Forvirrende pensjonsregler for offentlig ansatte:

Tapte 7000 i måneden på å jobbe lenger

Mette Haase Moen trodde hun hadde god oversikt over egen pensjon. Nå føler hun at hun straffes økonomisk for å ha stått lenge i jobb.

PENSJONSFELLE: Mette Haase Moen har satt seg godt inn i pensjonsrettighetene sine.

– Jeg har vært på mange pensjonskurs, og mente at jeg var vel forberedt. Ingen hadde fortalt meg om det som regelrett er en «pensjonsfelle», mener hun. Foto: Terje Svaan/Adresseavisen.
PENSJONSFELLE: Mette Haase Moen har satt seg godt inn i pensjonsrettighetene sine. – Jeg har vært på mange pensjonskurs, og mente at jeg var vel forberedt. Ingen hadde fortalt meg om det som regelrett er en «pensjonsfelle», mener hun. Foto: Terje Svaan/Adresseavisen. Vis mer

Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): Mette Haase Moen er pensjonert lege og tidligere professor ved NTNU. «Vi regner med at du jobber til du er 70 år», var beskjeden fra arbeidsgiveren da hun fylte 67. Det var i 2011, da pensjonsreformen ble innført.

– På det tidspunktet hadde jeg full opptjening både i folketrygden og Statens pensjonskasse og kunne ha pensjonert meg, forteller hun.

- Men å finne en erstatter til et professorat er en langvarig prosess. Dessuten trivdes jeg i jobben min, og jeg visste at det var behov for min kompetanse, så jeg takket ja.

Siden pensjonsalderen i Staten offisielt er 70 år, og vi til stadighet får høre at vi skal jobbe lenger, trodde Moen at dette var noe alle parter ville tjene på. Slik gikk det ikke: Samordningen gjorde at en betydelig del av tjenestepensjonen forsvant.

Les også: I dette yrket er pensjonsalderen 52 år

Staten har spart millioner

- Det synes jeg er oppsiktsvekkende. Hadde jeg ant at det skulle få så store økonomiske konsekvenser å jobbe til jeg var 70, hadde jeg tenkt meg om to ganger, konstaterer Moen.

- Hvis jeg hadde villet, hadde jeg kunnet jobbe i det private, og da hadde jeg fått beholde pensjonen ubeskåret i tillegg til lønn.

Mette Haase Moen har satt opp et regnestykke som viser at staten har spart til sammen en million kroner i pensjonsutbetaling samtidig som hun selv og hennes arbeidsgiver har betalt inn en halv million til pensjonskassen. I tillegg kommer en halv million kroner i skatteinntekt.

– Jeg har en god pensjon, så det betyr ikke så mye for meg, men for andre med lavere sluttlønn har det mye større konsekvenser, sier hun.

Det den pensjonerte professoren reagerer på, er altså prinsippet for samordning av alderstrygd og tjenestepensjon. Når hun fortsatte i jobb og ventet med å ta ut pensjon, medførte det at den årlige alderstrygden fra Nav økte, basert på det såkalte forholdstallet som gjenspeiler forventet levealder. Men samtidig ble tjenestepensjonen fra Statens pensjonskasse redusert tilsvarende.

– Jeg hadde riktignok full lønn i de tre årene jeg jobbet i stedet for 66 prosent som jeg ville fått i pensjon, men av lønnen betalte jeg to prosent i pålagt pensjonsinnskudd og skatt på lønn er høyere enn på pensjon. Så den økonomiske gevinsten var ikke voldsom stor.

Les også: Fikk igjen 91.000 etter krangel med Statens pensjonskasse

For dårlig informasjon

Moen har satt seg godt inn i pensjonsrettighetene sine, men likevel ble hun overrasket.

– Jeg har vært på mange pensjonskurs, og mente at jeg var vel forberedt. Ingen hadde fortalt meg om det som regelrett er en «pensjonsfelle», mener hun.

Hun peker også på at det er for dårlig og til dels motstridende informasjon fra Nav de offentlige pensjonskassene.

– Det skal lønne seg å jobbe noen år ekstra. Vi er mange som liker det vi holder på med og får lov av arbeidsgiver til å fortsette i jobb. Samfunnet sparer pensjonsutbetalinger og drar nytte av vår kunnskap og erfaring. Derfor er vi flere som synes det er urimelig at vi ender med økonomisk tap. Mange mister mellom 50.000 og 100.000 i årlig pensjon. Enkelte har opplevd at hele tjenestepensjonen er borte. Hva er det da vi har betalt inn til?

– Hva mener du bør endres?

– Det jeg og andre i tilsvarende situasjon ønsker, er at de offentlige pensjonskassene «fryser» samordningen som garanterer samlet pensjon på 66 prosent av sluttlønn på det tidspunktet der man har oppnådd det som kalles levealdersjustert pensjonsalder hvor forholdstallet er 1,0 – som for mitt vedkommende var 67 år og 1 måned – og ikke reduserer forholdstallet slik at alderspensjonen, på papiret, blir høyere fordi den nå fordeles over færre år, og tjenestepensjonen tilsvarende lavere. Når det går opp for folk hva de mister i pensjon, vil lysten til å fortsette i arbeid reduseres. Det kan ingen være tjent med. I tillegg skulle jeg ønske at informasjonen fra de ulike instansene, det være seg Nav, SPK eller KLP, ble bedre og mer samordnet. Det er nesten umulig å finne ut av om du får riktig pensjon, og slik kan det jo ikke være!

Denne artikkelen er først publisert i Vi over 60.