PENSJONSFELLE: Mette Haase Moen har satt seg godt inn i pensjonsrettighetene sine.

– Jeg har vært på mange pensjonskurs, og mente at jeg var vel forberedt. Ingen hadde fortalt meg om det som regelrett er en «pensjonsfelle», mener hun. Foto: Terje Svaan/Adresseavisen.
PENSJONSFELLE: Mette Haase Moen har satt seg godt inn i pensjonsrettighetene sine. – Jeg har vært på mange pensjonskurs, og mente at jeg var vel forberedt. Ingen hadde fortalt meg om det som regelrett er en «pensjonsfelle», mener hun. Foto: Terje Svaan/Adresseavisen. Vis mer

Forvirrende pensjonsregler for offentlig ansatte:

Tapte 7000 i måneden på å jobbe lenger

Mette Haase Moen trodde hun hadde god oversikt over egen pensjon. Nå føler hun at hun straffes økonomisk for å ha stått lenge i jobb.

Publisert

Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): Mette Haase Moen er pensjonert lege og tidligere professor ved NTNU. «Vi regner med at du jobber til du er 70 år», var beskjeden fra arbeidsgiveren da hun fylte 67. Det var i 2011, da pensjonsreformen ble innført.

– På det tidspunktet hadde jeg full opptjening både i folketrygden og Statens pensjonskasse og kunne ha pensjonert meg, forteller hun.

- Men å finne en erstatter til et professorat er en langvarig prosess. Dessuten trivdes jeg i jobben min, og jeg visste at det var behov for min kompetanse, så jeg takket ja.

Siden pensjonsalderen i Staten offisielt er 70 år, og vi til stadighet får høre at vi skal jobbe lenger, trodde Moen at dette var noe alle parter ville tjene på. Slik gikk det ikke: Samordningen gjorde at en betydelig del av tjenestepensjonen forsvant.

Les også: I dette yrket er pensjonsalderen 52 år

Staten har spart millioner

- Det synes jeg er oppsiktsvekkende. Hadde jeg ant at det skulle få så store økonomiske konsekvenser å jobbe til jeg var 70, hadde jeg tenkt meg om to ganger, konstaterer Moen.

- Hvis jeg hadde villet, hadde jeg kunnet jobbe i det private, og da hadde jeg fått beholde pensjonen ubeskåret i tillegg til lønn.

Mette Haase Moen har satt opp et regnestykke som viser at staten har spart til sammen en million kroner i pensjonsutbetaling samtidig som hun selv og hennes arbeidsgiver har betalt inn en halv million til pensjonskassen. I tillegg kommer en halv million kroner i skatteinntekt.

– Jeg har en god pensjon, så det betyr ikke så mye for meg, men for andre med lavere sluttlønn har det mye større konsekvenser, sier hun.

Det den pensjonerte professoren reagerer på, er altså prinsippet for samordning av alderstrygd og tjenestepensjon. Når hun fortsatte i jobb og ventet med å ta ut pensjon, medførte det at den årlige alderstrygden fra Nav økte, basert på det såkalte forholdstallet som gjenspeiler forventet levealder. Men samtidig ble tjenestepensjonen fra Statens pensjonskasse redusert tilsvarende.

– Jeg hadde riktignok full lønn i de tre årene jeg jobbet i stedet for 66 prosent som jeg ville fått i pensjon, men av lønnen betalte jeg to prosent i pålagt pensjonsinnskudd og skatt på lønn er høyere enn på pensjon. Så den økonomiske gevinsten var ikke voldsom stor.

Les også: Fikk igjen 91.000 etter krangel med Statens pensjonskasse

For dårlig informasjon

Moen har satt seg godt inn i pensjonsrettighetene sine, men likevel ble hun overrasket.

– Jeg har vært på mange pensjonskurs, og mente at jeg var vel forberedt. Ingen hadde fortalt meg om det som regelrett er en «pensjonsfelle», mener hun.

Hun peker også på at det er for dårlig og til dels motstridende informasjon fra Nav de offentlige pensjonskassene.

