Kommentar:

- Vi har ikke råd til å la hver femte innbygger sitte på ræva

Derfor er felles pensjonsalder et utdatert fenomen.

SEILE INN I LIVETS SOLNEDGANG: Eller jobbe litt til? Det bør være opp til hver enkelt å avgjøre hvordan vi vil tilbringe vår seinkarriere, skriver Vi.nos redaksjonssjef. Foto: Shutterstock
SEILE INN I LIVETS SOLNEDGANG: Eller jobbe litt til? Det bør være opp til hver enkelt å avgjøre hvordan vi vil tilbringe vår seinkarriere, skriver Vi.nos redaksjonssjef. Foto: Shutterstock Vis mer

Vi.no er både en nettavis og en Facebookside for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!

(Vi.no): Debatten om pensjonsalder fikk en solid oppsving i forrige uke da Vi.no skrev at NRK-sportens nestor Karen-Marie Ellefsen fyller 70 til neste år og dermed har nådd NRKs pensjonsalder. I intervjuet, som opprinnelig sto på trykk i vårt søstermagasin Vi over 60, uttrykte Ellefsen irritasjon over måten eldre behandles på i arbeidslivet. Artikkelen ble en av de mest leste, delte og kommenterte noensinne på Vi.no

Redaksjonssjef i Vi.no, Birgitte Hoff Lysholm. Foto: Astrid Waller
Redaksjonssjef i Vi.no, Birgitte Hoff Lysholm. Foto: Astrid Waller Vis mer

Folk var opprørt på Ellefsens vegne. Ikke fordi NRKs pensjonsalder er ukjent for oss, den har vært diskutert både i offentligheten og i rettsaker der ansatte har stevnet statskanalen for aldersdiskriminering uten å nå fram. En felles pensjonsalder er en enighet mellom arbeidsgiver- og arbeidstagerorganisasjoner. I Aller, som blant annet eier Vi.no, blir vi pensjonister tre år tidligere enn i NRK.

For noen av oss er det et gode å kunne slutte å jobbe etter et langt arbeidsliv. For andre er det en vanskelig tanke. For samfunnet er det først og fremst dyrt.

Tankesmien Agenda og Senter for seniorpolitikk tok debatten onsdag morgen. Kan eldre være en ressurs for både arbeids- og samfunnsliv? var tema for frokostmøtet. Der kunne Senter for seniorpolitikks direktør Kari Østerud avsløre at det er mye å tjene på å øke gjennomsnittlig avgangsalder: Hvis vi jobber i snitt ett år lenger enn i dag, vil det gi 40 milliarder kroner i samfunnsgevinst. Når vi samtidig vet at vi lever stadig lenger og blir fysisk sterkere og kognitivt friskere, er det vanskelig å forsvare at arbeidsgivere aktivt skal ønske å sende friske, arbeidsføre ressurspersoner hjem i sofaen eller ut på golfbanen midt i arbeidstida.

Agendas notat om de nye seniorene påpeker det åpenbare i dette: I dag er gjennomsnittlig levealder for norske kvinner 84 år. I løpet av de neste åtti årene vil snittet øke til 90 uten noen som helst medisinske revolusjoner. Med NRKs generelle avgangsalder på 70 år betyr det at friske, voksne mennesker skal tilbringe sine 20 siste år utenfor arbeidslivet. Dette skjer samtidig som de er del av en enorm eldrebølge som vi på ingen måte har ressurser til å ivareta. I 2060 vil hver femte innbygger i Norge være 70 år eller eldre. Skal ingen av dem få lov til å jobbe, hvis de har lyst og helse til det?

Alle må forberede seg på å jobbe lenger enn før og det krever økt innsats for et livslangt perspektiv i karriereveiledning, skriver Aina Enstad i sin masteroppgave. Hun påpeker blant annet at vi alle må planlegge vår senkarriere for å holde oss aktive i arbeidslivet.

Gratisjobbing i det frivillige

I dag bidrar pensjonister med 14 000 årsverk i det frivillige. Det er selvsagt et enormt samfunnsgode. Men det er også et bevis på at mange av dem som sendes hjem fra jobb fortsatt kunne bidratt i arbeidslivet og fått betalt deretter. Vi vet at flere av våre eldste arbeidstagere jobber mer og ønsker å jobbe. Det er på tide å la dem gjøre det. Det handler om ressursutnyttelse, det handler om samfunnsnytte og det handler om mangfold på den enkelte arbeidsplass. For når vi snakker om mangfold glemmer vi gjerne aldersmangfold. Forskning og erfaring viser at en arbeidsstyrke med god variasjon i alder er et gode.

Det er også på høy tid å ta innover seg at alder ikke lenger er det som definerer hvem vi er. Dagens 60-åringer sliter sjelden med ny teknologi, de har ledet an i den teknologiske utviklingen. Dagens eldre identifiserer seg ikke som eldre. Begrep som senior og godt voksen virker fjernt for mange, vi nekter å bli satt i aldersbås. I et individorientert samfunn er det snart bare eldre som omtales som en gruppe uten individuelle forskjeller.

- Spørsmålet er ikke HVA som bør være pensjonsalder, men OM vi bør ha en alminnelig øvre aldersgrense. I Danmark er den for eksempel fjernet, påpeker advokat Erik Råd Herlofsen i en artikkel i novemberutgaven av Vi over 60.

- Etter min mening er de alminnelige aldersgrensene i arbeidslivet unødvendige og bør oppheves. Norge trenger arbeidskraft, og de som både evner og lyster å arbeide, bør få anledning til det så lenge de presterer som forutsatt, uavhengig av fødselsdato, skriver han.

Når vi sjokkeres over at NRK-nestoren Karen-Marie Ellefsen går av med pensjon til neste år, er det ikke fordi vi stusser over NRKs pensjonsalder. Det er fordi alderen hennes er det minst vesentlige ved Ellefsen. Hun er en av disse aldersløse voksne som vi kommer til å se stadig flere av. Og hun behøves, både i arbeidslivet og som svært synlig forbilde for alle oss som ser etter sånne idet vi endelig innser at vi er blant de voksne i rommet – gjerne etter tiår med aldersvegring. Ellefsen representerer en ny generasjon pensjonister som er høykompetente, oppdaterte og vitale. Å sende dem ukritisk ut av arbeidslivet på grunnlag av fødselsdatoen deres alene, er ikke bare et personlig tap, men et tap for arbeidsmiljøet, arbeidsplassen og samfunnet.

En felles pensjonsalder er en luksus vi ikke lenger kan unne oss.