Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
Pensjonsutvalget har foreslått en rekke endringer i pensjonssystemet, blant annet at aldersgrensene i pensjonssystemet bør økes.
Nå har forslagene vært på høring - og tilbakemeldingene om den foreslåtte endringen av aldersgrensene for pensjon er delte. For selv om pensjonsutvalget i rapporten konkluderer med at dette er nødvendig for å sikre bærekraften i pensjonssystemet - noe også mange støtter i høringssvarene - er det også mange som både uttrykker bekymring og peker på potensielle utfordringer ved en aldersøkning som skissert.
En annen ting er også folks innstilling til å jobbe lenger: Nye tall fra Norsk seniorpolitisk barometer viser også at selv om 68 prosent synes det er rimelig at folk jobber lenger når de lever lenger så ser de likevel for seg et kortere arbeidsliv for seg selv. Ønsket avgangsalder har falt siden 2015, og ligger nå ganske stabilt på rundt 65 år.
Når bør du ta ut pensjon? Se valgene du har - og de økonomiske konsekvensene
Vi Pluss
Deltidsfella som kan koste deg hundretusener i tapt pensjon
Vi Pluss- Bekymret for konsekvensene
Da Vi.no skrev om forslagene da rapporten kom i juni, var reaksjonene mange. Og selv om forslagene vil føre til bedre økonomi for noen, uttalte flere at økningen av pensjonsalderen er usosialt:
- For vanlige arbeidsfolk kan dette bety at de blir presset ut i uføretrygd før de når pensjonsalder, sa Bjørnar Moxnes, leder i Rødt, til Vi.no.
Dette er også standpunktet til Unio, som er hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede:
- I dag er det svært mange som ikke står i arbeid fram til 67 år til tross for at det er kjent at dette straffer seg økonomisk. Vi er derfor bekymret for konsekvensene av økte aldersgrenser, og at flere kan føle seg tvunget til å stå lenger i arbeid av økonomiske årsaker, selv om de av helsemessige årsaker burde gått av med pensjon, skriver Unio i høringssvaret.
Ufør før alderspensjon? Dette må du passe på
Vi Pluss
Jobbe mindre før du blir pensjonist? Dette er konsekvensene
Vi Pluss- Forlengelsen av yrkeslivet kan forverre helseproblemene
- Vi avviser utvalgets forslag om økt pensjonsalder, og mener denne fortsatt skal være 67 år, både for uføre og alle andre, skriver Pensjon for alle, som er et pensjonsnettverk for Fagbevegelsen.
De mener det fortsatt skal være mulig å gå av med pensjon ved 62 år.
- Å heve den laveste grensa for mulig avgang fra arbeidslivet, vil presse flere over på uføretrygd. Andre kan få dårligere helse ved å jobbe lenger enn det helsa tillater.
De mener at pensjonsreformens arbeidsinsentiver tvinger dem som har dårligst råd til å jobbe lenger, på bekostning av helsa. Og peker på at mange med dårlig helse ikke har tjent nok og tvinges til å stå lenger i arbeid for å unngå en svært lav pensjon.
- Forlengelsen av yrkeslivet kan forverre helseproblemene. Pensjonsreformen skaper økonomisk utrygghet for å få folk til å stå lenger i arbeid. Formålet med folketrygdens alderspensjon må som før reformen være å skape økonomisk trygghet, uttaler forbundet i høringssvaret til departementet.
Ufør og AFP: Feiler du her, kan du miste pensjonsretten
Vi Pluss
7 av 10 er usikre på om de vil ha «penger nok» som pensjonist
- Dårligere sykepengerettigheter presser eldre ut av jobb
Utvalget foreslår gradvis å øke de formelle aldersgrensene i pensjonssystemet – hhv. 62 år (tidligst uttak), 67 år (ubetinget rett til alderspensjon) og 75 år (øvre grense for opptjening).
Akademikerne, som er hovedorganisasjonen for folk med høyere utdanning, er blant dem som støtter at aldersgrensene i pensjonssystemet bør økes, på bakgrunn av levealdersjusteringen av ytelsene og at de mener det vil både stimulere til lengre yrkeskarrierer, gi mulighet for høyere pensjoner for den enkelte og dermed styrke den sosiale bærekraften i pensjonssystemet. De er også enige med Pensjonsutvalget i det at folk som står lengre i arbeid, gir økt verdiskaping og styrker den økonomiske bærekraften.
Men de setter noen viktige forutsetninger, blant annet at også eldres rett til fulle sykepengerettigheter må endres:
- Akademikerne støtter en gradvis heving av disse aldersgrensene. En viktig forutsetning for dette grepet er at aldersgrensene på korttidsytelser også heves og dessuten at aldersgrensene i stillingsvernet ikke er til hinder for den enkeltes mulighet til å stå i jobb.
