Skattelister

Pensjonsutvalget har foreslått store endringer for kommende pensjonister: Kun én tjener under 1 million

Det regjeringsoppnevnte Pensjonsutvalget har foreslått en rekke endringer til pensjonssystemet - som nå skal behandles politisk. Det er imidlertid ingen av medlemmene som representerer den norske gjennomsnittslønna.

LØNN OG PENSJON: Pensjonsutvalget har utarbeidet en rekke forslag til endringer av pensjonssystemet. Kun en av utvalgets medlemmer tjener under 1 million. Pensjonsutvalgets leder har en årslønn (2021) på nesten 6,9 millioner kroner. Foto: NTB
LØNN OG PENSJON: Pensjonsutvalget har utarbeidet en rekke forslag til endringer av pensjonssystemet. Kun en av utvalgets medlemmer tjener under 1 million. Pensjonsutvalgets leder har en årslønn (2021) på nesten 6,9 millioner kroner. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Pensjonsutvalget ble oppnevnt av Solberg-regjeringen i juni 2020, med konsernsjef i Schibsted, Kristin Skogen Lund, som leder.

Mandatet til utvalget har blant annet vært å se på den økonomiske og sosiale bærekraften til pensjonssystemet i dag - og komme med forslag til endringer. Aldersgrenser, minstenivå, levealderjustering og regulering av pensjoner under utbetaling er noe de har sett på.

Rapporten ble overlevert til arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen i juni i år - og selv om forslagene vil føre for bedre økonomi for noen, kaller flere økningen av pensjonsalderen usosialt og frykter det kan bety at vanlige arbeidsfolk blir presset ut i uføretrygd før de når pensjonsalder.

Etter at høringsrunden er ferdig, er dette også bekymringen for mange: Både for hva endringen kan bety for pensjonen til den enkelte og hvordan helse, stillingsvern og eldres plass i arbeidslivet spiller inn.

Pensjon er tett forbundet med inntekt, både pensjonssystemet vi har per i dag - og slik det er foreslått i Pensjonsutvalgets utredning. Jo mer du tjener i kroner og øre gjennom arbeidslivet, jo mer vil du få i både alderspensjon fra Folketrygden og i tjenestepensjon fra arbeidsgiver.

  • Gjennomsnittslønna i Norge er 609 600 kroner (årslønn, SSB)
  • Medianlønna, som kanskje er et mer riktig mål for gjennomsnittsmannen, er på 550 000 kroner
  • Gjennomsnittlig utbetalt alderspensjon fra folketrygden var på 258 700 kroner før skatt (2021, Nav)
  • En minstepensjonist med laveste sats har 173 025 kroner i årlig pensjon fra Nav

Pensjonsutvalgets medlemmer tjener imidlertid ganske mye mer enn det gjennomsnittsnordmannen tjener:

Kun en av utvalgets medlemmer tjener under 1 million kroner.

Dette tjener Pensjonsutvalget

Vi.no har sjekket registrert inntekt på Pensjonsutvalgets medlemmer i skattelistene - samt øverste leder for Statens pensjonskasse (SPK) og KLP.

Du kan se hele lista nedenfor. Som du kan se varierer inntekten fra laveste 900 000 kroner (Axel Pedersen, professor, OsloMet) og opp til nesten 6,9 millioner kroner for pensjonsutvalgets leder, Kristin Skogen Lund.

Her er de med inntekter over 2 millioner kroner, i tillegg til nevnte Skogen Lund:

  • Sverre Thornes, daglig leder i KLP, har en inntekt på nesten 4,3 millioner kroner.
  • Ragnar Torvik, med en inntekt på 3,5 millioner kroner, er professor ved NTNU.
  • Jon Håvard Solum er administrerende banksjef i Grong sparebank og har en inntekt på 2,8 millioner kroner.
  • Christl Kvam har en inntekt på 2,05 millioner kroner. Hun er kommunedirektør i Hamar kommune.

Dette sier egentlig tallene i skattelistene

Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen, forklarer hva tallene i skattelistene egentlig kan fortelle:

- Tallene i skattelistene viser den enkelte persons nettoinntekt, nettoformue og skatt.

- Den reelle inntekten er ofte høyere enn nettoinntekten som fremgår av skattelistene. Det er fordi inntekten som står i skattelistene er etter at alle fradrag er trukket i fra. Har man en normal lønnsinntekt, vil en for eksempel få mer enn 100 000 kroner i minstefradrag. Og har man gjeld, vil nettoinntekten være etter at renteutgiftene er trukket i fra.

- Også den reelle formuen er oftere høyere enn nettoformuen som fremgår av skattelistene. Det er fordi mange eiendeler i skattemeldingen er verdsatt lavere enn virkelig verdi. Dette gjelder for eksempel egen bolig (normalt verdsatt til 25 prosent av virkelig verdi), fritidseiendommer (verdsatt til maksimalt 30 prosent av virkelig verdi) , og aksjer (normalt verdsatt til 55 prosent av virkelig verdi). For de fleste vil derfor den reelle verdien av formuen være høyere enn den som står i skattelistene.

-

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.