Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
Svensk politi opplyser i en pressekonferanse 10.juni at de mener Engström står bak drapet på Olof Palme.
- Ettersom Stig Engström er død, kan jeg ikke tiltale ham eller avhøre ham. Jeg velger derfor å legge ned etterforskningen, sa sjefsetterforsker Krister Petersson under politiets pressekonferanse.
28. februar 1986. Sveriges statsminister Olof Palme hadde vært på kino med kona Lisbet, sønnen Mårten og hans forlovede da han ble skuttt og drept.
Litt over klokka 23 forlot de Grand kino hvor de hadde sett filmen Brødrene Mozart. De snakket om filmen som de likte. Da de skilte lag ville Mårten at foreldrene skulle ta en taxi hjem, men Olof ville gå for å strekke på beina.
- Jeg tror at vi bare sa «Hej då». Det var for kaldt for klemmer og store avskjeder. Og det var det siste jeg så av pappa. At han snudde seg for å gå, med pelsluen på hodet. Han og mamma, fortalte Mårten Palme til Dagbladet Magasinet i 2016.
Skutt i ryggen
Ifølge Palmes familie skal statsministeren i forkant av kinobesøket ha ringt det svenske sikkerhetspolitiet SÄPO og bedt om livvakter, men ifølge sønnene fikk han ikke kontakt med livvakttjenesten denne kvelden.
På veien hjemover til Gamla Stan går ekteparet arm i arm ned Sveavägen. I krysset ved Tunnelgatan kommer en mann bakfra og skyter sveriges statsminister i ryggen med en revolver. Kona Lisbet blir streifet av et skudd som går gjennom kåpa hennes.
Nasjonalt traume
Drapet på Olof Palme rystet Sverige og er blitt kalt Sveriges nasjonale traume. Etterforskningen er den største etterforskningen i verden gjennom tidene. Gjerningsmannen er blitt jaktet i alle miljøer: KGB, amerikanske CIA, øst-tyske STASI og etterretningen i Sør-Afrika, den militante kurdiske organisasjonen Partîya Karkeren Kurdîstan (PKK) og den kroatiske fascistbevegelsen Ustasja er alle blitt mistenkt for å ha stått bak drapet.
Ikke minst er politi i Stockholm blitt mistenkt. Ifølge et stort antall tips skal visse polititjenestemenn ha oppført seg mistenkelig i tida før, under eller etter mordet.
Det eneste konkrete sporet gjerningsmannen etterlot seg var to kuler av typen Winchester-Western .357 Magnum.
I februar i år ble det kjent at svensk påtalemyndighet hadde håp om løsning i saken før sommeren. Krister Petersson, påtaleansvarlig i Palme-etterforskningen, uttalte at politiet har spor de har sterk tro på.
Rusmisbruker dømt for drapet
I tillegg til at terrororganisasjoner og etteretningsorganisasjoner havnet i søkelyset fikk også enkeltpersoner oppmerksomhet i den tidlige etterforskningen. Victor Gunnarsson, en kjent 33 år gammel Palme-hater med koblinger til høyreekstreme miljøer, ble observert nær mordstedet rett etter skuddene. Han ble avhørt, men løslatt.
Flere vitner så også en mann som fulgte etter Palme-ekteparet på vei fra kinoen. Mannen ble seinere identifisert som rusmisbrukeren Christer Pettersson som pleide å vanke på en spillebule i området. To og et halvt år etter drapet ble han pekt ut under en vitnekonfrontasjon av Lisbet og Mårten Palme.
«Menn eldes. Kvinner blir bare gamle. Utgått på dato»
Pettersson ble dømt for drapet, men seinere frikjent og løslatt.
Mårten Palme, som hadde observert en mann utenfor kinoen som stirret på foreldrene hans, har ved flere anledninger uttalt at han ikke er i tvil om at Pettersson er drapsmannen. Han tror Pettersson hadde et sterkt samfunnshat og et raseri som ble utløst da han tilfeldigvis så Olof Palme denne kvelden. Sønnen understreker at andre vitneobservasjoner og bevisforhold underbygger at Pettersson var den som løsnet skuddene.
Pettersson døde i 2004. Før sin død kom han med motstridende uttalelser som delvis tolkes som tilståelser av drapet.
Nøkkelvitne drapsmann
Stig Engström, som nå pekes ut som gjerningsmann, ble kjent som Skandiamannen. Han var blant de første som sto fram i svenske medier som vitne til drapet. Han ga også flere intervjuer om saken.
Engström hadde stemplet ut fra Skandia-huset i Stockholm sentrum, hvor han jobbet som reklamekonsulent, klokka 23.19, to minutter før Palme ble skutt like ved.
Ifølge personer i Skandiamannens omgangskrets skal han ha oppført seg mistenkelig i tida da drapet skjedde, men han ble aldri formelt mistenkt. Han døde i 2000.
I 2018 avslørte det svenske tidsskriftet Filter at Skandiamannen var våpenkyndig og at han hadde tilgang til en Smith & Wesson .357 Magnum som ble brukt til å drepe Palme. Engström skal også ha tilhørt et konservativt miljø av såkalte Palme-hatere.
De to storavisene Expressen og Aftonbladet meldte tidligere i år at Palmegruppen gjennomførte nye vitneavhør og at disse avhørene skal ha handlet om Skandiamannen.
Den kjente kriminologiprofessoren og forfatteren Leif GW Persson uttalte at han trodde politiet hadde nye, håndfaste bevis i saken.
- At en gjerningsmann kan ha sagt noe i fortrolighet teller ikke. Hvis jeg måtte gjette, ville jeg tro det handler om våpenet, uttalte han til Aftonbladet.
Sør-Afrika
20. februar i år i svenske Expressen hevdet journalist og forfatter Lars Borgnäs (72) at Sør-Afrika er det heteste sporet i Palme-etterforskningen. Borgnäs skal ha en kilde med innsyn i etterforskningen som har opplyst at politiet vil legge fram bevis på at agenter fra Sør-Afrika gjennomførte attentatet mot Palme.
Borgnäs selv har vært skeptisk til at sørafrikanske agenter står bak.
- Om de legger fram sterke bevis må man tro på det. Selv tror jeg at gjerningsmannen er svensk, uttalte han.
- Jeg kjenner identiteten til drapsmannen
I 2019 ga den svenske forfatteren Jan Stocklasa ut en bok om Palme-drapet. Forfatteren Stieg Larsson, som døde for 15 år siden, hadde drevet sin egen etterforskning av Palme-drapet samtidig som han skrev Millennium-trilogien. Stocklasa har fortsatt på Larssons research. Deres hovedteori er at det var det sør-afrikanske apartheidregimet, svenske høyreekstremister og en svensk mellommann bosatt i utlandet, som i samarbeid sto bak drapet på Olof Palme.
Ifølge Stocklasa er drapsmannen en svensk høyreekstremist.
- Og jeg kjenner identiteten på mannen som trakk i avtrekkeren mordkvelden, uttalte Jan Stocklasa i et intervju med VG.
Ifølge Stocklasa er motivet for drapet at Palme var en av de skarpeste kritikerne av landets apartheidregime. Ifølge Stocklasa var også personer med tilknytning til Sør-Afrika i Stockholm da Palme ble drept, blant dem den sørafrikanske spionen Craig Williamson som skal ha innrømmet å ha stått bak attentatet mot apartheidmotstandere i utlandet.
Kilder:
VG, Dagbladet Magasinets intervju med Mårten Palme i 2016, artikler i Dagbladet, NRK, TV 2, Expressen og Aftonbladet.