At aldersgrenser for rett til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og dagpenger økes når aldersgrensene i pensjonssystemet øker, er også noe Pensjonsutvalget foreslår.
- Dette er en klar forutsetning fra Akademikernes side, og det er noe vi har tatt opp ved en rekke anledninger. Disse midlertidige inntektssikringsordningene må være tilgjengelig så lenge man forventes å arbeide, skriver Akademikerne, og ber om en umiddelbar oppjustering av disse aldersgrensene minst i samsvar med effekten av den levealdersjusteringen som allerede er gjennomført.
- Spesielt viktig er det at øvre alder for fulle sykepengerettigheter økes. Her er det i dag et problem at folk som ønsker å jobbe lenger presses til å gå over i alderspensjon og slutte når sykepengerettigheter er brukt opp, skriver Akademikerne i høringssvaret.
Kan man gjøre eget barn arveløs?
Vi Pluss
Jobben kan forkorte livet ditt: Se yrkene med kortest og lengst levealder
Splittet om aldersgrenser for stillingsvern
Akademikerne peker også på utfordringen med stillingsvern og påpeker at dette må endres og bli uavhengig av alder:
Slik det er i dag, har arbeidstaker stillingsvern til fylte 72 år. Dersom virksomheten har en egen fastsatt aldersgrense på 70 år (eller lavere om den er begrunnet i helse eller sikkerhet), opphører stillingsvernet ved fylte 70 år. (arbeidsmiljøloven § 15-13 a)
- Dersom økte aldersgrenser skal gi en reell mulighet for den enkeltes opptjening må stillingsvernet være aldersuavhengig, skriver Akademikerne - og kritiserer at Pensjonsutvalget i liten grad har gått inn på dette.
- Slik det er i dag vil mange kunne bli hindret i pensjonsopptjening fram til 75 år fordi stillingsvernet gjør det enkelt for arbeidsgivere å skyve ut eldre arbeidskraft. En forutsetning for å øke aldersgrensene i pensjonssystemet er derfor at dagens regler for stillingsvern må fjernes eller økes, mener Akademikerene, og peker på at dette gjelder både dagens regulering i aldersgrenseloven og arbeidsmiljøloven.
Arbeidsgiverforeningen Spekter kommenterer også stillingsvern i sitt høringssvar: De skriver at de tidligere ikke har støttet en heving av aldersgrensen for stillingsvern i arbeidsmiljøloven - og at de heller ikke støtter det nå:
- Spekter fastholder sitt standpunkt og vurdering av dette spørsmålet. En heving av aldersgrensen for stillingsvern er også et forhold som kan vurderes i seinere evalueringer av pensjonssystemet, mener arbeidsgiverforeningen.
Er redd de som ikke har mulighet til å jobbe, blir taperne
Arbeidstakerorganisasjonen for ansatte i Nav og i Helfo, AVYO i Delta, sier de støtter utvalgets vurdering i at pensjonssystemet må bli mer bærekraftig både økonomisk og sosialt - men påpeker at de er redd for at det vil medføre økende pensjonsforskjeller og at de som ikke har mulighet til å jobbe lenge, blir taperne:
- Vi er bekymret for om utvalgets forslag, slik det foreligger, vil medføre at forskjellene i pensjon mellom ulike grupper vil vokse. Dette fordi mulighetene til lange yrkeskarrierer varierer med yrke, den enkeltes helse og naturlige svingninger i arbeidsmarkedet. De som ikke har mulighet til å stå lenger i jobb, og dermed ikke har mulighet til å tilpasse seg til de foreslåtte endringene, vil bli taperne, skriver AVYO i høringssvaret.
Dette er også en bekymring for Fagforbundet Lillehammer, som tilsluttet nettverket Pensjon for alle og som har 80 prosent kvinner, som i stor grad er lavtlønte og mange er deltidsansatte. De fleste medlemmene er ansatt i kommunal tjeneste.
- Svært mange av våre medlemmer ser ut til å bli typiske tapere etter omleggingene av folketrygd, AFP og tjenestepensjonene.
De beskriver lav lønn og at mange jobber ufrivillig deltid i skole, barnehage, helse og renhold. Og påpeker at for de som jobber «frivillig deltid», er det ofte en måte å bevare helsa på i et altfor tøft arbeidsliv.
