Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
Kvinnen (nå 67) hadde mottatt uføretrygd i flere år da Nav oppdaget at hun hadde inntekt hun ikke hadde rapportert inn.
Og det var ikke småtterier:
Ifølge saksopplysningene som er omtalt i Trygderetten, skal kvinnen ha hatt en inntekt på drøye 1 million kroner.
Og dette var inntekt hun hadde i tillegg til trygdeytelsene fra Nav.

Ufør før alderspensjon? Dette må du passe på
Vi Pluss
Pensjonsregel kan «koste deg» 100 000 kroner i tjenestepensjon
Vi PlussIfølge Nav-reglene, kan du jobbe så mye du har mulighet til, og samtidig få uføretrygd - men det er en grense for hvor mye inntekt du kan ha før uføretrygden justeres ned. Og du er derfor pliktig å opplyse Nav om eventuelle inntekter.
Dette hadde ikke kvinnen gjort - og i 2020 ble hun dermed dømt til å betale tilbake feilutbetalt uføretrygd for de tre åra i forkant av avsløringen.
Feilutbetalt beløp summerte seg til totalt 720 373 kroner - og det er penger som kvinnen må betale tilbake.
I tillegg er hun også dømt til å betale tilbake renter på dette - som beløper seg til 53 256 kroner.
Totalt må 67-åringen altså betale tilbake drøye 770 000 kroner til Nav.

Kommunen kan ta av pensjonssparingen din
Vi PlussInntekt fra teletorgselskap
Det var skattemyndighetene som først gjorde Nav oppmerksom på at kvinnen hadde inntekter fra et teletorgselskap - noe hun heller ikke hadde rapportert inn til skattevesenet.
Nav fortsatte undersøkelsene og fant i tillegg flere andre kontoer med innbetalinger av betydelige beløp.
De fant også en avisartikkel som de mener handler om den aktuelle kvinnen - hvor hun forteller om at hun selger spåtjenester som teletorgtjeneste fra eget kjøkken.
Selv om kvinnen nekter for å ha utført spåtjenester og hevder at innbetalingene til hennes konto egentlig var til familiemedlemmer, fant Nav - og i neste omgang Trygderetten - det bevist at inntektene var den omtalte 67-åringens.
Hun hadde mottatt uføreytelser fra Nav siden 1984, men det er kun utbetalinger for tre år fra 2014 til 1017 som Nav krever tilbakebetalt. Dette henger også sammen med at Nav som hovedregel kun har anledning til å kreve tilbakebetaling for inntil tre år.
Nav hevder at kvinnen hadde fått tilstrekkelig informasjon om plikten til å melde ifra om endringer i inntekts- eller arbeidsforhold - og at hun dermed burde visst at hun skulle ha meldt fra til Nav straks hun begynte å tjene penger.
«Vi mener at det var grovt uaktsomt av henne ikke å melde fra om at hun hadde inntekter som oversteg inntektsgrensen i betydelig grad. Vilkårene for tilbakekreving vil derfor være oppfylt», skriver Nav i sakspapirene fra Trygderetten.

Eksen kan arve pensjonen din. Slik hindrer du det
Vi Pluss67-åringen er uenig
Kvinnen er uenig i det saksopplysningene som Nav legger til grunn og hevder at hun ikke har hatt inntekt fra spåtjenester. Hun hevder hun har latt datteren og en bekjent bruke sine kontoer - og at pengene dermed er deres. Hun benekter at hun har hatt avtale med teletorgselskapene - og hevder at det ikke er henne som er omtalt i avisartikkelen som Nav henviser til.
Hun hevder at hun ikke har mottatt inntektene som Nav mener hun har hatt - og benekter at de har tilhørt henne. Hun sier at pengene er innkommet på hennes konto og mottatt i «aktsom god tro» - og at det derfor ikke forelå noe grunnlag for at hun skulle informere Nav om disse.
I vedtaket fra Trygderetten er det imidlertid bestemt at hun må betale Nav tilbake - med renter.

En risiko å kombinere disse medisinene med alkohol
Vi PlussTilbakekreving av feilutbetalt uførepensjon og uføretrygd
Dette sier Nav om tilbakekreving av feilutbetalte uføreytelser:
- En feilutbetalt stønad kan kreves tilbake hvis man har forårsaket utbetalingen ved forsettlig eller uaktsomt å ha gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger.
- Å unnlate å gi NAV opplysninger likestilles med det å gi mangelfulle opplysninger. Et strengt aktsomhetskrav gjelder for de som mottar utbetalinger fra NAV.
- NAV skal som hovedregel kreve tilbake hele det feilutbetalte beløpet, med mindre særlige grunner taler mot full tilbakekreving. Ved vurderingen legges det blant annet vekt på hvor mye mottakeren er å bebreide for at feilutbetalingen oppsto, tidsmomentet, beløpets størrelse og om NAV kunne begrenset feilutbetalingen.
- Foreldelsesfristen er som hovedregel tre år, og gjelder fra det tidspunktet feilutbetalingen oppsto. Det betyr at Nav vanligvis ikke kan kreve tilbake stønad som er utbetalt for mer enn tre år siden.
- Hvis man har handlet grovt uaktsomt eller forsettlig, må man betale et rentetillegg på ti prosent av beløpet som kreves tilbake.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.