Pensjonsutvalgets rapport

- Usosialt og urettferdig

Økt pensjonsalder og pensjonsopptjening til 65 år for uføre er to av forslagene fra Pensjonsutvalget. Selv om forslagene vil føre for bedre økonomi for noen, kaller flere økningen av pensjonsalderen usosialt. - For vanlige arbeidsfolk kan dette bety at de blir presset ut i uføretrygd før de når pensjonsalder.

FORESLÅR Å HEVE PENSJONSALDEREN: Pensjonsutvalgets leder Kristin Skogen Lund overrekker pensjonsutvalgets rapport til arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen. Foto: NTB
FORESLÅR Å HEVE PENSJONSALDEREN: Pensjonsutvalgets leder Kristin Skogen Lund overrekker pensjonsutvalgets rapport til arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

I 2020 oppnevnte Solberg-regjeringen et pensjonsutvalg som skulle evaluere pensjonsreformen som ble innført i 2011 og se på om det er nødvendig med endringer. Torsdag 16. juni overleverte Pensjonsutvalgets leder Kristin Skogen Lund utredningen til arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

- Utvalget har kommet til at det er nødvendig å gjøre justeringer, og i rapporten kommer vi med forslag til justeringer vi mener er nødvendige for den økonomiske og sosiale bærekraften i pensjonssystemet, sa Skogen Lund til pressen under overleveringen.

Hovedpunktene i forslagene handler om at det etter utvalgets mening er nødvendig å heve de formelle aldersgrensene for alderspensjon - og å endre reguleringen av minsteytelsene slik at de som ikke er i stand til å jobbe lenger, også sikres en anstendig pensjon.

- Vi lever stadig lenger, så det kommer ikke som en overraskelse at utvalget foreslår en gradvis økning av aldersgrensen for pensjon. Det betyr at noen må stå lenger i jobb. En som er født i 1990 må da jobbe til cirka 70 år, altså tre år lenger enn dagens. Samtidig vil dette kunne gi mer i pensjon til den enkelt, samt høyere skatteinntekter til staten, kommenterer Derya Incedursun, forbrukerøkonom i Nordea, til Vi.no.

- Usosialt og urettferdig

Pensjonsutvalgetr foreslår at aldersgrensene skal øke gradvis for personer født i 1964 eller seinere. Økningen skal skje i takt med forventet levealder slik at yrkesaktive som utsetter avgangen i takt med den økte aldersgrensen får fullt kompensert for virkningen av levealdersjustering.

Organisasjonen Pensjon for alle er en av flere som kaller pensjonsutvalgets forslag om økt pensjonsalder usosialt.

- Det hjelper ikke dem som må gi seg tidlig i arbeidslivet og får en pensjon som de ikke kan leve av. Det hjelper ikke dem som er lavtlønte og har for lav opptjening til å i det hele tatt å få lov til å gå av før 67 år, kommenterer leder for Pensjon for alle, Jorunn Folkvord, og hevder at kravet om at alle skal jobbe lenger og lenger mangler rot i det virkelige arbeidslivet.

Også Bjørnar Moxnes, leder i Rødt, kaller forslaget usosialt og urettferdig.

- Det er lett for direktørene og professorene i utvalget å jobbe lenger, men for vanlige arbeidsfolk kan dette bety at de blir presset ut i uføretrygd før de når pensjonsalder. Dette er et usosialt forslag som Rødt vil gå mot, sier Moxnes.

Han viser til at det er stor forskjell i levealder mellom fattig og rik, og mellom arbeidsfolk i manuelle yrker og akademikere. Likevel betyr levealdersjusteringen at pensjonene kuttes for alle fordi gjennomsnittlig levealder øker.

- Pensjonsutvalget svarer på dødens klasseskille ved å forsterke det, sier Moxnes.

- Mange vil tvinges til å jobbe helsa av seg

Pensjon for alle mener at å heve pensjonsalderen betyr å frarøve mange grupper muligheten til å få noen gode år som pensjonister.

De hevder at det at levealderen øker betyr ikke at antall år med god helse øker like mye - og kommenterer at både levealder og helse er skjevt fordelt.

- Advokaten lever lenger enn kantinekokken og ingeniøren lever lenger enn helsefagarbeideren, og vi vet utmerket godt hvem som tjener mest, sier Folkvord, og videre:

- År hvor helsa fortsatt holder, hvor man kan puste litt lettere og bruke tid med barnebarn. Mange vil bokstavelig talt tvinges til å jobbe helsa av seg.