Pensjonsfellene som kan koste kvinner mye penger
Vi Pluss
Er du i faresonen for å bli minstepensjonist? Her får du svar
Vi Pluss- Tilrettelegging er stort sett fraværende for eldre
- God tilrettelegging for eldre arbeidstakere er stort sett fraværende på arbeidsplassene til våre medlemmer. Et par prosent av våre medlemmer, stort sett ansatte i administrative jobber, jobbet per februar 2022 etter 67 år, skriver Fagforbundet Lillehammer i høringssvaret.
AVYO i Delta etterlyser også et fokus på arbeidsetterspørselen:
- Det blir viktig at også arbeidsgivere endrer holdning til når eldre arbeidstakere skal slutte i bedriften. Vi mener det vil gi viktige signaleffekter til ansatte at annet lovverk, som for eksempel aldersgrenseloven, også blir endret i tråd med pensjonssystemet, skriver organisasjonen.
Norsk Kvinnesaksforening oppfordrer til at arbeidsgivere må gis insentiver for å beholde eldre som arbeidskraft:
- Vi er innforstått med at antall pensjonister øker, og at dette kan være en økonomisk utfordring. Arbeidslivet bør derfor tilrettelegges slik at eldre som ønsker det, kan stå lenger i jobb. I dag er det arbeidstaker som får insentiver i form høyere pensjonsutbetalinger. I framtida må også arbeidsgivere gis intensiver for å legge forholdene til rette for at eldre arbeidstakere kan stå lenge i jobb, for eksempel i form av redusert arbeidsgiveravgift, skriver Anne Hege Grung på vegne av styret i Norsk Kvinnesaksforening.
- Ser hvem som drepte på Orderud
Vi Pluss
Artrose: 6 enkle grep som lindrer plagene
Vi Pluss- Bekymret for lavere ytelser
Det norske maskinistforbund uttrykker bekymring for hvordan forslagene rammer deres medlemmer:
- Vi er bekymret for at de forslagene kan føre til at våre medlemmer kan få lavere ytelser som pensjonister. Det som foreslås når det gjelder økning av aldersgrensene øker effekten av levealdersjusteringen. Fra før er det slik at levealdersjusteringen tar for seg hele årskullet, og tar ikke hensyn til at våre medlemmer har særlige belastninger. Alle i årskullet får det samme delingstallet, en ordning som rammer yrkesgrupper som har lavere forventet levealder enn gjennomsnittet, skriver forbundets advokat Knut Walle-Hansen, i høringssvaret.
Han peker videre på hvordan forslagene vil være særlig ugunstig for grupper som er hardt belastet gjennom yrkeslivet, og som har lavere forventet levealder enn gjennomsnittet:
- Vi vil advare mot at folk med særlige yrkesbelastninger får reduserte ytelser på to måter; Både ved at den etablerte levealdersjusteringen er urettferdig og at de må vente lenger før ytelsene utbetales.
- Vi tror at økning av pensjonsalderen vil føre til at flere sykmelder seg, og også at antallet uføretrygdede øker, ifølge Dnmf, som påpeker at deres yrkesgrupper til nå har hatt en betydelig yrkesstolthet, og at de i liten grad har trådt ut av arbeidslivet før pensjonsalder.
- Dette kan lett endre seg, dersom ikke dagens tilgang til tidlig pensjonering opprettholdes.
Jobbe som ufør? Slik påvirker yrkesinntekt hva du får i uføretrygd og uførepensjon
Vi Pluss
Mange forventer feilaktig at det offentlige sørger for nok pensjon
- Samordningsfella må fjernes
Eldreombudet bemerker i høringssvaret at det lenge har blitt pekt på at mange må regne med å måtte stå lenger i jobb.
- Myndighetene må snarest fjerne fella som gjør at folk kan miste opptjent tjenestepensjon dersom de nettopp velger å jobbe lenge, påpeker Eldreombudet.
De forteller at mange seniorer i offentlig sektor har selv ønsket å fortsette å arbeide etter at de har nådd pensjonsalder - og mange har også blitt oppfordret fra sin arbeidsgiver til å gjøre det.
- Under koronapandemien har sårt tiltrengte seniorer i helsetjenesten fortsatt i jobben lenger enn det som var planen. For dem ble sjokket stort da de oppdaget samordningsfella som avkorter tjenestepensjonen – med dagens regelverk.
Og dette er noe arbeidstakerne ifølge Eldreombudet ikke har fått informasjon om:
- Seniorer som har endt opp i denne situasjonen forteller at de verken fikk informasjon fra arbeidsgiveren sin eller fra pensjonsselskapet sitt om fella før de hadde havnet i den.
-
STOR TEST: De beste piggfrie vinterdekkene
Vi Pluss
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.