Nav-ytelser til etterlatte

Snart kommer store endringer for Nav-ytelser for gjenlevende

Regjeringen planlegger for store endringer i ordningen for Navs ytelser til etterlatte fra 1. januar 2024. Endringene vil omfatte både de som mottar gjenlevendeytelser fra folketrygden i dag samt kommende etterlatte.

ETTERLATTEYTELSER FRA NAV: 2023 er siste året med ytelser for gjenlevende/etterlatte som vi kjenner dem. Det er vedtatt store endringer som er planlagt iverksatt fra 1. januar 2024. En tidsbegrenset omstillingsstønad skal erstatte dagens gjenlevendepensjon og overgangsstønad - og gjenlevendetillegget til alderspensjon og uføretrygd forsvinner. Foto: Ørn E. Borgen / NTB
ETTERLATTEYTELSER FRA NAV: 2023 er siste året med ytelser for gjenlevende/etterlatte som vi kjenner dem. Det er vedtatt store endringer som er planlagt iverksatt fra 1. januar 2024. En tidsbegrenset omstillingsstønad skal erstatte dagens gjenlevendepensjon og overgangsstønad - og gjenlevendetillegget til alderspensjon og uføretrygd forsvinner. Foto: Ørn E. Borgen / NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Gjenlevendepensjon – også omtalt som etterlattepensjon – skal sikre deg inntekt dersom du mister ektefelle, partner eller samboer med felles barn. Gjenlevende barn kan ha rett på barnepensjon; pensjonister og uføre kan ha gjenlevendefordel i tillegg til alderspensjonen eller uføretrygden – og du kan også ha rett på gjenlevendeytelser fra en tidligere ektefelle. Dersom du ikke fyller vilkårene for gjenlevendepensjon, kan du ha rett på en overgangsstønad.

Alt dette er imidlertid i endring:

Gjenlevendepensjon og overgangsstønad skal avvikles og erstattes av en tidsbegrenset omstillingsstønad - og regjeringen planlegger for at dette skal tre i kraft fra 1. januar 2024.

I tillegg skal ordningen med å innvilge gjenlevendetillegg og/eller gjenlevendefordeler til uføretrygd og alderspensjon også fases ut.

Det jobbes fremdeles med å få alle detaljer rundt den nye ordningen på plass, men en av de store endringene som kommer er at etterlattepensjonen skal gå fra å være en varig ytelse (forutsatt at du ellers oppfyller kravene, og vurdert opp mot egen inntekt) – til å bli en tidsbegrenset stønad.

- Omstillingsstønaden skal sikre inntekt og gi hjelp til selvhjelp i en omstillingsperiode etter dødsfallet. Etter 6 måneder må du som hovedregel være i arbeid eller en annen aktivitet slik at du etter hvert kan forsørge deg selv, ifølge Nav.

Nødvendige endringer, ifølge Stortinget

Både gjenlevendepensjon og overgangsstønad til gjenlevende skal altså erstattes av én og samme omstillingsstønad.

Stortinget vedtok at skulle gjøres endringer i etterlatteytelser allerede i 2020. De skriver i vedtaket at ytelsene har stått uendret siden innføringen i 1967 og at de er basert på beregningsregler som er i ferd med å fases ut.

- Endringene er nødvendige som følge av nye regler for beregning av alderspensjon i folketrygden og er en modernisering av folketrygdens ytelser til etterlatte, i lys av samfunnsutviklingen de siste 50 åra, skriver Stortinget om vedtaket.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har nå høyt fokus på å komme i havn med høringer slik at de kan få gjort de nødvendige beslutningene i tide til at endringene kan iverksettes fra 1. januar neste år.

Det er flere høringer som nå er ute, både om samordning av offentlig tjenestepensjon og vilkår for den nye omstillingsstønaden.

Aktivitetsplikt og rapporteringskrav

I forslagene til endringer som nå skal vedtas spesifiseres det hvilke krav som skal stilles for at en skal ha rett på omstillingsstønad, blant annet er det en aktivitetsplikt og det stilles krav til at man etter en periode må være reell arbeidssøker. Aktivitetsplikten inntrer seks måneder etter dødsfallet eller pleieforholdets opphør.

Det spesifiseres også at omstillingsstønaden i utgangspunktet kan gis i inntil tre år etter dødsfallet, med mulig forlengelse i inntil to år for utdanning/arbeidsrettet tiltak - og med visse unntak. Det er også foreslått at det skal være en meldeplikt til Nav, for de som plikter å være i arbeid eller aktivitet med sikte på å komme i arbeid.

