En dag er det noen som skal arve deg. I Norge har vi det som kalles pliktdelsarv. Hovedpoenget er at du ikke skal kunne gjøre barna dine arveløse, derav navnet pliktdel.

Advokat Kjell Morten Méd i Advokatfirmaet Méd forklarer dette med at arveloven beskytter to typer arvinger:

– Loven skiller mellom det vernet som livsarvingene har, som vi kaller pliktdelsarv, og det vernet ektefellene har, som vi kaller minstearven, men det er en slags pliktdelsarv begge deler.

- Livsarvinger har den sterkeste beskyttelsen. Livsarvinger vil si barna til arvelateren, herunder også adopterte barn, men ikke fosterbarn. Dersom en livsarving selv er død, vil pliktdelsarven gå videre til dennes barn igjen, sier Méd.

Men hvis du vil ha mer kontroll på hvordan arven din fordeles, kan du ta en liten omvei.

Gi bort mens du lever

Arvelovens regler gjelder for de verdiene du har den dagen du dør. Så hvordan lurer du pliktdelsreglene da? Jo – du gir bort så lenge du lever. Det er lov, og dette er noe folk gjør hele tiden, ifølge Méd.

– Veldig mange overstyrer, eller planlegger hva arven skal bli ved å regulere formuen sin ned så lenge de lever. Dette kan man gjøre ved å kanalisere verdier og gi gaver dit man vil før arveloven slår til.