Økende formue blant eldre - men også store forskjeller

Gjennomsnittsformuen for de mest formuende eldre er på over 21 millioner kroner - mens eldre i den andre enden kun har 140 000 kroner å støtte seg på. Forskjellene forklares med inntekt og boligsituasjon.

FORMUE, LØNN OG GJELD: Forskjellene i formue er store blant de som eier bolig og de som ikke gjør det - og det avhenger også i stor grad av inntektsnivå. Foto: NTB
FORMUE, LØNN OG GJELD: Forskjellene i formue er store blant de som eier bolig og de som ikke gjør det - og det avhenger også i stor grad av inntektsnivå. Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Avsløringene kommer i en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) om inntekt og formue blant eldre. Der forteller de hvordan gjennomsnittlig formue for de over 60 år har fordoblet seg fra 2010 til 2020 - men at det er store forskjeller mellom både yrkesaktive og pensjonister og blant husholdninger med ulikt inntektsnivå.

Forskjellene i formue er spesielt store mellom de som eier egen bolig og de som ikke gjør det.

- Verdien på boligen er den viktigste delen av husholdningenes formue, også blant eldre, og økte boligverdier har bidratt til formuesøkning de siste åra, skriver SSB i rapporten.

Fra 21,6 millioner til 140 000 kroner

Det har vært stor vekst i gjennomsnittsformuen i befolkningsgruppa der hovedinntektstaker er 60 år eller eldre:

Der husholdningene til eldre i gjennomsnitt hadde 2,6 millioner kroner i nettoformue i 2010, har denne økt til 4,8 millioner kroner i 2020 - som er en økning på 50 prosent.

SSB skriver at det er husholdningenes finanskapital som har økt mest i denne perioden - men påpeker at også realkapitalen, med bolig som absolutt viktigste bestanddel, har økt kraftig fra et gjennomsnitt på 2,1 millioner i 2010 til 3,6 millioner i 2020.

- Markedsverdien på primærboliger til eldre har hatt en realverdiøkning på 41 prosent fra 2010 til 2020, skriver SSB.

De forteller at selv om dette er en gruppe med relativt lite gjeld i forhold til de yngre aldersgruppene så har faktisk den gjennomsnittlige gjelda fordoblet deg i løpet av åra fra 2010 til 2020 - og gjeldsbelastningen målt mot inntekt har økt også for eldres husholdninger.

Men som SSB påpeker, er det økende ulikheter. Størrelsen på gjennomsnittsformue dras opp av at noen av de rikeste personene i Norge befinner seg i aldersgruppen 60 pluss.

Derfor mener SSB at medianverdien kanskje er et bedre mål på hva som er den typiske formuen, og fordelt på ulike lønnsnivå for hovedinntektstaker varierer formuen da fra 140 000 kroner for de i nedre del av inntektsskalaen og opp til over 21 millioner kroner for de i øvre del.

- Formuesulikheten blant eldres husholdninger har økt, påpeker SSB.

- LUKK DØREN: Dette er forskjellen på å sove med døren lukket (til venstre) og åpen (til høyre), dersom det skulle begynne å brenne. Det amerikanske brannforskningsinstituttet UL FSRI råder folk til å lukke døren til soverommet før man sovner. Rådet bygger på 10 års forskning ved instituttet, og som de hevder kan være forskjellen på liv eller død i en boligbrann. Video: «Close before You doze», gjengitt med tillatelse fra UL Firefighter Safety Research Institute (FSRI). #closebeforeyoudoze Vis mer

De forteller at det i hovedsak er økningen i finansformue som bidrar til økt ulikhet i formue blant eldre - og bemerker at veksten i boligformuen er jevnere fordelt.

Det er også slik at primærboligen utgjør en større del av bruttoformuen jo lenger ned i inntektsnivået man går - og selv om man finner de dyreste primærboligene i de høyeste inntektsnivåene.

Med andre ord: Boligen utgjør en større del av formuen for de med lavere inntekter enn for de med høyere inntekter - selv om boligverdien i seg selv er mindre for de med lavere inntekt.

De som eier bolig har mye større formue

SSB skriver at eierskap til primærboliger en svært sentral del av formuen for aldersgruppen 60 år og over - som i ale aldersgrupper - og at denne formuen er jevnere fordelt enn annen formue.

Det er også slik at det er store formuesforskjeller mellom husholdninger som eier bolig og husholdninger som ikke gjør det.

- Ikke bare fordi de som ikke eier egen bolig dermed heller ikke har boligformue, men også fordi husholdninger som ikke eier bolig i tillegg har langt lavere finansformue og annen form for realkapital, påpeker SSB.

Bare to av ti husholdninger der hovedinntektstakeren er 60 år eller eldre eier ikke sin egen bolig.

For ikke-eier husholdningene består formuen for det meste av finanskapital - men denne er relativt liten for disse husholdningene - og tilsvarer bare halvparten av finanskapitalen blant eierhusholdningene.

- Eierhusholdningene har en gjennomsnittlig nettoformue som er omtrent fire ganger større enn det ikke-eier husholdningene har, henholdsvis på 5,8 millioner kroner og 1,4 millioner kroner i 2020, ifølge SSB.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.