– Det skal lønne seg å jobbe noen år ekstra. Vi er mange som liker det vi holder på med og får lov av arbeidsgiver til å fortsette i jobb. Samfunnet sparer pensjonsutbetalinger og drar nytte av vår kunnskap og erfaring. Derfor er vi flere som synes det er urimelig at vi ender med økonomisk tap. Mange mister mellom 50.000 og 100.000 i årlig pensjon. Enkelte har opplevd at hele tjenestepensjonen er borte. Hva er det da vi har betalt inn til?

– Hva mener du bør endres?

– Det jeg og andre i tilsvarende situasjon ønsker, er at de offentlige pensjonskassene «fryser» samordningen som garanterer samlet pensjon på 66 prosent av sluttlønn på det tidspunktet der man har oppnådd det som kalles levealdersjustert pensjonsalder hvor forholdstallet er 1,0 – som for mitt vedkommende var 67 år og 1 måned – og ikke reduserer forholdstallet slik at alderspensjonen, på papiret, blir høyere fordi den nå fordeles over færre år, og tjenestepensjonen tilsvarende lavere. Når det går opp for folk hva de mister i pensjon, vil lysten til å fortsette i arbeid reduseres. Det kan ingen være tjent med. I tillegg skulle jeg ønske at informasjonen fra de ulike instansene, det være seg Nav, SPK eller KLP, ble bedre og mer samordnet. Det er nesten umulig å finne ut av om du får riktig pensjon, og slik kan det jo ikke være!

Denne artikkelen er først publisert i Vi over 60.

Grunn til å være misfornøyd

– Jeg har full forståelse for at denne gruppen offentlig ansatte som velger å jobbe så lenge som til 70 år, blir frustrert og skuffet når de først ved pensjonering oppdager hvor lav tjenestepensjonen er blitt, sier pensjonsrådgiver Harald Engelstad.

Han er uenig i at Moen «taper 7000 kroner i måneden» og peker på at hun har fått det hun skal ha, etter de reglene som gjelder. Samtidig har han forståelse for at mange mener dette er urettferdig.

– Forholdet er delvis blitt rettet opp for kullene 1954–1962. Men de som er født mellom 1944 og 1953 har fortsatt grunn til å være misfornøyd.

– Hvorfor blir Moen sittende igjen med så lite i pensjon?

– Offentlig tjenestepensjon har siden 1967 alltid tatt utgangspunkt i opptjent folketrygd. Derfor har vi en Samordningslov som skal regulere tjenestepensjonens forhold til folketrygden. Offentlig ansatte født før 1959 har siden 1967 hatt en såkalt bruttogaranti som «fyller på» tjenestepensjon på toppen av folketrygden til 66 prosent av sluttlønn. Dette mente mange den gangen var blodig urettferdig, siden de hadde betalt inn betydelige summer til pensjonskassen. De gikk til sak, men tapte. I 2009 ble det enighet om at alle i offentlig sektor også skal trekkes for levealdersjustering, men bruttogarantien ble beholdt.

– Det står imidlertid ikke noe i avtalen om hvordan de som jobber lenger enn «nødvendig pensjonsalder», slik som Moen, skulle behandles, presiserer Engelstad.

Han mener litt av problemet skyldes dårlig veiledning fra pensjonskassen.

- Staten ved Arbeids- og sosialdepartementet sitter på kompetansen og innfører et regelverk som arbeidstakerne ikke forstår rekkevidden av.

I et tilsvar til et innlegg i Aftenposten fra Unni Bjelland, som sitter igjen med kr 0 i pensjon, skriver Lise Løwe, direktør kunde- og markedsområdet i Statens pensjonskasse at de viser de mulighetene som finnes, og konsekvensene av dem.

«Medlemmet må selv ta valget. De nye samordningsreglene ble innført 1. januar 2011. Allerede i juni 2010 informerte vi på spk.no om konsekvenser av å jobbe etter fylte 67 år.»

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.