- Vi nordmenn har gjerne en forventning om en pensjonsstørrelse på bortimot 70 prosent av lønnen, slik det gjerne var for tidligere generasjoner. De brutale fakta er at mange i fremtiden bare kan forvente rundt 40 prosent av dagens lønn i pensjon fra folketrygden.

Det sier Marianne Frønsdal, forbrukerøkonom ved Sparebanken Vest.

Og det er nettopp derfor det er så viktig å lage seg en skikkelig spareplan for pensjonen din.

Tipset til forbrukerøkonomen er å sette opp denne planen for året som akkurat har begynt, så er du i gang!

Skaff deg oversikt

Også Knut Dyre-Haug, pensjonsøkonom ved Storebrand, understreker at en god og konkret pensjonsplan er gunstig å starte året med, særlig dersom du ser at pensjonen din blir i minste laget.

- Husk at utbetalingene blir til dels mye mindre om du velger å starte ved 62 års alder i forhold til for eksempel 67. Dersom du ser at du må jobbe lenge for å få en pensjon du er tilfreds med, er planleggingen ekstra viktig. Du vet ikke hvordan livet, jobben, helsa eller interessene er når man runder 62, så lag deg selv et sikkerhetsnett, råder Dyre-Haug.

Når du skal sette opp pensjonsplanen, bør du starte med å skaffe deg oversikt:

Folketrygden, tjenestepensjon, pensjonskapitalbevis, fripoliser, oppsatte rettigheter fra offentlig sektor, individuell pensjonssparing – dette er et uklart farvann for mange, og særlig dem som har byttet jobb en del ganger kan oppleve at de har avtaler som flyter rundt, mener pensjonsøkonomen.

- I dag fins det gode løsninger på nettet som hjelper deg med å få oversikt. Både NAV.no, norskpensjon.no og de største pensjonsleverandørene har løsninger hvor du kan logge deg inn og se alle dine rettigheter, og få en god pekepinn på din fremtidige pensjon, tipser Dyre-Haug mens han legger til:

Smarte spareråd: Kontoen du bør opprette i 2018

– Lag en kopp med noe styrkende og varmt, finn frem bank.id og sett av en times tid. Da er mye gjort!

Kan du betjene gjelden din?

Hva som er den beste måten å spare til pensjon på avhenger av din livssituasjon:

– Alle må ha penger i banken, men der skal det kun stå nok til løpende forbruk, buffer-konto og til det du sparer til på kort sikt, opp til tre år. Dette kan være oppussing, ny bil, en ekstra ferie og så videre. Skal pengene stå lenger bør alle, uansett alder, benytte fondssparing. Årsaken er at penger i banken garantert taper seg i verdi, sier Dyre-Haug videre.

Se om du har mulighet til å betale ned gjeld til et nivå som du kan betjene med pensjonen, planlegg hvor og hvordan du vil bo - 60 prosent av de som bytter bolig etter fylte 60 år kjøper like dyrt eller dyrere enn den de selger.

– Start så sparing ved behov, tipser han videre.

Kombiner med fondsparing

Frønsdal legger til at hvordan du sparer vil også avhenge av hvor lenge det er til du blir pensjonist.

– Jeg anbefaler uansett at sparing i fond utgjør en del av porteføljen hvis man har en sparehorisont på noen år. Jo lenger tid man har igjen til pensjonisttilværelsen, jo mer offensiv kan man være, sier forbrukerøkonomen.

Er man eksempelvis i 40-årene kan man ha en høy andel av sparingen i aksjefond og så redusere denne andelen jo nærmere man kommer pensjonsalder. De fleste fondstilbydere har "ferdige pakker" med ulik prosentandel aksjefond med høy, middels og lav risiko og rentefond med lav risiko, opplyser Frønsdal.

– Det enkleste er å opprette en spareavtale i fond i nettbanken der man sparer et fast beløp hver måned. Sparer man i tillegg litt på en ren sparekonto, har man gjort det man kan for å sikre seg finansielt til man blir pensjonist, sier hun.

Bedre sent enn aldri

Det er aldri for sent å legge opp en videre pensjonsplan, mener Frønsdal. Hun anbefaler alle å starte egen sparing til pensjon, uansett om det måtte være om fem eller tjue år.

– Forskjellene i hvor tidlig man starter sparingen gir selvsagt utslag i hvor mye man vil ha på konto ved pensjonsalder, sier Frønsdal og viser til et eksempel:

– La oss si at du som 25-åring begynner å spare 1.000 kroner per måned til fem prosent avkastning. Når du er 67 år vil beløpet ha vokst til over 1,7 million kroner inkludert avkastning. Øker du anslaget på avkastningen til åtte prosent, vil beløpet ha vokst til 4,2 millioner kroner. Venter du derimot med å spare til du er 40 år må du ut med 2.500 kroner per måned for å få 1,7 millioner kroner som 67-åring, og venter du helt til du er 55 år med å starte og spare fast til pensjon må du ut med over 100.000 kroner i året, eller 8.500 kroner per måned for å ha 1,7 millioner kroner på konto som 67-åring.

Til syvende og sist handler det om å skaffe seg kontroll over økonomien sin for å kunne spare til pensjon på mest mulig gunstig måte:

– Når du er over den første delen av ditt økonomiske liv og boliggjelden er under kontroll, bør neste mål være å etablere din pensjonsplan. Etter å ha skaffet deg oversikten, velger du hvordan målet skal nås. Husk at gjeldsbetaling også er god sparing, avslutter Dyre-Haug.​

Slik får du mye bedre økonomi som pensjonist