- Sparing blir viktigere

-Sparing til pensjonisttilværelsen blir viktigere enn før, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB til Vi.no

- At de unge må jobbe lenger enn sine foreldre og besteforeldre er en kjent sak. Det er fordi pensjonspengesekken du opparbeider deg gjennom arbeidslivet fra Folketrygden deles på antall år det er antatt at ditt årskull skal leve. Og denne såkalte levealdersjusteringen øker fordi vi lever lenger, sier hun.

Sandmæl forklarer at da pensjonsreformen ble innført ble det et mer fleksibelt pensjonssystem som gjorde både at vi kunne gå av tidligere, ved 62 år, samt jobbe og ta ut pensjon samtidig.

- Målet var at vi skulle stå lenger i arbeid. Og det har funket. Utfordringen nå er at befolkningsveksten blant de som er i arbeid stagnerer, mens de som ikke er i arbeid vokser. Spesielt de som er over 75 år. At vi lever lenger er positivt, men det følger også med en kostnad som noen må betale. Det blir altså mest sannsynlig slutt på at vi kan gå av ved 62 år, samtidig kan de spreke 75-åringene som har lyst til å jobbe lenger fortsette i arbeid og tjene opp pensjon, sier Sandmæl.

I dag er det slik at man ikke tjener opp pensjon etter fylte 75 år i Folketrygden. Den nedre pensjonsalderen som i dag er 62 år.

- Den øvre aldersgrensen som er 75 år, vil øke med 1 måned per årskull fremover. Og det er godt mulig den nedre grensen vil øke raskere, kommenterer hun.

Kristin Skogen Lund sier under presentasjonen av pensjonsutvalgets rapport at de foreslår å øke den nedre aldersgrensen raskere enn de andre aldersgrensene:

- Vi foreslår ikke et dramatisk sprang. De andre aldersgrensene vil øke med cirka halvannen måned per år, og så oppfordrer vi en raskere innfasing av den nedre aldersgrensen.

- Det vil si at en som i dag er født på 90 tallet må belage seg på at nedre pensjonsalder blir omtrent 65 og et halvt år. På den andre siden kan de fortsatt tjene opp pensjon til de er cirka 78 og et halvt år, kommenterer Sandmæl.

-Det betyr at hvis man ønsker en mer fleksibel alderdom er man nødt til å planlegge for det. Sparing blir derfor viktigere enn før, legger hun til.

Reguleringen av minsteytelsene

Noe av det pensjonsutvalget har hatt til oppgave å se på, er minstepensjonen. Når opposisjonspartiene på Stortinget har kritisert regjeringen for å ikke gjøre noe med nivået på minstepensjonene, har Arbeiderpartiet vist til at de venter på rapporten fra pensjonsutvalget.

Pensjonsutvalget foreslår nå å justere reguleringen av minsteytelsene i takt med lønnsveksten. Og de foreslår at uføre skal få en pensjonsopptjening til 65 år, mot 62 år slik det er i dag.

De foreslår imidlertid ikke en generell økning av minsteytelsene - som Skogen Lund forklarer med at en sterk økning i minstenivåene vil redusere incentivene for å være i arbeid.

- Syke vil fortsatt få store kutt i pensjonen

Sandmæl kommenterer at forslaget om at de som har lite får mer, er veldig positivt, og uttaler at forslaget om å regulere pensjonen til minstepensjonistene på nivå med lønnsveksten, bare er rett og rimelig.

- At de uføre får en lenger opptjeningstid slår også positivt ut for økonomien til de som allerede har lite å rutte med. Jeg håper også at de får til at bostøtten også øker for denne gruppen. Alle har rett til en verdig alderdom, sier Sandmæl.

Incedursun påpeker at minstepensjonister lenge har ligget under EUs fattigdomsgrense.

- Så det er på tide å ta grep her. At minsteytelsen skal reguleres på nivå med den generelle velstandsutviklingen i samfunnet, altså da i takt med lønnsveksten, vil gi minstepensjonister høyere pensjon. Flertallet i utvalget foreslår derimot å ikke øke minstenivåene, så minstepensjonister vil fortsatt være en gruppe i samfunnet som vil få det økonomisk trangt, påpeker Incedursun.

Moxnes kommenterer imidlertid at selv om det er bra at utvalget vil styrke uføres alderspensjon, er det uforståelig at de ikke vil gi uføre opptjening til mer enn til 64 år.

- De syke vil derfor fortsatt får store kutt i pensjonen sin på grunn av pensjonsreformen, og kravet fra LO-kongressen er ikke fulgt opp, sier Moxnes og viser til det nylige vedtaket fra LO-kongressen om at uføre bør skjermes for kuttene i pensjonsreformen.

