Voksne i arbeidslivet:

Seniorer i arbeidslivet: Positiv trend har stoppet

- Folk ønsker å pensjonere seg før de fyller 66 år.

LANGT LIV I ARBEID? Bare 36 prosent av norske yrkesaktive kvinner ser for seg å jobbe etter fylte 67 år. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
LANGT LIV I ARBEID? Bare 36 prosent av norske yrkesaktive kvinner ser for seg å jobbe etter fylte 67 år. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

Vi.no er både en nettavis og en Facebookside for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!

(Vi.no): Senter for seniorpolitikk undersøker hvert år folks holdninger til seniorer og arbeidsliv. Årets barometer ble lagt fram i dag, og viser en overraskende trend:

- Den langvarige positive trenden med stadig økende ønsket avgangsalder har stoppet og til dels snudd. Nå viser undersøkelsen at folk ønsker å pensjonere seg før de fyller 66 år, sier direktør Kari Østerud ved Senter for seniorpolitikk i en pressemelding.

Barometeret viser at to av tre yrkesaktive mener at det er rimelig at folk må jobbe lenger når vi lever lenger. Men færre ønsker altså å stå lenge i jobb sjøl.

Kjønnsforskjeller

Undersøkelsen er utført av Ipsos, som har intervjuet 1200 ledere og 1000 yrkesaktive om holdninger til senior arbeidstakere og til pensjonering. Undersøkelsene er gjort hvert år siden 2013.

Her kan du lese rapportene i sin helhet:

Ledere i arbeidslivet

Yrkesaktiv befolkning

Undersøkelsen viser at kjønnsforskjellene er store: Bare 36 prosent av norske yrkesaktive kvinner ser for seg å jobbe etter fylte 67 år, mot 52 prosent av mennene.

- Eldre arbeidstakere blir stadig friskere og lever lenger. De har verdifull kompetanse som både arbeidstakere og arbeidsgivere bør bruke mye lenger. Det vil lønne seg for alle parter, sier Østerud.

Direktør Kari Østerud ved Senter for seniorpolitikk. Foto: Senter for seniorpolitikk
Direktør Kari Østerud ved Senter for seniorpolitikk. Foto: Senter for seniorpolitikk Vis mer

Aldersdiskriminering

Undersøkelsen viser også at arbeidsgivere helst velger relativt unge ansatte. Siden 2003 er ledere blitt spurt ved hvilken alder de vil anslå at folk begynner å bli regnet som «eldre» i arbeidslivet. Alderen har økt fra 52 til 56,6 år siden 2003. Likevel oppgir 17 prosent å ha opplevd aldersdiskriminering svært ofte, ofte eller av og til.

- Seks av ti ledere nøler med å kalle en søker som er eldre enn 59 år inn til jobbintervju. Da har arbeidstakere 13 år igjen til aldersgrensen på 72 år, påpeker Østerud.

Noe av forklaringen på arbeidsgiveres voksenvegring kan kanskje finnes i andre resultater av undersøkelsen: Ledere oppgir at de helst vil innføre ny teknologi og nye arebidsprosesser med unge medarbeidere og unge team. 64 % av lederne sier at de foretrekker yngre arbeidstakere når nye arbeidsmåter skal innføres.

- Alle ansatte må tas med og regnes med ved omstillinger og endringer. Ellers faller folk ut av arbeidslivet, og så god råd har vi ikke, verken økonomisk, kompetansemessig eller menneskelig, sier Østerud.