Studie: Ansatte over 55 taklet hjemmekontor best

Ledere og andre mener eldre arbeidstakere er lite villige til omstilling. – Ungdomsdyrkingen i noen bransjer er litt komisk, mener Kari Østerud ved Senter for seniorpolitikk.

HJEMMEKONTOR: Arbeidstakere over 55 er de som takler hjemmekontor best, mens de unge sliter mest, ifølge studie. Foto: Shutterstock NTB
HJEMMEKONTOR: Arbeidstakere over 55 er de som takler hjemmekontor best, mens de unge sliter mest, ifølge studie. Foto: Shutterstock NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

En utbredt holdning til de eldste arbeidstakerne er at de ikke takler digitale endringer og er lite omstillingsvillige. En ny undersøkelse viser at disse holdningene ikke stemmer.

Rapporten utført av Institutt for samfunnsforskning på oppdrag fra Senter for seniorpolitikk (SSP), viser nemlig at de eldste arbeidstakere på hjemmekontor mestret overgangen til nye, digitale arbeidsformer like godt som yngre.

– Vi var litt bekymret for at seniorer heller ville gå av med pensjon, men det var ingen grunn til bekymring. Både seniorer og unge arbeidstakere har klart å ta i bruk nye digitale verktøy uten problemer, sier Kari Østerud, direktør ved Senter for seniorpolitikk til Vi.no.

I kjølvannet av coronatiltakene viser det seg også at de eldre arbeidstakerne ikke fikk svekket jobbmotivasjonen. For de yngste arbeidstakerne er det derimot større grunn til bekymring, ifølge studien:

– De eldste taklet hjemmekontorsituasjonen best, men det er kanskje ikke så rart når du har arbeidserfaring, trygghet og kompetanse til å stå i det. Yngre har større behov for bekreftelse på arbeidsplassen. De eldste har også bedre plass og ikke små barn hjemme. De yngre bor kanskje i knøttsmå leiligheter og kollektiv, sier Østerud.

Utdaterte holdninger til eldre

Østerud har spesielt bitt seg merke i at rapporten konkluderer med at de fleste spurte tror at de eldste arbeidstakerne strever aller mest med hjemmekontor og digitale plattformer.

– Jeg er overrasket over at disse mytene og stereotypiene om eldre arbeidstakere eksisterer. Assosiasjonene stemmer ikke med hvem som er de eldre arbeidstakerne. Jeg er selv 60 og har jobbet med IKT og digitale plattformer i evigheter, sier Østerud og legger til at eldre arbeidstakere har vært med på utrolig mange it-prosjekter opp gjennom tida.

– Det er ikke slik at eldre vil tilbake til svarte skjermbilder med grønn tekst.

– Er dette alderisme?

– Ja, det kan man si. Det er litt kunnskapsløst.

Liten evne til å lære nye ting?

5. mars 2020, ei uke før nedstengningen av Norge, arrangerte Senter for seniorpolitikk et seminar hvor en rapport om lederes tanker om seniorer i arbeidslivet ble presentert.

I rapporten kom det fram at lederne oppfattet seniorene som ansvarlige og pålitelige, men også som lite omstillingsvillige og med liten evne til å lære nye ting.

Østerud tror årsaken til holdningene skyldes at det stadig kommer til nye ledere.

– Med nye generasjoner vil vi hele tida ha behov for å avlive myten. Lederne i undersøkelsen har nok svart mer ut fra følelser. Lite omstillingsvilje finnes i alle aldersgrupper, understreker Østerud.

– Komisk ungdomsdyrking

Hun mener tanken om at «de unge og lovende skal redde verden» er en feilslått strategi i arbeidslivet.

– Vi trenger de unge, men vi trenger også erfaring. Forskning viser at lang erfaring innen et yrke gjør deg robust for å hindre å gjøre feil. I noen bransjer er ungdomsdyrkingen litt komisk. Diskrimineringen i arbeidslivet handler om hvordan vi vurderer erfaring og kompetanse, sier Østerud.

At eldre arbeidstakere lukes ut av arbeidslivet, kaller hun ressurssløsing.

– Det er viktig for samfunnet at vi tar i bruk den ressursen eldre arbeidstakere er. Samfunnet har ikke råd til å fø på personer som er blitt pensjonister for tidlig, sier hun.

Uensartet gruppe

– Studien viser at mange av de utbredte negative forestillingene i samfunnet, som negative oppfatninger om at eldre har mindre evne og vilje til omstilling og bruk av ny teknologi, ikke stemmer eller er overdrevne, sier aldersforsker Thomas Hansen ved NOVA/Oslo Met til Vi.no.

Han påpeker at alder litt over 55 ikke er gammel nok til å ha lite erfaring med digitale verktøy.

– Overgangen til videomøter og digitale kommunikasjonsformer var nytt for alle aldersgrupper. De er enkle å bruke, så det ville være rart om ikke personer på 55 kunne håndtere disse. Studien definerer «eldre» som 55 pluss. Det er en uensartet gruppe og det vil være store variasjoner, sier han.

Han tror de yngre i aldersgruppen over 55 synes det er lett å takle overgangen til hjemmekontor fordi de har mer erfaring med digitale verktøy og kanskje sterk motivasjon for omstilling. For dem som er nærmere pensjonsalder i aldersgruppen over 55, kan det være vanskeligere å motivere seg.

– Det ser ut til at studien handler om praktiske sider ved hjemmekontor og ikke de psykososiale. I våre data ser vi at de eldre over 60 år opplever økt ensomhet og psykiske plager i forbindelse med corona. Spesielt gjelder dette kvinner, sier han.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer