Plages du av tørr munn?

fra flux

Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): Om lag 18.000 eldre over 66 år har betalingsanmerkninger, en økning på 70 prosent på fem år. Man forventer at dette antallet vil dobles frem mot 2030. Eldre som først får inkassovansker vil slite med å få orden på økonomien igjen. Ifølge analyser vil i overkant av 40.000 personer i denne aldersgruppen ha en eller flere betalingsanmerkninger om 10 år i forhold til dagens nivå, ifølge Lindorffanalysen 2–2018.

- Det er store økonomiske ulikheter blant dem som går inn i pensjonisttilværelsen. Noen er gjeldfrie og har sikret seg økonomisk, mens andre sliter veldig og lever under økonomisk press, sier Knut Christian Høvik, generalsekretær i Senior Norge, til Vi over 60.

- De store forskjellene, der noen er vinnere og andre tapere, kan nærmest betegnes som en form for nytt klasseskille. For selv om den økonomiske situasjonen for flertallet av norske pensjonister statistisk sett aldri har vært bedre, gjelder det ikke for alle. For mange er situasjonen den at de går inn i denne livsfasen med for høy gjeld eller for høyt forbruk – ofte begge deler.

Les også: Derfor skal du ikke bare spare i eiendom

Høvik påpeker at den nøkterne og sparsommelige pensjonistgenerasjonen er i ferd med å dø ut. I stedet lever stadig flere over evne, noe som gjør at de kan få store betalingsbekymringer på eldre dager.

Kastes fordi folk ikke tror det er ekte

53 prosent av norske pensjonister hadde lån i 2016, og en tredjedel av dem hadde gjeld på over en halv million kroner. Statistisk har pensjonistenes gjeld økt med 134 prosent på ti år, ifølge Senior Norge.

- Økonomisk selvskading

Margrethe Otto Skar holder foredrag og kurs i hvordan du tar kontroll over økonomien, og kaller seg økonomiforenkler. Hun opplever at mange eldre kjenner på skam knyttet til manglende kontroll over egen økonomi.

- De er vokst opp med utrolig mange gode forutsetninger, og mange er produkter av jappetiden. De har fått hele markedspåvirkningen som gjør at det er så mye vi vil og så mye vi vil ha, og det ligger så mye skam i å ikke få det til, ikke ha det som alle andre, sier Skar til Vi.no.

Noen er uføre og har dårlig råd av den grunn, for andre er det forbruk som setter økonomien over styr. Felles for mange er at de opplever forventninger om økonomiske bidrag og gaver. Undersøkelser viser blant annet at besteforeldre opplever mest økonomisk press rundt jul.

- Det oppleves skamfullt å ikke ha råd til gave når barnebarnet skal konfirmeres og andre besteforeldre kjøper bunad, illustrerer Skar.

- Veldig mange jeg møter gir mer til barn og barnebarn enn de kan. De gir uten å tenke på konsekvensene for seg selv. I stedet for å ha oversikt over egne behov og gi av et overskudd, skaper de et underskudd.

Les også: Eldre får dårligere vilkår

Økonomi og følelser

Skar mener økonomi handler lite om tall. I stedet handler det om hvordan vi håndterer livet vårt, mener hun.

- Når godt voksne setter økonomien over styr for barna sine, tror jeg det ofte handler om at de har et så inderlig ønske om å hjelpe. De er curlingforeldre som aldri gir seg, uansett hvor gamle barna blir, mener hun.

- De voksne barna kan tjene mer enn foreldrene, og likevel fortsetter foreldrene å gi. Veldig mange gir mer enn de har og kan. Jeg tror de er redde for å bli sett på som kjipe. De vil ikke stå i veien for barnas lykke. Men så ligger jo ikke lykke i forbruk.

Drømmekunden er over 60 år

Frykten for skam over ikke å være bra nok, flink nok, eller rik nok sender folk ut i økonomisk uføre, mener Skar.

- Jeg kaller det økonomisk selvskading. Det er det det er. Du bryter deg sjøl ned, konstaterer hun.

- Gir du bort så mye at du selv sitter igjen med problemer, underkjenner du din egen verdi. Det er skamfullt det.