktisk prisvekst (5,8 prosent) tilsvarer rundt 5500 kroner per pensjonist per år.

Mjøs Persen: – Ikke aktuelt

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen svarer på forslaget om å framskynde trygdeoppgjøret ved å vise til bestemmelsene for hvordan trygdeoppgjøret skal gjennomføres – og at man ikke har de nødvendige tallene for lønns- og prisvekst klare før revidert nasjonalbudsjett er klart i mai.

– Det årlige trygdeoppgjøret er dermed avhengig av tall som ikke er tilgjengelig før i andre kvartal av reguleringsåret. Skal man benytte andre tall, må regelverket endres, svarer Mjøs Persen i brev til arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget.

Hun påpeker også at resultatet i frontfagsoppgjøret er viktig for beregningene – som er forhandlinger som skjer fra slutten av mars.

– Hensikten med regelverket er å gi en utvikling i grunnbeløpet, alderspensjon under opptjening og alderspensjon under utbetaling som står i forhold til den faktiske utviklingen. Jeg mener på den bakgrunn at det verken er hensiktsmessig eller aktuelt at trygdeoppgjøret gjennomføres på bakgrunn av anslag for lønns- og prisvekst som ikke tar hensyn til frontfaget.

Om utbetaling av forskudd, som også er et forslag fra Rødt-representantene, sier Mjøs Persen at det i praksis ville bety at det må gjennomføres to trygdeoppgjør på kort tid.

– Men høyst usikkert om det ville medføre en raskere utbetaling enn om en følger det vanlige systemet. Jeg mener derfor at heller ikke dette er aktuelt, uttaler Persen.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.