Alderspensjon

Ny beregning om pensjon: Flere vil få mindre enn dagens minstepensjonister

En ny beregning fra regjeringen viser at flere vil få mindre å rutte med som alderspensjonister i 2060, enn dagens minstepensjonister har.

MINDRE MINSTEPENSJON: Framtidas generasjoner minstepensjonister vil få enda dårligere råd enn dagens, ifølge beregninger fra regjeringen. Sjefen for pensjonene er arbeids- og inkluderingsministeren Marte Mjøs Persen. Foto: NTB
MINDRE MINSTEPENSJON: Framtidas generasjoner minstepensjonister vil få enda dårligere råd enn dagens, ifølge beregninger fra regjeringen. Sjefen for pensjonene er arbeids- og inkluderingsministeren Marte Mjøs Persen. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Få tilgang til våre aller beste artikler på Vi Pluss her, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Det er ikke fett å være minstepensjonist i dag – og det blir enda verre framover, ifølge nye beregninger fra regjeringa.

Avsløringen kommer i et svar fra arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen, på et spørsmål stilt fra stortingsrepresentant Marie Sneve Martinussen (Rødt).

Spørsmålet hun har stilt er ganske enkelt: Hvor mange vil få pensjon under dagens minstenivå i framtida?

Og svaret fra Persen ryster både politikere og andre med kunnskap om pensjon. Stortingsrepresentant Mimir Kristjansson i Rødt er en av de som reagerer – og i en NRK-artikkel beskriver han tallene som et varsel om en «historisk pensjonssmell» der fire av ti i hans generasjon egentlig vil bli minstepensjonister eller verre i 2060.

– Det tror jeg ikke folk har tatt inn over seg, hvor dramatisk de tallene egentlig er, sier Kristjansson til NRK.

Til informasjon så er Kristjansson født i 1986 og er nå 37 år.

Dette får en minstepensjonist i dag

Det de fleste kaller «minstepensjon» heter egentlig «minste pensjonsnivå» i Nav-systemet. Dette er en garantert minste alderspensjonsytelse fra Nav. Det stilles mange formelle krav for at du skal ha rett på minstepensjon, som du kan lese mer om i denne artikkelen på Vi.no (krever abonnement). Det er fire ulike satser for minstepensjonen som avhenger av sivilstatusen din og hvilket år du er født. Eksempelvis er laveste sats for minstepensjon for en som er født i 1953 eller tidligere, i dag 187 801 kroner. Høyeste sats er inkludert forsørgingstillegg, og er på 356 021 kroner.

For de som er født i 1963 eller seinere, som altså vil gjelde for Kristjanssons generasjon, vil «minste pensjonsnivå» erstattes av en garantipensjon. Denne har kun to satser i dag: Lav sats på 210 418 kroner og høy sats på 227 468 kroner. I hovedtrekk er lav sats for de som bor sammen med partner/ektefelle eller samboer mens høy sats er for enslige eller de som bor sammen med noen som har lav inntekt (se kravene hos Nav.no).

Hva får framtidas minstepensjonist?

Tilbake til regjeringens beregninger om hva framtidas minstepensjonister må forberede seg på å leve av. Persen forteller at det er benyttet eksisterende beregninger fra Statistisk sentralbyrås modell MOSART, som er en modell de bruker for å lage analyser av for eksempel framtidige pensjoner og arbeidstilbud. Det brukes blant annet for å beregne virkninger av ulike regelverksendringer i pensjons- og trygdesystemet.

Persen understreker at beregningen er usikker, blant annet fordi den ikke tar høyde for forutsetninger som vil gjelde i 2060 når det kommer til blant annet demografi, yrkesdeltaking, gifte og enslige.

– Med gjeldende reguleringsregler for garantipensjon (gjennomsnittet av lønns- og prisvekst) anslås det at det i 2060 er 37 prosent som har en alderspensjon fra folketrygden som er lavere enn minstenivået for enslige i 2023, målt i faste lønninger, og 20 prosent som har en alderspensjon lavere enn minstenivået for gifte, sier Persen i et skriftlig svar til Martinussen og Stortinget.

– Gjennomsnittlig alderspensjon i den nederste desilen anslås til 179 600 kroner, målt i faste lønninger, fortsetter hun.

I svaret sitt viser Persen også til Pensjonsutvalgets forslag til regulering av minsteytelsene. Pensjonsutvalgets rapport kom for et drøyt år siden, men ingenting av det er vedtatt ennå. Behandlingen av rapporten er forsinket, den skulle etter planen være ferdig før sommeren.

Persen sier at med de forslagene som utvalget har kommet med, inkludert forslaget om økte aldersgrenser for alderspensjon og forslag om ny opptjening til alderspensjon for uføre, anslås andelen som i 2060 har en alderspensjon lavere enn minstenivået for enslige og gifte i 2023 til hhv. 26 og seks prosent.

– Gjennomsnittlig alderspensjon i den nederste desilen anslås i dette alternativet til 214 600 kroner, skriver Persen.

Du kan lese hele svaret til Persen her, på nettsida til Stortinget.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.