Lån med Nav-ytelser

Ufør fikk for mye i lån: Banken må ta noe av regninga

Uføretrygdet mener banken ga henne et lån hun ikke burde hatt. Det har hun fått medhold i - og banken har måttet ettergi deler av lånebeløpet.

MENER BANKEN BURDE SAGT NEI: Kvinnen fikk innvilget nesten 90 000 mer i lån, selv om hun var uføretrygdet med en inntekt på 100 000 kroner i året og allerede hadde boliglån på mer enn sju ganger inntekten. I ettertid har hun klaget på at banken ga henne lån - og fikk medhold. Hun slipper å betale tilbake mye av lånet. Foto: NTB
MENER BANKEN BURDE SAGT NEI: Kvinnen fikk innvilget nesten 90 000 mer i lån, selv om hun var uføretrygdet med en inntekt på 100 000 kroner i året og allerede hadde boliglån på mer enn sju ganger inntekten. I ettertid har hun klaget på at banken ga henne lån - og fikk medhold. Hun slipper å betale tilbake mye av lånet. Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Det stilles strenge krav til bankene når de skal låne ut penger. Banken plikter blant annet til å samle inn informasjon om annen gjeld som kunden har og å vurdere inntekt og andre utgifter for å få et bilde av betalingsevnen. Kunden skal ikke få innvilget lån som han ikke kan betjene.

Dette gjør at det kan være vanskelig for mange med lave inntekter å få innvilget lån. Det kan for eksempel være vanskelig å få kjøpt seg en egen bolig med kun Nav-ytelser som uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger i lønningsposen - selv om det finnes løsninger også for dem.

Men noen ganger kan det synes som om det er altfor enkelt å få lån - som kan resultere i betalingsproblemer og forverret økonomi.

Det er flere som har klaget inn banker til Finansklagenemnda med påstand om at banken har opptrådt uforsvarlig når de har lånt dem penger. Som for eksempel klageren i denne saken vi nå skal fortelle om:

Hun var uføretrygdet, psykisk syk og hadde en boliggjeld på drøye 2,6 millioner kroner da banken innvilget henne et ytterligere lån på 90 000 kroner.

Bare boliglånet alene utgjorde sju ganger inntekten hun hadde da hun fikk innvilget lånet.

I ettertid har klageren fått hjelp av familie til å innfri det nye lånet - men har klaget banken inn til Finansklagenemnda med påstand at banken skulle ha frarådet henne å ta lån.

Uføretrygdet og psykisk syk

Saken handler altså om hvorvidt banken kan klandres for å ha opptrådt uforsvarlig da de sa ja til kunden. Dersom de kan klandres, og de ikke har gjort jobben sin med forsvarlig kredittvurdering, kan kunden få hele eller deler av gjelda slettet.

I denne saken argumenterer kunden at hun var uføretrygdet og psykisk syk. Hun mener bankens kredittvurdering var uforsvarlig, og at banken skulle ha frarådet henne ta opp mer i lån.

Hun brukte deler av lånet til å nedbetale gammel gjeld - men krever at banken sletter det overskytende, altså gjelda som tilsvarer den totale gjeldsøkningen hun dermed fikk, som var på 58 375 kroner.

Og det får hun seinere medhold i, som du kan lese lenger ned i saken.

Inntekt: 100 000 kroner

Klageren opplyste selv i lånesøknaden at hun hadde en brutto inntekt på 416 592 kroner.

Men ifølge kredittopplysninger som banken innhentet, hadde hun i realiteten hatt drøye 100 000 kroner i inntekt de foregående tre åra. Ett år hadde hun imidlertid en inntekt på drøye 600 000 kroner - men dette var etterbetaling i trygdeytelser fra Nav og således ingen lønnspost som ville vedvare.

Likevel la banken til grunn en inntekt på 360 000 kroner ved kredittvurderingen. Det er verdt å bemerke at klager ikke fortalte banken om sin sykdomssituasjon da hun søkte om lånet.

Banken har en frarådingsplikt

Når Finansklagenemnda behandler saken, har de mye mer informasjon om klagers helse enn det banken hadde da de ga henne lånet. I perioder kan hun ikke styre sin økonomi. Og hun har ikke økonomisk evne til å betale lånet.

Klagenemnda viser til bankens såkalte frarådingsplikt som bestemmer at banken skal frarå en forbruker å ta opp lån dersom «økonomisk evne eller andre forhold på forbrukerens side tilsier at denne alvorlig bør overveie å avstå fra å ta opp kreditten».

De påpeker at kundens boliglån på lånetidspunktet var på 2,6 millioner kroner, mer enn sju ganger årlig bruttoinntekt, som er veldig mye mer enn de fem gangene inntekten som gjelder ifølge utlånsforskriften i dag.

Klagenemnda poengterer at selv om forskriften ikke gjaldt da lånet ble gitt, var det fremdeles retningslinjer om forsvarlig utlånspraksis som burde gjort at banken tok utgangspunkt i begrensningen på fem ganger inntekt. For utlån på mer enn dette skulle banken ha gjort en grundig undersøkelse og beregning av låntakerens framtidige betjeningsevne, noe nemnda mener banken i dette tilfellet ikke gjorde.

- Det er etter dette nemndas syn at låneopptaket skulle ha vært frarådet av banken, konkluderer de - og bestemmer at klageren får fullt medhold.

Banken må altså ettergi mye av lånet.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.