Mange mener nok at dette kan diskuteres men sammenlignet med resten av verden, har det lenge vært liten tvil om at vi har det svimlende godt hjemme i Norge. Vi nyter godt av velferdssystemet, vi har lav kriminalitet og frisk luft. Og vi har god økonomi, spesielt den eldre delen av befolkningen vår.

Blant alderspensjonister er nemlig andelen fattige halvparten av hva den er i den norske befolkningen ellers.

Rike pensjonister

Den beste måten å spare til barnebarna på

Om lag 8,1 prosent av alle i Norge bor i en husholdning som ifølge OECD kan anses som fattig. Det vil si at den disponible inntekten er mindre enn halvparten av medianinntekten, altså den midterste inntekten i befolkningen.

Blant alle alderspensjonister i Norge er det kun 4,3 prosent som kan regnes som fattige, ut fra den samme definisjonen.

Blant unge pensjonister, de fra 66-75 år, er det så få som 2,2 prosent som er fattige.

I vårt naboland Sverige er andelen fattige alderspensjonister over dobbelt så høy som i Norge, og høyere enn i befolkningen ellers.

Kjetil Storesletten, professor ved Økonomisk institutt ved Det Samfunnsvitenskapelige Fakultet, Universitetet i Oslo, mener at Norge har få fattige alderspensjonister fordi pensjonssystemet er svært generøst.

- Vi kan ta oss råd til å ha et generøst pensjonssystem enn i Sverige og andre land fordi vi legger opp til å bruke av oljefondet, og fordi vi har hatt mye arbeidsinnvandring de siste 15 årene, spesielt fra land som Polen og Sverige, sier Storesletten.

Sparing og måtehold

En annen vesentlig grunn til at vi har få fattige alderspensjonister i Norge er at pensjonistene har vært flinke til å spare, mener Silje Sandmæl, forbrukerøkonom ved DNB.

- Tidligere generasjoner med pensjonister har gjerne levd et nøysomt liv, der sparing og måtehold har vært viktige ingredienser. Nordmenn har nok blitt mer bevisst på at man må spare selv til pensjon, og etter pensjonsreformen har vi sett en økende interesse for pensjonssparing, sier Sandmæl.

Ifølge forbrukerøkonomen er det flere som det siste året har fattet interesse for både aksjesparekonto og den nye formen for individuell pensjonssparing.

DNBs undersøkelser viser at over halvparten av den norske befolkningen mener at man bør spare til pensjon, samt være i gang før man har fylt 35 år.

- Velferd i verdensklasse

- Det har vært en klar levekårsforbedring i Norge i de siste 25-30 årene, folks inntekt og formue har økt kraftig, og befolkningens materielle standard er forbedret. De som er pensjonister i dag har vært med på denne oppturen, og mange sitter derfor igjen med store verdier, sier Sandmæl.

Forbrukerøkonomen mener at en av de viktigste verdikildene til nordmenn er bolig, og i Norge eier de fleste egen bolig, og har kanskje også en hytte. Med lave renter og jevnt økende boligpriser, har mange fått en romslig økonomi med nedbetalte hus, økte boligverdier og oppsparte midler, ifølge Sandmæl.

Du kan gi bort hva du vil før du dør

- I tillegg er velferdsordningene i Norge i verdensklasse, og de fleste får gode pensjonsytelser både fra folketrygd og tjenestepensjon, mener hun.

- Forbruk og gjeld vil øke

Det store spørsmålet er om den økonomiske oppturen for norske pensjonister vil fortsette i tiden fremover.

Sandmæl mener at utsiktene for Norsk økonomi fremdeles er gode, men det er ikke ventet en like stor vekst fremover. I tillegg er det spådd at rentehevingene nærmer seg, og at et boligprisfall kan være med på å stoppe oppturen i norsk økonomi, ifølge økonomen.

Mye tyder også på at fremtidige pensjonister vil øke både forbruket og ta med seg mer gjeld inn i alderdommen:

- Mange av dagens pensjonister er gjeldfrie og har penger på bok, mens fremtidens pensjonister i større grad ser ut til å ta med seg høyt forbruk og gjeld inn i alderdommen, forteller Storesletten.

Sandmæl er enig.

- Vi har lenge sett en holdningsendring blant kommende generasjoners pensjonister. De har langt større krav til pensjonisttilværelsen, og forventer både reiser til utlandet og en livsstil som krever et høyt forbruk, forteller hun.

Ifølge Sandmæl har man i de siste årene sett at økningen i inkassokrav og betalingsanmerkninger er størst blant dem som er 66 år og eldre sammenlignet med de andre aldersgruppene.

58-åringer uønsket på jobbintervju

- Det er også en myte at vi er gjeldsfrie som pensjonister. Vi har over tid sett en tendens til at godt voksne tar med seg mer og mer gjeld inn i alderdommen. Dagens eldre er i langt større grad enn bare for ti år siden lånekunder. De har sannsynligvis større formue, men mye av den er lite likvid siden mye er plassert i eiendom, utdyper Sandmæl.

Fortsatt fattige eldre

Selv om de fleste pensjonister i Norge har en trygg økonomi, er det også viktig å huske på at det fremdeles er noen som faller utenfor, understreker Sandmæl.

- Enslige minstepensjonister er et eksempel på en gruppe som ofte har det tøft og havner på målinger under EUs fattigdomsgrense, presiserer hun.

Ifølge forbrukerøkonomen er det også et stort flertall av befolkningen vår som opplever at sparing til pensjon er både vanskelig og lite interessant. Det er også få som har god nok kunnskap om og kjennskap til egen pensjonsordning.

- Mange har dermed et ubevisst forhold eller urealistiske forventninger til hvor mye de får utbetalt som pensjonister, mener Sandmæl.

- Husk at over halvparten går av med pensjon før fylte 67, og dersom man går av som pensjonist når man er 62, vil gjennomsnittet kun få rundt halvparten av hva de har i lønn i dag. Da innser mange at sparing er viktig, og dessverre oppdager de dette for sent, sier hun.