Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
De fleste legekontorene har gått bort fra kontant betaling og kjøper betalingstjenester fra eksterne aktører. Etter legetimen betaler du kanskje på en betalingsautomat på venterommet eller du får sms med lenke til betaling noe tid etter legetimen?
Glemmer du betale når du går, eller overser sms-en med betalingslenken, kan det koste deg dyrt.
En ny rapport fra Forbrukerrådet viser at å få tilsendt en digital faktura etter et fastlegebesøk kan koste deg over 70 kroner. Og overser du betalingen er faktureringsselskapene ofte raske ute med å ilegge purre- og inkassogebyrer.
– Det er ikke rimelig at forbrukere skal betale opp mot 100 kroner for å gjøre opp for seg. Derfor vil Forbrukerrådet regulere fakturabransjen og innføre maksgrenser for hvor høyt et fakturagebyr kan være, sier Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet.
– Dette er en gebyrpraksis som rammer pasientene. Glemmer du bankkortet hjemme, overser betalingsautomaten eller er fortumlet etter et legebesøk, så er du med på å sikre millioninntekter til faktureringsselskapet, sier hun videre.
Egenandelene fra 1. juli: Dette er prisene nå
Bruker du smertestillende? Her er bivirkningene mange ikke vet om
Vi PlussGebyrer etter fastlegetimer
Forbrukerrådet dokumenterer i rapporten hvordan forbrukere betaler skyhøye fakturagebyrer i primærhelsetjenesten. Og det er fakturaer som utstedes etter konsultasjoner med fastleger som gir den største bekymringen.
– Vi har konsentrert oss om gebyrene i primærhelsetjenesten fordi myndighetenes intensjon er at pasienter som besøker fastlegen skal skånes mot krav om gebyrer for bruk av betalings- og timebestillingssystemer, sier Blyverket.
Rapporten viser blant annet hvordan betalings- og inkassoselskap henter inn gebyrer i hundremillionersklassen fra pasientene, som Forbrukerrådet påpeker er i strid med myndighetenes intensjon om en gebyrfri primærhelsetjeneste.
Forbrukerrådet kritiserer en av de største aktørene for betalingsløsninger for å ha et system som er skreddersydd for å sikre høye gebyrinntekter fra pasienter. Og de hevder selskapet tjener mange ganger mer på betalingsgebyrer enn de tjener på selve betalingsløsningen.
Nedenfor kan du lese mer om hva Forbrukerrådet har funnet i sine undersøkelser rundt fakturering i primærhelsetjenesten.
- Flere vil miste fastlegen sin
Digitale betalingsløsninger kan være vanskelig for mange
Forbrukerrådet påpeker at betalingsapper og ny teknologi kan gjøre hverdagen enklere for mange forbrukere - men at dette i stedet har blitt hindringer for å få betalt.
– Når de da rammes av skyhøye gebyrer, er det i praksis lagt forbrukerfeller, uttaler Blyverket.
– Vi må ta innover oss at pasienter som har vært hos fastlegen oftest er syke og allerede er i en belastende situasjon. Da er det oppsiktsvekkende at de straffes med urimelige gebyrer bare fordi de av ulike årsaker ender opp med å få en digital faktura, avslutter Blyverket.
Uføre med spesialfordeler
Vi Pluss
Blå resept: Reglene, begrensningene og mulighetene
Vi PlussRammer eldre uten smarttelefon og andre sårbare pasientgrupper
- Denne rapporten beskriver hvordan pasienter i de kommunale og regionale helsetjenestene systematisk blir utsatt for tvilsomme krav om pasientbetaling, skriver Forbrukerrådet.
De peker på at dette først og fremst rammer pasienter med lav digital kompetanse eller de med helseplager eller funksjonsnedsettelser som gjør det krevende å orientere seg gjennom betalingstjenestene.
I rapporten viser de også til historien om Tone Sannerud som NRK fortalte om i 2018. Hun endte med å betale 18.000 kroner for gebyrer og fire egenandeler da hun var syk.
Forbrukerrådet henviser til en fastlegeundersøkelse fra 2020 som viser at pensjonister, uføre, andre utenfor arbeidsmarkedet og husstander med lav inntekt i større grad enn andre grupper både foretrekker personlig frammøte på fastlegekontoret og i mindre grad foretrekker digitale kanaler.
- Korte frister og digitale terskler kan framkalle stress, følelser av maktesløshet og i verste fall bidra til å forsterke helseplager. Det er åpenbart at det i stor grad er de mest sårbare pasientgruppene som ender opp med å finansiere legekontorenes betalingsløsninger. Det inkluderer de som trenger hjelp fra pårørende med å betale, de minst bemidlede, pasienter med svekket mental kapasitet eller eldre uten smarttelefon, ifølge Forbrukerrådet.
Snur om ny dose-anbefaling
Vanedannende medisiner: - Kan bli en livsfarlig kombinasjon
Vi Pluss23 prosent belastet med gebyr
I rapporten avslører Forbrukerrådet blant annet:
- I 2021 ble hele 23 prosent av betalingstransaksjonene belastet med gebyr.
- En pasient som mottar en digital faktura, må ut med 71 kroner i gebyr.
- I 2021 hadde et av faktureringsselskapene 134 millioner kroner i inntekter fra fakturagebyrer. Inntektene fra betalingsterminaler utgjorde til sammenlikning bare 38 millioner kroner.
Du kan selv se rapporten og lese mer i detalj om faktureringsselskapene og hva Forbrukerrådet konkluderer med i rapporten som du leser her.
Mangler diagnose og lider i stillhet: Migrene-hjelpen mange aldri får
Vi PlussVil ha makspris
At prisen for en digital faktura er over 70 kroner, reagerer Forbrukerrådet sterkt på:
– Det er åpenbart langt over hva det koster å sende en digital faktura.
Forbrukerrådet foreslår et forbud mot gebyrer på digitale fakturaer, og en makspris på 35 kroner for postlagte fakturaer.
– Det tilsvarer samme makspris som allerede gjelder for purregebyrer og inkassovarsler. Det er ingen grunn til at grenseløse fakturagebyrer skal sikre superprofitt for fakturabransjen, sier Blyverket.
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.