- Uføre bør få opptjening til 67 år og full skjerming for levealdersjustering, og vi vil ta kampen for dette når rapporten skal behandles i Stortinget, uttaler Moxnes.

Også Incedursun mener uføre burde fått opptjening lenger:

- Mange uføre lever i dag i en presset økonomisk situasjon, så her burde flertallet i utvalget foreslått en opptjeningstid frem til 67 år. Alt i alt så vil de som i dag får minst få mer. Med andre ord så får de et lite løft i en ellers trang økonomi.

DETTE FÅR DU I PENSJON: Skuespiller Geir Kvarme blir veldig overrasket når han i TV-programmet «I lomma på Silje» får vite hva han kan forvente å få i pensjon. Hans situasjon er ikke unik: Undersøkelser viser at to av tre i alderen 45 til 60 år ikke aner hva de kan forvente å få utbetalt i pensjon, når den tid kommer. Foto: Viaplay/TV3 Vis mer

- Økt pensjonsalder vil treffe sliterne med knallhard sikkerhet

Sliterne og deres mulighet til å stå lenge - og nå lenger - i arbeid, har vært et tema i media og også noe som også utvalget adresserer i rapporten. Skogen Lund sier at det ikke har vært mulig å komme med spesifikke løsninger for disse fordi det ikke har vært mulig å avgrense sliterne til en definert gruppe - og dermed heller ikke mulig å lage treffsikre ordninger for dem.

- Vi har andre ordninger i folketrygden rundt uførhet som er gode og som nå blir bedre med de justeringene som vi foreslår, sier Skogen Lund.

Til det kommenterer Folkvord i Pensjon for alle:

- Pensjonsutvalget sier det er vanskelig å definere den gruppa de kaller «sliterne», og derfor blir det vanskelig med målretta tiltak. «Tiltaket» økt pensjonsalder vil treffe denne gruppa med knallhard sikkerhet. Mange vil tvinges til å jobbe helsa av seg, og mange vil måtte avslutte lange yrkesliv med en uverdig og usikker reise mot uføretrygd.

Også Moxnes er kritisk til utvalgets manglende forslag til sliterne:

- Det er arbeidsfolk i tunge yrker som må betale den høyeste prisen for Jens Stoltenbergs pensjonsreform. Dessverre har ikke utvalget et eneste forslag for å styrke pensjonen sliterne i arbeidslivet. Kravene fra LO-kongressen har ikke blitt hørt.

- Rødt vil at de som har stått lengst i jobb og bygd landet, skal få muligheten til å gå av tidligere med pensjon. Derfor foreslår vi en utjevningspensjon for sliterne, på 25 000 kroner i året, kommenterer Moxnes.

Folk flest vet lite om pensjon

Pensjonsreformen 2011 førte med seg store endringer i det norske pensjonssystemet, blant annet ble det økt valgfrihet for den enkelte når det kommer til når de vil gå av med pensjon.

Endringene har gjort at det stilles større krav til kunnskap om pensjonssystemet og konsekvensene av den enkeltes valg i løpet av yrkeskarrieren. Men ifølge en fersk rapport fra Fafo er det store forskjeller i befolkningen, når det kommer til kunnskap om pensjon.

Folk flest vet lite om sine pensjonsrettigheter - og kunnskapsnivået er skjevfordelt langs tradisjonelle sosiale skiller som kjønn, alder, utdanningsnivå og inntekt.

Mange forventer feilaktig at det offentlige skal sørge for at de får nok i pensjon - og ser ikke nødvendigheten i å søke informasjon. Og mange tar økonomiske beslutninger på bakgrunn av feilinformasjon.

Fakta om pensjonsutvalgets forslag

  • Utvalget går inn for en jevnlig og automatisk justering av aldersgrensene for pensjon i takt med økt levealder, med cirka lag ett år hvert tiende år.
  • De som er født på 1990-tallet, kan dermed gå av med pensjon når de er rundt 70 år, mens de som blir født i dag, kan måtte stå i jobb til de er 72.
  • Utvalget foreslår at det nye systemet skal gjelde fra 1964-kullet og fremover.
  • Pensjonsutvalget ber politikerne vurdere om den nedre aldersgrensen på 62 år (AFP) bør heves raskere enn normalgrensen.
  • Utvalget foreslår en annen regulering av minsteytelsene og å delvis skjerme uføre fra levealdersjusteringen av alderspensjonen. De foreslår at uføre skal få pensjonopptjening til 65 år, opp fra62 år i dag.

Forslaget fra pensjonsutvalget blir sendt på høring og skal deretter behandles av regjeringen og Stortinget.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.