Skifte eller uskifte:

Særkullsbarna kan ta huset fra deg

Midt i sorgen over å ha mistet din ektefelle, kan du risikere å måtte flytte fra hjemmet ditt. Her er arvefellene, og rådene for å unngå dem.

- Uskifte kan være en gedigen felle, advarer advokaten. Illustrasjonsfoto: NTB
- Uskifte kan være en gedigen felle, advarer advokaten. Illustrasjonsfoto: NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Forlanger særkullsbarna å få utbetalt arven med det samme, kan det nemlig bety at fellesboligen må selges.

– Har du giftet deg på ny i godt voksen alder, og dere har barn fra før, skal du tenke godt gjennom hva som vil skje med det dere eier når en av dere faller fra, sier advokat Kjell Morten Méd.

Han har i en årrekke skrevet artikler om arv og testament i månedsmagasinet Vi over 60 og møter ofte disse problemstillingene i sin juridiske praksis.

Fortvilet enke

– Nylig hadde jeg en sak der enken var i en fortvilet situasjon. Hun hadde tidligere vært gjennom en tøff skilsmisse, men hadde klart skrape sammen nok penger til å kjøpe ut eksen og beholde fellesboligen. Etter noen år møter hun en ny mann, de gifter seg, selger boligene de eier på hver sin kant og går sammen om å kjøpe drømmehuset. Så dør han, og siden huset nå har steget betydelig i verdi, har hun ikke sjanse til å betale ut hans særkullsbarn. Hun må selge og flytte fra det hjemmet de har delt sammen i mer enn tjue år.

– Hadde det vært mulig å unngå?

– Ja, det hadde vært mulig hvis de snakket om dette i forkant. Det finnes flere løsninger, men det krever at du setter deg inn i hva de ulike alternativene innebærer. Dessverre erfarer vi at mange venter til det er for sent.

Tapte i retten

På nettsidene til Osloadvokatene viser advokat Hanne Kristiansen Wiik til en sak der en enkemann måtte overlate huset til konas særkullsbarn. Før de giftet seg hadde mannen stor gjeld, mens kona var formuende. Hun eide huset de bodde i, men siden de ikke hadde avtale om særeie, mente mannen at alt var felleseie. Det var ikke særkullsbarna enige i. De tok saken til retten, der de fikk medhold i at siden moren eide huset før hun flyttet sammen med sin nye mann, og hun dessuten hadde særeie i sitt første ekteskap, så var huset hennes.

Enkemannen måtte pent flytte ut. I tillegg måtte han betale tilbake det han hadde tatt ut av boet.

- En gedigen felle

I mange tilfeller kan løsningen være at særkullsbarna gir samtykke til uskifte. Da vil enken eller enkemannen kanskje slippe å selge boligen og være sikret økonomisk.

Men er det egentlig så lurt?

– Det mange ikke er klar over, er at skjevdelingen – det at man tar hensyn til hva ektefellene eide før de giftet seg – opphører ved uskifte. Alt ekteparet hadde av verdier slås da sammen, og det kan bety at særkullsbarna «gir fra seg» en del av sin arv. Dette kan være en gedigen felle, sier Méd.

Noe som også er ukjent for de fleste, er at særkullsbarn, i motsetning til fellesbarn, kan stille betingelser når de gir samtykke til uskifte.

– De kan for eksempel sette som krav at enken ikke har lov til å ta opp nytt lån på boligen så lenge hun sitter i uskifte etter deres far. Enken kan da bli boende i fellesboligen, men hun kan ikke ta opp lån til eget forbruk.

Arvelovens standardløsninger passer ikke for alle, understreker Kjell Morten Méd.

– Mitt klare råd er derfor at ektefellene setter seg ned og ser på hvem som eier hva og hvem de vil skal arve det de eier, og så vurdere løsninger ut fra det de blir enige om.

En rettferdig fordeling i et fremtidig arveoppgjør kan for eksempel gjøres gjennom særeie og ektepakt og ved å sette opp testament.

– Det du ikke kan gjøre, er å frata arvingene dine pliktdelsarven, som fra 1. januar øker fra 1 million til 1,5 millioner kroner for hvert barn. Men også her finnes det måter å løse dette på, sier Méd og legger til:

- Særkullsbarn bør ha i bakhodet at om de setter seg på bakbeina, så kan for eksempel far overføre hele eller deler av formuen sin til sin nye kone i form av gave. Da får de ingenting.

Hva kan dere gjøre for å sikre alderdommen til den som lever lengst? Dette har advokatene Kjell Morten og Inger Méd skrevet utførlig om i novemberutgaven av VI OVER 60.

Dette er uskifte

  • Når en person dør, skal normalt alt han eller hun eide fordeles mellom arvingene. Unntaket er dersom avdøde etterlater seg ektefelle og felles barn. Da har gjenlevende ektefelle rett til å sitte i det som kalles uskiftet bo.
  • I praksis betyr dette at den ektefellen som lever lengst, får råderett over alt det de to eier i felleskap. Arveoppgjøret utsettes til den gjenlevende ektefellen dør.
  • Særkullsbarn kan gi ugjenkallelig samtykke til uskifte.
  • For samboere gjelder retten til å sitte i uskiftet bo bare dersom de har felles barn.
  • Hvis den som sitter i uskifte inngår nytt ekteskap eller har vært samboer i to år, kan arvingene forlange at boet blir skiftet.
  • Hva må du gjøre ved uskifte? Når den ene ektefellen dør, må skjemaet «Melding om uskiftet bo» sendes inn til den lokale tingretten innen 60 dager.
  • Dersom avdøde hadde særkullsbarn, må samtykke til uskifte legges fram.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer