Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

I statsbudsjettet foreslår regjeringen å øke formuesskattesatsen for formuer under 20 millioner kroner fra 0,95 til 1,0 prosent.

Forslaget innebærer å øke den statlige formuesskattesatsen for personlige og upersonlige skattytere fra dagens nivå på 0,25 prosent til 0,3 prosent i 2023.

Senior Norge mener formuesskatt er det samme som seniorskatt, som ikke treffer rike mennesker men derimot pensjonister som har betalt ned boligen, eller på annen måte har lagt seg opp midler til alderdommen.

Grepene som sparer deg for titusenvis i formueskatt

Vi Pluss

Kausjonist eller medlåntaker for barna? Sjekk de økonomiske konsekvensene

Vi Pluss

- Rammer eldre hardt

- Det er riktig at formueskatten i mange tilfeller rammer eldre hardt og som gjennom et langt liv har fulgt sine foreldres gode råd, og betalt ned sin boliggjeld mens man er i yrkesaktiv alder. Samtidig har verdien av boligen økt kraftig, sier Jon Rogstad, daglig leder i Senior Norge, til Vi.no.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for 2020 viser at rundt 600 000 nordmenn betaler formuesskatt. SSB skrev i 2016 at personer som er 65 år og eldre utgjør 48 prosent av formuesskatteyterne.

Rogstad påpeker at ofte ligger hele, eller største delen av den beskatningsbare formuen i boligen som man fremdeles bruker til å bo i.

- Formueskatt på denne type formue ser vi på som en seniorskatt. Dette rammer spesielt kvinner som har tatt hånd om barn og kanskje ikke har opparbeidet så høy pensjon. Er man alene vil de merke en slik formueskatt ekstra tydelig, mener Rogstad.

Viktige arveregler: Dette kan redusere arven din

Vi Pluss

Norske 60-åringer nektes lån

Uheldig for gjeldsfrie pensjonister

Rogstad påpeker at den foreslåtte økningen i skattesatsen fra 0,95 prosent til en prosent vil merkes godt i tilfeller som det beskrevne.

- Dersom begge ektefellene lever, har man et fradrag før formueskatten slår inn. Det blir halvert dersom man blir alene. Det forsterker problemene for enslige etterlevende.

Også fra 2021 til 2022 ble formueskattesatsen justert opp, nærmere bestemt fra 0,85 til 0,95 prosent. Da dette forslaget ble presentert uttalte forbrukerøkonom i DNB Silje Sandmæl til Vi.no, at økningen kunne slå uheldig ut for gjeldfrie pensjonister.

Gjelder formue over 1,7 millioner

Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen, sier til Vi.no at pensjonister og andre som har en nettoformue over 1,7 millioner kroner, vil måtte betale mer formuesskatt i 2023 enn i 2022 hvis forslaget til statsbudsjett blir vedtatt.

Årsaken til det er at fribeløpet står uendret på 1,7 millioner kroner, samtidig som skattesatsen foreslås økt fra 0,95 prosent til 1 prosent.

- Hvis en eier aksjer eller selskapsandeler blir formuesskatten ytterligere skjerpet ved at verdsettelsen øker fra 75 prosent til 80 prosent, påpeker Lothe.

Eksempelvis vil man med netto formue av børsnoterte aksjer til en verdi av fem millioner kroner, få øke formuesskatten fra 19 475 kroner til 23.000 kroner.

- Består netto formue av et bankinnskudd på fem millioner kroner, øker formuesskatten fra 31.350 kroner til 33.000 kroner, forklarer Lothe.