Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Saken startet tilbake i 2017 - men det er først nå, i 2022, at Halldis har fått det endelige avslaget fra Trygderetten og må avfinne seg med å betale tilbake de 117 000 kronene som Nav mener hun har fått for mye utbetalt - om hun da ikke anker videre til lagmannsretten.

Jobbe som ufør? Slik påvirker yrkesinntekt hva du får i uføretrygd og uførepensjon

Vi Pluss

Den nå 69-årige har hele tiden hevdet at det er urimelig at hun skal måtte betale tilbake hele den samlede uføretrygden, fordi hun hadde valgt å jobbe for å hjelpe sin kreftsyke datter.

At Halldis hevder at hun også underveis hadde vært i kontakt med Nav og bedt om informasjon og råd nettopp fordi hun ikke ville risikere å trå over inntektsgrensen for uføretrygden sin, avvises av retten. Det samme med argumentet at det er urimelig å måtte betale tilbake 117 000 kroner når hun har tjent 5000 kroner for mye.

Retten viser til reglene, som de sier er objektive og uten rom for skjønn: Tjener du mer enn 80 prosent av inntekt før uførhet, faller retten til uføretrygd bort det året.

I denne artikkelen kan du lese mer om reglene for inntekt ved siden av uføretrygd og uførepensjon. Der kan du også se eksempler på hvor mye uføretrygden din avkortes - og hvor mye du faktisk sitter igjen med - dersom du tjener mer enn fribeløpet og inntektstaket ved siden av uføretrygden, men likevel holder deg innenfor 80-prosentregelen.

Millionsmell for uføre: 223 000 kr mindre utbetalt - hvert år

Vi Pluss

Ukjent arving: Besøker fortsatt gravene til de som døde alene

- Urimelig og svært belastende

Tilbake til saken om Halldis - som du også kan lese i detalj i saksdokumentene fra Trygderetten (klikk her). Det handler i bunn og grunn om reglene for uføretrygd og hva du kan tjene i tillegg til uføretrygd. Som vi forteller om i detalj i denne artikkelen, er det tre ting uføre må forholde seg til dersom de har yrkesinntekt ved siden av trygden fra Nav: Fribeløp, inntektsgrense og 80-prosentregelen.

I danne saken handler det om 80-prosentregelen - som er grunnen for at Nav har bedt om tilbakekalling av uføretrygd på grunn av for høy inntekt:

• For Halldis utgjorde 80 prosent av inntekt før uførhet 415 141 kroner i 2017. Det betyr at uføretrygden vil falle bort ved inntekter over dette.
• Ifølge tall fra Skatteetaten var hun oppført med en inntekt på 420 256 kroner i 2017, som er 5115 kroner over 80-prosentgrensa.

Halldis mener det er urimelig og svært belastende for henne å måtte tilbakebetale beløpet. Hun viser til at hun jobbet mer for å kunne hjelpe sin kreftsyke datter, og hevder hun ved flere anledninger har spart Nav for utgifter ved selv å dra omsorg for syke familiemedlemmer.

Hun har også pekt på at hun kun har tjent 5000 kroner over 80 prosent av inntekt før uførhet, og at tilbakebetalingskravet bør begrenses til denne summen.

Men alle hennes argumenter avvises: Trygderetten viser til at regelen (folketrygdloven § 12-14 fjerde ledd) er objektiv, og fastsetter at for mye utbetalt uføretrygd kan inndrives uten hensyn til «skyld» - altså størrelse på beløpet.

Svært mange kvinner sliter med inkontinens. Behandling kan gi deg livet tilbake

Vi Pluss

Taper penger: Uføretabbene du ikke må gjøre

Vi Pluss

Avslag: - Absolutt og bestemt grense

Trygderetten avslår altså anken - og viser også til liknende saker som er klaget videre til lagmannsretten men som også er avslått der.

- Retten har ved sin vurdering lagt avgjørende vekt på at den ankende part i 2017 hadde en pensjonsgivende inntekt på mer enn 80 prosent av inntekt før uførhet, skriver Trygderetten i kjennelsen.

Med hensyn til det Halldis påpeker at overstigelsen av 80 prosent av inntekt før uførhet er liten, viser Trygderetten til at loven fastsetter en absolutt og bestemt grense, slik at de mener størrelsen på beløpet ikke kan tillegges vekt.

- Retten bemerker for øvrig, uten at det får betydning for saken, at den ankende part ville måttet betale tilbake en vesentlig del av uføretrygden også dersom inntekten var rett under kr 415 141, fordi hun uansett betraktelig har oversteget inntektsgrensen på kr 385 000 satt i vedtaket 19. juli 2017.

Om Halldis' påstand om at hun har hatt dialog med Nav om hvor mye hun kunne tjene uten å risikere tilbakebetaling, kommenterer retten at dette ikke er dokumentert.

- Anken har etter dette ikke ført fram. Det påankede vedtaket stadfestes, skriver Trygderetten, som betyr at Halldis må betale tilbake de drøyt hundre tusen kronene til Nav.

Trine (51) har et annerledes ekteskap: - Ikke noe som kan anbefales sånn helt uten videre

- Hvorfor har vi så høy aksept for at eldre tar sitt eget liv?

Nær døden-opplevelser: - Det føltes som å komme hjem

Vi Pluss