Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

De fleste innbyggerne i Norge tilhører husholdninger med relativt god økonomi og forskjellen mellom dem med høye og lave inntekter har holdt seg stabil de siste åra.

En fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå viser at det likevel er 11 prosent av hele befolkningen, utenom studenter, som tilhører en husholdning med lavinntekt (2020-tall, ifølge SSB).

– Det er særlig blant aleneboende minstepensjonister, og mottakere av henholdsvis kvalifiseringsstønad og supplerende stønad at vi finner en svært høy andel med lavinntekt på over 70 prosent, skriver SSB i rapporten, og forteller videre at aleneboende uføretrygdede med minsteytelse, uføretrygdede, mottakere av supplerende stønad og personer med nedsatt arbeidsevne er blant de med størst økning i lavinntekt i perioden 2017–2020.

Jobbe som ufør? Slik påvirker yrkesinntekt hva du får i uføretrygd og uførepensjon

Vi Pluss

Millionsmell for uføre: 223 000 kr mindre utbetalt - hvert år

Vi Pluss

Funnene er fra den nye rapporten Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper, som SSB publiserer hvert tredje år.

– Flere uføretrygdede som faller under lavinntektsgrensen og henger etter i den generelle inntektsutviklingen. Samtidig øker andelen uføretrygdede med høy boutgiftsbelastning, og flere mangler materielle og sosiale goder, skriver forskerne Aurora Hattrem og Håvard Bergesen Dalen i en oppsummering.

1 av 4 under lavinntektsgrensen

Forskerne forteller at omtrent en av fire personer som bor i en husholdning der hovedinntektstakeren er uføretrygdet, har inntekt under lavinntektsgrensen. Tre år tidligere var andelen 20 prosent, så det er snakk om en betydelig økning på kort tid.

• Rapporten avslører også at det har vært en økning i andelen med vedvarende lavinntekt mellom siden 2011
• Den konkluderer også at det er en stabil andel alderspensjonister i lavinntektsgruppen, men at det er flere med uføretrygd og arbeidsavklaringspenger (AAP)

Ifølge rapporten har også inntektene til uføre vokst saktere enn inntektene i resten av befolkningen.

– At flere uføretrygdede havner under lavinntektsgrensen skyldes først og fremst en negativ utvikling i andre inntekter som yrkesinntekter og andre overføringer, og ikke så mye endring i selve uføretrygden, sier rådgiver Lene Sandvik i SSB.

En av årsakene som forskerne peker på som grunn for lavere inntektsøkning er at det er flere unge uføre – som i mindre grad enn eldre uføre har yrkesinntekter i tillegg, som Vi.no nylig har skrevet om:

Det er flere eldre uføre som jobber i tillegg til trygd, enn yngre. Og uføretrygdede kvinner jobber vesentlig mer enn menn, spesielt kvinner i alderen 40 til 59 år.

Nær døden-opplevelser: - Det føltes som å komme hjem

Vi Pluss

Økonomiekspertens beste råd i økonomisk tøffe tider

Vi Pluss

Færre jobber ved siden av uføretrygd

Deler av hensikten med uførereformen i 2015 var at det skulle bli enklere å kombinere uføretrygd og arbeid. Det ble innført et fribeløp/inntektsgrense på 0,4 G og uføretrygden ble skattlagt som inntekt. Dette skulle gjøre at de økonomiske konsekvensene av å jobbe ved siden av trygd ble mer oversiktlige.

Nå tyder SSB-rapporten på at dette ikke har utviklet seg helt etter formålet:

• I 2017 utgjorde yrkesinntekter 17 prosent av samlet inntekt for uføretrygdede i alt. I 2020 hadde andelen sunket til 15 prosent. Nedgangen gjelder også for uføretrygdede med lavinntekt.
• I 2020 hadde kun 2 prosent av de som bor i en lavinntektshusholdning hvor hovedinntektstaker mottar uføretrygd, yrkesinntekt som største inntektskilde. Det er en nedgang fra 2,7 prosent i 2014.

– Det ser altså ikke ut til at endringene i reglene for å motta uføretrygd har ført til sterkere yrkestilknytning for uføretrygdede, verken med eller uten lavinntekt, sier Lene Sandvik i en artikkel på SSB.

Ufør tjente 5000 kroner mer enn inntektsgrensa: Må betale tilbake 117 000 til Nav

Tilgjengeligheten er for dårlig: Slik bes Nav og kommunene rydde opp

Uføretrygd + inntekt =?

Ifølge Nav er rundt 18 prosent av de med uførevedtak også registrert med et arbeidsforhold (mars 2022). Uføretrygdede med gradert ytelse jobber mer enn uføretrygdede med full grad.

Saker fra Trygderetten som Vi.no har skrevet om, tyder også på at reglene ikke er like klare og enkle som det som var formålet med reformen. Det kan resultere i at de som jobber mer enn fribeløp/inntektsgrensa må betale tilbake store summer til Nav, som eksempelvis 69-åringen som måtte betale tilbake 117 000 kroner fordi hun hadde tjent 5000 kroner mer enn inntektsgrensa.

Vi.no har også skrevet en grundig artikkel hvor du kan se hvordan inntekt påvirker uføretrygden og eventuelt uførepensjonen (klikk her). Der gir vi deg også regneeksempler som tydeliggjør hvordan yrkesinntekten slår inn på trygde- og pensjonsinntekt.

Uførereformens innvirkning på bostøtten

SSB-studien avslører også at det er veldig mange færre uføretrygdede som mottar bostøtte: Ned fra 19 prosent i 2011 til 11 prosent i 2020. Også blant uføretrygdede i lavinntektsgruppen har det blitt en mindre andel som mottar bostøtte de siste åra. Dette på tross av at andelen uføretrygdede totalt har økt.

SSB-forskerne peker på at en mulig forklaring på nedgangen i de som får bostøtte, kan skyldes omleggingen i skattlegging av uføretrygden i 2015:

Ettersom trygden skulle skattlegges som yrkesinntekt, ble trygden før skatt høyere – men skulle bli lik etter skatt. Dermed vil mange av de som mottar uføretrygd ikke lenger vøre kvalifisert til bostøtte, tror forskerne. De kommenterer at også behovsprøving av bostøtten, som kom fra 2015, også kan ha en innvirkning.

Samtidig har andelen personer som mottar uføretrygd – og som har høy boutgiftsbelastning – økt fra 24 prosent i 2011 til 38 prosent i 2021.

Advarer om kontanter hjemme

Gitte (60) sluttet i jobben, solgte huset - og kjøpte bobil

Vi Pluss

Stor oversikt: Så mye dyrere blir elbilene

Vi Pluss