Omstillingsstønaden er 2,25 ganger grunnbeløpet per år (250 823 kroner), avhengig av avdødes trygdetid. Den reduseres på grunnlag av arbeidsinntekt og visse ytelser som er likestilt med arbeidsinntekt dersom inntekten er over 0,5 G, (55 739 kr), ifølge høringsnotatet.

- Dersom den gjenlevende ikke følger opp aktivitetskravet, skal omstillingsstønaden stanses inntil vilkårene for å motta ytelsen igjen er oppfylt. Dersom den gjenlevende uten rimelig grunn sier opp sin stilling, nekter å ta imot tilbudt arbeid, unnlater å gjenoppta sitt arbeidsforhold etter endt foreldrepermisjon, nekter å delta i arbeidsmarkedstiltak eller unnlater å møte ved innkalling til Arbeids- og velferdsetaten, faller omstillingsstønaden bort én måned, heter det i endringsloven.

- Kvinnefiendtlig og har uheldige fordelingsmessige konsekvenser

Høringsfristen for forslagene til lovendringer og forskriftsutkast om omregning av alderspensjon til gjenlevende ektefelle er passert og høringssvarene er dermed ute - mens høringen om regler for samordning mellom den nye omstillingsstønaden og offentlig tjenestepensjon har frist 26. januar.

Pensjonistforbundet er kritiske til endringene og skriver blant i høringssvaret at de mener at reformen av etterlatteytelsene for alderspensjonister ikke er sosialt bærekraftig.

- Den er kvinnefiendtlig og har svært uheldige fordelingsmessige konsekvenser. Pensjonistforbundet får mange bekymrede meldinger fra medlemmer som følge av at etterlatteytelsene skal utfases. Det gjelder spesielt enker, men også ektepar som ønsker trygghet for framtida når den ene ektefellen faller fra, skriver Pensjonistforbundet - og legger til:

- Det er svært skuffende at Støre-regjeringen sender ut forslag på høring som følger opp etterlattereformen de selv var motstander av. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV gikk kraftig imot reformforslagene i desember 2020, og kan i dag skape et nytt flertall for en reell reform av etterlatteytelsene for alderspensjonister i folketrygden.

LÅN OG GJELD: Lars har tatt opp kreditt- og forbrukslån for å finansiere bilinteressen - og skylder nå over 1 million kroner. I tillegg går han 14 000 kroner i minus hver måned. Han holder gjeldsordning og lønnstrekk på avstand med pengehjelp fra sin pensjonerte mamma på over 80 år. Video: Lyxfellan/Viaplay Vis mer

Foreslår krav om at gjenlevende må kunne flytte

En ting som departementet foreslår i endringsforslagene, men som altså ikke er vedtatt ennå, er et krav om at gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier som en hovedregel må være villig til å ta arbeid hvor som helst i Norge, for å bli regnet som «reell arbeidssøker».

Dette er det flere som er kritiske til, og både Rettspolitisk forening (Rpf) og Landsforbundet for offentlige pensjonister ber om at dette kravet fjernes.

- En sentral del av begrunnelsen virker å være at ikke alle mottakere av omstillingsstønaden har barn, og derfor er det rimelig å oppstille et slikt krav, i motsetning til for gjenlevende far eller mor. Rettspolitisk forening deler ikke denne vurderingen. Det er ikke utelukkende hensynet til barnets beste som kan begrunne at krav om geografisk mobilitet blir urimelig å kreve ved vurderingen av om mottaker av omstillingsstønad er «reell arbeidssøker». Det framstår også som urimelig å kreve at gjenlevende, samt familiepleier uten fast arbeid, skal måtte flytte fra bostedet etter seks måneder når de fleste fortsatt vil sørge over avdødes bortgang, skriver Rettspolitisk forening i sitt høringssvar.

Dette deles altså av Landsforbundet for offentlige pensjonister (LOP), som skriver:

- Kravet kan være meget belastende for personer i en vanskelig livssituasjon. LOP mener det er urimelig at gjenlevende skal måtte flytte fra bostedet etter seks måneder, midt i en sorgprosess.

Hvorvidt dette vedtas, er altså ennå ikke bestemt. Det er noe som vil behandles når forslagene skal vedtas i Stortinget.

