Søknad om uføretrygd

Så mange får avslag på uføresøknaden

Hvert år får flere tusen nordmenn avslag på søknaden om uføretrygd. Her er hovedårsakene til avslag, og alternativene til økonomisk støtte.

SØKNAD OM UFØRETRYGD: Rundt 6000 personer får avslag på sin søknad om uføretrygd hvert år. Les mer om hvorfor i artikkelen. Foto: Berit B. Njarga
SØKNAD OM UFØRETRYGD: Rundt 6000 personer får avslag på sin søknad om uføretrygd hvert år. Les mer om hvorfor i artikkelen. Foto: Berit B. Njarga Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Tall fra Nav viser at mens det hvert år er rundt 30 000 personer som får innvilget uføretrygd, er det samtidig rundt 6000 personer som får avslag på sin søknad.

Ifølge Mona Kagnes, fungerende avdelingsdirektør i Nav, er det to hovedårsaker til at disse personene ikke får innvilget uføretrygd.

Disse kan få uføretrygd

Uføretrygd kan være aktuelt for deg som har varig nedsatt inntektsevne på grunn av sykdom eller skade, skriver Nav.no på sine nettsider. For å ha rett til å få uføretrygd må du som hovedregel oppfylle disse vilkårene:

  • Du må være mellom 18 og 67 år.
  • Du må ha vært medlem av folketrygden i de siste fem åra før du ble syk.
  • Sykdom og/eller skade må være hovedårsaken til at inntektsevnen din er nedsatt.
  • Hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak må være gjennomført.
  • Inntektsevnen din må være varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom og/eller skade.

Så mange får uføretrygd

Tall som Vi.no har fått tilsendt fra Nav viser hvor mange som har fått innvilget uføretrygd fra Nav de siste tre åra:

  • 2019: 35 136 personer
  • 2020: 27 351 personer
  • 2021: 25 883 personer

Andelen som mottar uføretrygd øker med alderen, og er størst i aldersgruppen 65-67 år. Det er flere kvinner enn menn som mottar uføretrygd.

Ferske tall fra Nav viser at etaten forventer en relativt høy overgang fra arbeidsavklaringspenger (AAP) til uføretrygd i åra som kommer, og at de regner med at 10,8 prosent av befolkningen i alderen 18-67 år får uføretrygd ved utgangen av 2022, og at 11,1 prosent får uføretrygd ved utgangen av 2023 - sistnevnte vil i så fall være et historisk høyt nivå, skriver Nav i en pressemelding.

Så mange har fått avslag på søknaden om uføretrygd

De siste tre åra har følgende antall personer fått avslag på søknad om uføretrygd fra Nav:

  • 2019: 6697 personer
  • 2020: 5342 personer
  • 2021: 6499 personer

- Hva er de vanligste årsakene til at enkelte søkere får avslag på søknad om uføretrygd?

- De vanligste årsakene er avslag fordi et eller begge vilkårene i folketrygdlovens paragraf 12-5 om hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak ikke er oppfylt, og avslag fordi inntektsevnen ikke er nedsatt i kvalifisert grad, som står i folketrygdlovens paragraf 12-7, forteller Mona Kagnes.

Hun forklarer videre at det er flest avslag på grunn av det første punktet, typisk ved at det ikke er gjennomført tilstrekkelig medisinsk behandling og/eller arbeidsrettet utprøving for å avklare arbeidsevne.

Du kan klage på avslaget

Får du nei på uføresøknaden din, kan du klage på vedtaket.

- Avslagsvedtaket kan påklages til Nav Klageinstans. Nav Klageinstans’ vedtak kan ankes inn til Trygderetten. Trygderettens avgjørelse kan ankes til lagmannsretten, forklarer Kagnes.

- Dersom man søker om uføretrygd og får avslag, også på en eventuell klage, hva kan man gjøre med tanke på klare seg økonomisk? Hvilke alternativer fins?

- Nav vil i slike tilfeller vurdere om brukeren har (videre) rett til arbeidsavklaringspenger, forteller hun, og legger til at alle brukere som fortsatt har behov for oppfølging fra Nav har rett på bistand uavhengig av om de mottar ytelse eller ikke. Dette står i Nav-lovens paragraf 14a.

- Det betyr at de kan ha fortsatt rett på tiltak og oppfølging fra Nav. Har man nedsatt arbeidsevne er man prioritert for både oppfølging og tiltak, påpeker hun.

Det kan bety at noen kan har rett på tiltakspenger, andre på kvalifiseringsprogrammet, mens noen kan søke om økonomisk sosialhjelp.

Har man ikke inntekt eller andre muligheter til å sikre livsoppholdet sitt, for eksempel med oppsparte midler, kan man dessuten søke om økonomisk sosialhjelp og få vurdert sitt hjelpebehov.

- Økonomisk sosialhjelp etter sosialtjenesteloven er en kommunal tjeneste. Nav-kontoret i kommunen må foreta en konkret og individuell vurdering i hver enkelt sak, der inntekter og utgifter, behov og livssituasjon for øvrig er viktige momenter. Økonomisk stønad skal dekke det aller mest nødvendige, forteller Kagnes.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.