Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

59 prosent i alderen 45–60 år vet ikke hvor mye de får og hvor mye de bør spare til pensjonisttilværelsen, ifølge en undersøkelse fra Kantar TNS.

I TV-programmet «I lomma på Silje» får vi se historien om skuespiller Geir Kvarme som ønsker å finne ut hvor mye han vil få i pensjon - og med mål om å spare mer til nettopp pensjonisttilværelsen.

I TV-programmet blir Kvarme temmelig overrasket da han får konklusjonen om hva han kan forvente seg i pensjon fra folketrygden og arbeidsgiver: 350.000 kroner i året.

- Det vil ikke være forenlig med det livet jeg har forestilt meg som pensjonist, sier Kvarme til Vi.no.

Tapte 7000 i måneden på å jobbe lenger

Vanskelig å finne svar

- Jeg er fortsatt usikker på det beløpet, sier Kvarme, med henvisning til inntekten Sandmæl forespeiler Kvarme som pensjonist dersom han ikke starter en egen pensjonssparing.

Kvarme forteller at han lenge har forsøkt å undersøke hva han vil få i pensjon, men at dette har vært en vanskelig oppgave.

- Jeg var i utgangspunktet ikke ubevisst pensjon og pensjonssparing og har faktisk spart noe over tid. Men dette med når opptjeningen fra arbeidsgiver startet og om pensjonene fra faste jobber har fulgt etter, det klarte jeg ikke å finne ut av, forteller Kvarme.

Han uttaler at programmet med DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl var en gyllen anledning til å finne ut av dette - selv om han er usikker på om pensjonsbeløpet de kom fram til, er det hele og fulle faktagrunnlaget.

Fra 1. februar i år kom den nye ordningen med «Egen pensjonskonto» som skal samle all pensjonsinformasjon - for at det skal være lettere for arbeidstakere å ha oversikt.

- Men jeg kan ikke se at de nye pensjonskontoene har et praktisk formål for meg og min situasjon, poengterer Kvarme.

- Som julekvelden på kjerringa

Kvarme sier til Vi.no at på tross av mulighetene som ligger i å sjekke pensjonsinntekten gjennom Norskpensjon.no og andre tjenester, så synes han fremdeles det er mange ukjente variabler som gjør det vanskelig å forutse akkurat hvor mye man vil få utbetalt som pensjonist.

- Jeg har fortsatt litt følelse av at det vil komme litt som julekvelden på kjerringa når den tid kommer, sier Kvarme.

- Det eneste å gjøre, er å forsøke å gjøre en er å gjøre en egeninnsats i form av sparing. For den jevne nordmann, som ikke er på topplederlønn, er det kanskje lurt å drive egen pensjonssparing - særlig om man er ung i dag, for man vet jo ikke hvordan pensjonssystemet vil bli framover, sier Kvarme.

- Jeg synes det er en jungel, og forstår ikke at det skal være så vanskelig, poengterer han.

- Risiko for at det blir mange fattige gamle damer

- Forskjellen er enorm

Kvarme sier til Dinside at utregningen av framtidig pensjon, også kun er en stipulering - og at mye også avhenger av hvordan inntekten er framover mot pensjonsalder - for det er fremdeles en del år som yrkesaktiv igjen.

Han er også sjokkert over forskjellen i utbetaling om han jobber til han er 70 eller går av ved 68 år:

- Forskjellen ved å gå av ved 68 og 70 år, er enorm. De to åra har vesentlige følger for utbetaling av pensjon, sier en overrasket Kvarme.

Han poengterer også at han ser det er viktig å huske at den avtalefestede pensjonen fra arbeidsgiver kun utbetales i ti år - eller du kan strekke den over 20 år.

- Men når den summen er brukt opp, da er det ikke mer å få derfra, da er det kun pensjonen fra folketrygden og det man eventuelt har spart opp selv, sier Kvarme til Vi.no.

- Man vet rett og slett ikke hvordan

Silje Sandmæl er forbrukerøkonom i DNB - og har altså en egen programserie på Viaplay hvor hun hjelper kjente personer med å få oversikt over økonomien og spare til ulike mål. For Kvarmes del var det oversikt over og sparing til pensjon som sto på agendaen.

I tillegg til undersøkelsen fra Kantar som sier at 2 av 3 ikke vet hva de får utbetalt i pensjon, henviser Sandmæl til en undersøkelse Ipsos MMI har gjort for DNB i 2021, som blant annet viser at 3 av 10 yrkesaktive ikke vet hvordan pensjonen er beregnet - og at 1 av 3 ikke har noen formening om når de skal gå av med pensjon.

Ifølge DNBs egen undersøkelse, er det halvparten av nordmenn som ikke vet hva de vil få i framtidig pensjon.

- Det er nok flere årsaker til at man ikke vet hva man får i pensjon. Det ene er at man rett og slett ikke vet hvordan man skal finne ut av det og det andre er at man utsetter å finne ut av det fordi man tenker at det er jo så lenge til, sier Sandmæl til Vi.no

– Ikke for seint å spare til pensjon

Vi Pluss

Når er det «for seint» å starte pensjonssparing?

Kvarme startet pensjonssparing for alvor etter TV-programmet, som 57-åring.

- Er det noen gang for seint å starte pensjonssparing? Når man kommer opp i en viss alder?

- Jo tidligere man starter å spare til pensjon, jo bedre. Men, det er aldri for seint. Finn ut av hvor mye du ønsker å få utbetalt i måneden som pensjonist, lag en plan og start en månedlig sparing, råder Sandmæl.

Jorge B. Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet, sier det vil avhenge av flere forhold, som for eksempel når du tenker deg å gå av med pensjon, hvordan du ser for deg å leve som pensjonist og hva du eventuelt har av formue - for eksempel tilgang på arv.

- Vi i Forbrukerrådet har ikke funnet noe punkt - målt i antall år – som kan brukes som en slags «siste hensiktsmessige tidspunkt for sparing», men jeg vet at enkelte aktører har slike grenser. Vårt svar i denne omgang må bli at det avhenger av flere individuelle forhold knyttet til formue og hvilket liv du ønsker å leve som pensjonist og ikke bare alder, sier Jensen.

Se når du bør bli gjeldfri

Vi Pluss

- Større sjokk jo mer du tjener

Ifølge Sandmæl, avhenger tidshorisont og risikovillighet hvordan du bør velge å spare. Hun hevder det kan være lurt å snakke med en investeringsrådgiver for å finne ut av hva som passer deg best.

- Veldig mange blir overrasket når de oppdager hva de får utbetalt i pensjon. Spesielt de som har en høy inntekt. Mange vet ikke at det finnes et tak for opptjening i folketrygden og hos arbeidsgiver. Så jo mer du tjener, jo større sjokk, sier Sandmæl.

Jensen poengterer at det ikke alltid er snakk om at folk blir overrasket over hvor lite de får i pensjon:

- Det vil også være dem som blir positivt overrasket over hvor mye som er betalt inn fra ulike arbeidsgiver og av det offentlige, sier Jensen.

- Flere kilder gjør totalbildet mindre oversiktlig

Forbrukerrådet er veldig positive til innføringen av Egen pensjonskonto og mener at dette vil bidra til å forenkle pensjonssparingen for svært mange.

Jensen i Forbrukerrådet bekrefter overfor Vi.no at utallige undersøkelser har konkludert på samme måte som undersøkelsen til DNB: Det er mange som ikke vet hva de får utbetalt i pensjon.

Han peker på at det normalt sett er slik at interesse for bevissthet om egen pensjon kommer seint i livet - og at unge har andre ting i livsfasen de finner mer presserende å prioritere.

Om grunnen til at så mange ikke vet hva de får i pensjon, sier han mye av det samme som Sandmæl:

- Det er flere kilder til pensjon og det gjør totalbildet mindre oversiktlig. Det er heller ingen fordel for forbrukere at regelverket er sammensatt og tar hensyn til en rekke forhold.

- Oversikt er utfordring nummer 1

Hvordan kan vi så finne ut av hva vi må spare, for å få det livet vi ønsker som pensjonist – ut fra hvilken alder vi er i, når vi starter pensjonssparingen?

- Det enkleste du kan - og bør - gjøre, er å logge inn på norskepensjon.no eller Nav sine pensjonssider. Disse nettstedene gir oversikt over hva du har i pensjon og kan svare på hva du kan forvente å få i pensjon.

På spørsmål om vi MÅ spare privat til pensjon, for å leve godt som pensjonist, sier Jensen at det vil avhenge av flere individuelle forhold knyttet til formue og det livet du ønsker å leve som pensjonist.

- Selvsagt finnes det enkeltpersoner som allerede er godt ivaretatt av for eksempel opparbeidet formue eller raus arbeidsgiver. For å få svar på dette må du få oversikt - og for mange er dette utfordring nummer én, sier Jensen.

Skatt på pensjon: Så mye må du betale

Vi Pluss

Den beste måten å starte pensjonssparing for dem som er 50 år pluss

Kvarme var 57 før han for alvor startet pensjonssparing. Hva er den beste måten å spare på dersom man starter pensjonssparing seint?

- For mange vil det vil være naturlig å spare i aksjefond, og våre undersøkelser viser at det har vært fordelaktig for vanlige forbrukere å plassere pengene i såkalte globale indeksfond, sier Jensen.

Han sier at balansen mellom kostnadene for sparing på den ene siden og avkastning til akseptabel risiko på den andre siden, som man får med et globalt indeksfond, er fin for denne typen plasseringer.

Gebyrer og kostnader spiser av pensjonen din

Jensen sier det er noen ting vi må passe ekstra på når vi sparer til pensjon i fond:

Profesjonelle aktører som leverer slike sparetjenester tar gebyrer og forvaltningskostnader for å levere tjenesten til deg.

Men det kan være til dels store forskjeller i hvor mye disse gebyrene og kostnadene summerer seg opp til, over tid.

- Forbrukere må være opptatte av hva de betaler for sparingen som de profesjonelle utfører på deres vegne, fordi det ikke er noen sammenheng i at dess mer du betaler forvalter, dess bedre avkastning vil man få. Dersom man betaler unødvendig mye i gebyrer, så vil det spise opp framtidig pensjon. Og man må ikke la seg lure av at det tilsynelatende er få prosenter man må betale i gebyrer, sier Jensen.

En forskjell på 1 prosent i forvaltningskostnader - eksempelvis 0,40 prosent kontra 1,40 prosent - vil gjøre at kostnadene etter 30 år i verste fall har spist opp 25 prosent av pensjonsbeholdningen din.

Alt annet lik, råder Forbrukerrådet deg derfor til å:

• velge en leverandør med lavest mulig administrasjonsgebyrer
• velge et fond eller spareprofil med lavest mulig forvaltningskostnader