Ny arvelov 2020

Ny arvelov: Nå kan du arve mer

Loven vil gagne de etterlatte, men det finnes også noen ulemper med den nye arveloven.

NY ARVELOV 2020: Den nye arveloven skal tre i kraft i juni 2020. Det kan gi arvinger noen fordeler. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix.
NY ARVELOV 2020: Den nye arveloven skal tre i kraft i juni 2020. Det kan gi arvinger noen fordeler. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix. Vis mer

Vi.no er både en nettavis og en facebookside for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!

(Vi.no): I mai i år vedtok regjeringen en ny arve- og skiftelov. Det antas at den nye loven vil tre i kraft 1.juli 2020.

Loven inneholder en del sentrale endringer for ektefeller og livsarvinger.

Her får du en oversikt.

Pliktdelsarven øker

Økningen av pliktdelsarven er den viktigste endringen i loven.

I dagens arvelov er det slik at to tredjedeler av formuen til den personen som har avgått ved døden (kalt arvelater) er pliktdelsarv for barna.

- Dette videreføres i ny lov, men minimumsbeløpet til hvert barn oppjusteres fra kr 1.000.000 til 15 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden, noe som i dag utgjør cirka kr 1.500.000, forteller Ole André Tveit, senioradvokat MNA ved Codex Advokat Oslo AS , til Vi.no.

Folketrygdens grunnbeløp reguleres hvert år, så beløpsgrensen vil øke i takt med prisutviklingen.

- Økningen innebærer at arvelater ikke står like fritt til å testamentere bort arven som tidligere og at beløpet til pliktdel øker etter hvor mange barn man har, sier advokatene Are Aurlien og Matias Baugerud ved Aurlien Vordahl & Co Advokatfirma AS (Avco), til Vi.no.

Her får du et eksempel:

  • Peder etterlater seg en formue på kr 9 000 000.
  • Han har to barn. 2/3 av arvelaters formue er pliktdelsarv. Det vil si at kr 6 000 000 er pliktdelsarv for barna.
  • Barna vil i utgangspunktet derfor arve kr 3 000 000 hver.
  • Etter dagens lov kunne Peder i testament ha innskrenket pliktdelsarven til barna til kr 1 000 000 hver.
  • Etter den nye loven kan han kun innskrenke dette til 1 453 245 kr til hver arving.
  • Arvelater står i utgangspunktet fritt til å fordele sine eiendeler mens han lever, uavhengig av pliktselsreglene. Merk likevel at personer som sitter i uskifte ikke står like fritt.

(Kilde: Avco )

Viktige hovedpunkter

Det som også er nytt med pliktdelsarven er at man kan testamentere bort eiendeler som har høyere verdi enn arvingens del av arven, ifølge Tveit.

Det betyr at testator, altså en arvelater som allerede har opprettet et testament, kan bestemme i testamentet hvem som skal arve for eksempel boligen eller hytta.

Forutsetningen er at arvingen betaler den overskytende verdien til boet:

- Dersom for eksempel hytta eller boligen har en høyere verdi enn det arvingen har krav på i arveoppgjøret, må han/hun tilbakebetale merverdien til boet, forklarer Tveit.

Retten til å sitte i uskiftet bo videreføres i ny lov, men det absolutte forbudet mot å gi bort fast eiendom oppheves.

Men det er en begrensning på hvor verdifulle gaver man kan gi bort når man sitter i uskiftet bo, forklarer Tveit:

- Dersom gaven(e) utgjør mer enn 10–20 prosent av boets samlede verdi, vil gaven kunne være ugyldig. I normaltilfeller utgjør fast eiendom brorparten av familiens formue, noe som betyr at en slik gave fort vil rammes av vilkåret om misforhold, sier advokaten.

I ny arvelov er det også nye regler med hensyn til avkortning av arv:

- Det er relativt vanlig at foreldre overfører til dels store verdier til sine barn i løpet av livet, for eksempel ved å gi økonomisk støtte når barnet skal etablere seg i boligmarkedet. Ved slike økonomiske bidrag må giver nå ta stilling til om dette skal være en ren gave eller om gaven/arveforskuddet skal hensyntas i forbindelse med et fremtidig arveoppgjør, forklarer Tveit.

Dødstidspunktet vil som utgangspunkt være avgjørende for om reglene i den nye eller den gamle arveloven skal brukes. Det er imidlertid vedtatt en egen overgangsregel for pliktdelsarv:

- Dersom en arvelater har opprettet testament før den nye arveloven trer i kraft, vil de nye reglene om minstebeløpet for pliktdelsarv først få virkning for disse testamentene ett år etter at den nye arveloven trer i kraft, forklarer Tveit videre.

Fordeler med ny arvelov

Med den nye loven kan testator i testamentet sitt altså gi en livsarving rett til å få utdelt arv av en bestemt eiendel, også om eiendelen er verdt mer enn arvingens del av arven, forutsatt at livsarvingen betaler det overskytende til boet:

- Dette gir arvelater mer fleksibilitet enn tidligere - i gammel lov var ikke dette tillatt. Den nye ordningen er særlig praktisk for familiehytter som kanskje flere arvinger kan være interessert i å overta. Arvelater kan testamentere bort hytta til den livsarvingen arvelater ønsker å gi den til - under forutsetning av at livsarvingen kan betale ut de andre, opplyser Aurlien og Baugerud.

Advokatene tror at dette kan dempe konfliktnivået knyttet til slike situasjoner, og gi et smidigere oppgjør.

Aurlien mener at de nye reglene er lettere å forstå, og systematisert bedre.

- Reglene om skiftebehandlingen av dødsbo, altså ikke hvem som har arverett, men hvordan arveoppgjøret skal gjennomføres, er gitt i lovens tredje del. Disse stod tidligere i skifteloven fra 1930 og var vanskeligere tilgjengelig. Den nye loven gjør det enklere for folk flest å sette seg inn regelverket, sier han.

En annen fordel er at forbudet mot å gi bort fast eiendom fra uskiftet bo, fjernes. Dette gir mer fleksibilitet for den gjenlevende enn tidligere, mener Baugerud.

- Arvingene i uskifteboet er likevel beskyttet – gjenlevende ektefelle kan ikke gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Dersom gjenlevende som sitter i uskifte ønsker å gi bort større gaver, bør det vurderes nærmere. Konsekvensen av å gi bort større gaver uten samtykke, som står i misforhold, vil være at arvingene kan kreve gaven omstøtt, forklarer advokaten.

Ulemper med ny arvelov

Selv om den nye arveloven skal gjøre det enklere for både arvelater og arvinger å forstå, finnes det også noen ulemper med den nye arveloven, mener Tveit:

- Arvelovsutvalget foreslo å styrke arveretten til ektefeller og samboere, men forslaget ble ikke vedtatt og bestemmelsene i dagens arvelov videreføres, sier han og legger til:

- For eksempel vil derfor samboere uten felles barn fortsatt stå uten arverett etter loven, noe som i enkelte tilfeller kan oppleves urettferdig.