Nav om endringene

Nav har foreløpig følgende informasjon til publikum om regelendringene:

Gjenlevendepensjon:

Du som får gjenlevendepensjon før 2024

Hvis du allerede får gjenlevendepensjon, vil du kunne beholde den i 3 år. Pensjonen kan forlenges i inntil 2 år hvis du trenger hjelp for å komme i arbeid, for eksempel utdanning eller arbeidstrening.

Er du født i 1969 eller tidligere og har hatt lav arbeidsinntekt de siste fem åra, kan du beholde pensjonen i 5 år. Deretter omregnes pensjonen til omstillingsstønad som kan bety at utbetalingen endres. Denne stønaden får du til du blir 67 år.

Nye regler for den som blir etterlatt fra 2024

Dagens gjenlevendepensjon og overgangsstønad til gjenlevende blir erstattet av omstillingsstønad. Støtten skal sikre inntekt og gi hjelp til selvhjelp i en omstillingsperiode etter dødsfallet. Etter 6 måneder må du som hovedregel være i arbeid eller en annen aktivitet slik at du etter hvert kan forsørge deg selv.

Endringene vil sannsynligvis gjelde fra 1. januar 2024.

Hva er omstillingsstønad?

  • En tidsbegrenset stønad som vanligvis varer i kun 3 år.
  • Stønaden kan forlenges i inntil 2 år hvis du trenger hjelp til å komme i arbeid, for eksempel utdanning eller arbeidstrening.
  • Er du født i 1962 eller tidligere og har hatt lav arbeidsinntekt de siste 5 åra før dødsfallet, kan du få stønaden til du blir 67 år.
  • Stønaden er 2,25 ganger grunnbeløpet per år (250 823 kroner), avhengig av avdødes trygdetid.
  • Er inntekten din over 0,5 ganger grunnbeløpet (55 739 kroner), reduseres stønaden.
  • Stønaden er pensjonsgivende inntekt.

Gjenlevendetillegg:

Alderspensjonister og uføre kan i dag ha rett på gjenlevendetillegg/gjenlevendefordel i tillegg til pensjonen sin. Dette tillegget skal også fases ut, som gjøres ved at tillegget ikke gis årlig oppregulering som andre deler av pensjonen.

Gjenlevendetillegg til alderspensjon:

Dette gjelder fra 1. januar 2024: (Kilde: Nav.no - les mer om gjenlevendetillegg til alderspensjon her, hos Nav)

Er du født i 1953 eller tidligere? Gjenlevendetillegget er en del av tilleggspensjonen i alderspensjonen etter gamle regler:

  • Er du født i åra 1944-1953, vil gjenlevendetillegget ditt ikke øke når resten av pensjonen din reguleres. Dette betyr at tillegget vil fortsette å være det samme hvert år
  • Er du født i 1943 eller tidligere, vil tillegget ditt reguleres på samme måte som før. Altså vil de nye reglene ikke ha noe å si for pensjonen din

Er du født i åra 1954-1962? Du får alderspensjonen etter både gamle og nye regler. Du har bare rett til gjenlevendetillegg i alderspensjon etter gamle regler.

Gjenlevendetillegget ditt vil ikke øke når resten av pensjonen din reguleres. Dette betyr at tillegget etter gamle regler vil fortsette å være det samme hvert år.

Er du født i åra 1954-1957 og startet alderspensjon før 1. januar 2020? Du kan ha fått et gjenlevendetillegg i alderspensjonen etter nye regler. Når pensjonen reguleres, vil dette tillegget bli redusert med samme beløp som alderspensjonen din øker. Tillegget vil dermed bli lavere for hvert år og opphøre etter noen år. Når tillegget er borte, vil alderspensjonen etter nye regler øke som normalt igjen. Tillegget som er gitt etter gamle regler blir regulert slik som beskrevet for dem som er født i åra 1954-1962.

Er du født i 1963 eller seinere, har du ikke rett til gjenlevendetillegg.

Gjenlevendetillegg til uføretrygd

I dag kan du få et gjenlevendetillegg til uføretrygden din hvis ektefellen eller samboeren din dør. Fra og med 1. januar 2024 endres reglene (les mer om tillegget her, hos Nav.no).

Har du fått tillegget før 2024, vil du beholde tillegget. Dette gjelder også hvis du har fått gjenlevendetillegg for 5 år. Tillegget vil ikke bli regulert årlig når grunnbeløpet endres.

Blir du uføretrygdet etter 1. januar 2024, vil du ikke få gjenlevendetillegget. Det samme gjelder hvis ektefellen eller samboeren din dør etter 1. januar 2024.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.