Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Ved utgangen av mars 2022 mottok 136.600 personer arbeidsavklaringspenger (AAP). I løpet av 1. kvartal økte antallet med nær 4100 personer, skriver Nav i en pressemelding.

4 prosent av befolkningen i alderen 18 til 66 år mottok arbeidsavklaringspenger ved utgangen av mars 2022, og andelen av befolkningen som er på AAP er nå på nivå med 2. kvartal i 2018.

- Kan utgjøre et betydelig tap for minstepensjonister

Anette ble utbrent: - Jeg fant meg selv med hodet på dørmatta i gangen

Vi Pluss

Nav forklarer økningen med normale sesongvariasjoner og forlengelsen av AAP-perioden som gjør at flere fortsetter på AAP, utover det som har vært maks stønadsperiode.

Annonsørinnhold

Leser du aviser og magasiner på mobilen?

Regjeringen har foreslått å endre på flere av reglene for arbeidsavklaringspenger (AAP) - og vil at endringene skal virke fra 1. juli 2022. De har blant annet foreslått å fjerne karensperioden i AAP-regelverket. Forslagene har vært på høring og er fortsatt under behandling.

Nav: Dette må til for å bli ufør

Vi Pluss

Flest AAP-mottakere i 50-åra

Nav melder at det er færre nye AAP-mottakere første kvartal 2022 sammenliknet med samme periode i 2021 - og at reduksjonen er spesielt tydelig i aldersgruppen 50 til 59 år, og 60 år og eldre.

Likevel er det i aldersgruppa 50-59 år det er flest AAP-mottakere:

I mars 2022 mottok 4,5 prosent av befolkningen i denne aldersgruppa AAP, tett fulgt av aldersgruppa 40-49 år, hvor 4,4 prosent er på AAP.

Det er også overtall av kvinner som mottar AAP:

I mars 2022 mottok totalt 4,8 prosent av norske kvinner (19 år eller eldre) AAP, mens tilsvarende tall for menn er 3,2 prosent.

For kvinner er det flest AAP-mottakere i aldersgruppa 40-49 år (5,7 prosent), mens for menn er det flest i alderen 50-59 år (3,6 prosent).

Alt du må vite om feriepenger og skatt på Nav-ytelser i juni

Tidligere Nav-utbetalinger også i mai

Økning i muskel- og skjelettlidelser

De største årsakene til AAP er psykiske lidelser (42 prosent per mars 2022) og muskel- og skjelettlidelser (30 prosent).

Ifølge Nav er det størst økning i muskel- og skjelettlidelser: Sammenliknet med samme periode i 2021 har denne diagnosegruppen økt med over 2700 personer 7 prosent.

Om vi ser på hva slags muskel- og skjelettlidelser som gjør at arbeidstakere mottar AAP, er det desidert flest med diagnosen «andre muskel- og skjelettlidelser» (16,6 prosent per mars 2022). Deretter følger rygglidelser (7,4 prosent) og nakke-, skulder- og armlidelser (6,1 prosent).

Men likevel: Psykiske lidelser er den største gruppen - og der er det aller flest med diagnosen angst og depressive lidelser (19,4 prosent).

Er du i faresonen for å bli minstepensjonist? Her får du svar

Vi Pluss

- Det går det ikke an å leve av!