Nav, forsikring og yrkesskader

Nektes økonomisk støtte etter svært utbredt yrkesskade: - Et gedigent problem

Mange blir uføre på grunn av muskel- og skjelettlidelser som kan være jobbrelatert. Likevel blir ikke disse skadene godkjent som yrkesskader - og arbeidstakere får dermed ikke de økonomiske fordelene de ville fått med en godkjent yrkesskade.

NEI FRA NAV OG FORSIKRING: - Tusenvis av arbeidstakere påføres belastningslidelser i norsk arbeidsliv årlig - men får det ikke godkjent som yrkesskade. Det betyr at titusener arbeidstakere sitter igjen med skjegget i postkassa fordi de ikke har yrkesskadedekning hvis de sliter seg ut på jobb, sier advokat Øystein Helland til Vi.no. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
NEI FRA NAV OG FORSIKRING: - Tusenvis av arbeidstakere påføres belastningslidelser i norsk arbeidsliv årlig - men får det ikke godkjent som yrkesskade. Det betyr at titusener arbeidstakere sitter igjen med skjegget i postkassa fordi de ikke har yrkesskadedekning hvis de sliter seg ut på jobb, sier advokat Øystein Helland til Vi.no. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Dette er politikk og det er ingen logikk i det, sier advokat Øystein Helland i advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen DA, som har yrkesskadesaker som spesialfelt.

Advokatkontoret blir daglig kontaktet av skadde arbeidstakere som ikke skjønner hvorfor de ikke får erstatning når de har skadet seg på jobb. Og Helland hevder at titusener av nordmenn går glipp av yrkesskadefordeler:

- Det et gedigent problem at belastningslidelser ikke omfattes av yrkesskadedekningen i Norge. Det gjør at store grupper faller utenfor dekning. Og det er ingen logisk begrunnelse for det annet enn at det er noen som vil spare penger. I bunn og grunn er det en politisk beslutning, da det er lovgiver som har bestemt det, hevder han.

- Sliter seg ut på jobb og sitter med skjegget i postkassa

Godkjent yrkesskade eller yrkessykdom kan gi mange fordeler i form av blant annet bedre uføretrygd, menerstatning, støtte fra Helfo og erstatning fra yrkesskadeforsikring. Men dersom skaden eller sykdommen ikke oppfyller kravene, får du ingen av yrkesskadefordelene.

Og det er problemet med muskel- og skjelettlidelser:

- Den store gruppen av skader som tusenvis av arbeidstakere påføres i norsk arbeidsliv årlig - men som de ikke får godkjent som yrkesskade - er såkalte belastningslidelser. Dette er for eksempel slitasjeskader i ledd, som er veldig vanlig blant renholdspersonale, sykehuspersonale og blant håndverkere. De får ikke dette godkjent som yrkesskade – i motsetning til for eksempel i Danmark, forteller Helland, og fortsetter:

- Det betyr at titusener arbeidstakere sitter igjen med skjegget i postkassa fordi de har ingen yrkesskadedekning hvis de sliter seg ut på jobb. Og det er en merkverdighet, spør du meg.

Advokat Øystein Helland i advokatkontoret Helland Ingebrigtsen DA jobber spesielt med personskadeerstatningssaker etter trafikkulykker, yrkesskader, yrkessykdommer og pasientskader. Foto: Advokatkontoret Helland Ingebrigtsen
Advokat Øystein Helland i advokatkontoret Helland Ingebrigtsen DA jobber spesielt med personskadeerstatningssaker etter trafikkulykker, yrkesskader, yrkessykdommer og pasientskader. Foto: Advokatkontoret Helland Ingebrigtsen Vis mer

Sykdoms-liste bestemmer

Hvilke sykdommer som kan gi yrkesskadefordeler, er bestemt i en liste som Nav og forsikringsselskapene bruker til å avgjøre krav om yrkesskade og menerstatning.

Dersom du blir utsatt for en skade på jobb, skal denne meldes til Nav. Ifølge Helland er det imidlertid ofte at dette ikke gjøres - noe som kan koste skadde arbeidstakere rettighetene deres.

Når Nav får melding om skaden, tar de en beslutning på om de vil godkjenne det som yrkesskade eller yrkessykdom.

Selv om forsikringsselsapene ikke er bundet av vedtaket i Nav, vil de ofte bruke det i sin avgjørelse om rett til utbetaling av yrkesskadeforsikring.

Muskel- og skjelettlidelser rammer mange

Muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser er de mest vanlige arbeidsrelaterte sykdommene og de største diagnosegruppene for de på arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd. Andelen med muskel- og skjelettlidelser øker med alderen og er spesielt fremtredende hos de på 60 pluss. Muskel- og skjelettlidelser i befolkningen er også generelt økende.

I rapporten «Yrker og næringer blant nye mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger» refererer Statistisk sentralbyrå til tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) som konkluderer at 7 av 10 sysselsatte oppgir å ha hatt muskel- og skjelettplager den siste måneden - og 38 prosent oppgir at dette er arbeidsrelaterte plager. Andelen av de sysselsatte som rapporterer om psykiske plager er 22 prosent - hvor 11 prosent oppgir dette som arbeidsrelaterte plager.

Ifølge STAMI har også arbeidsplassen mye å si for sykefravær: Om lag 25 prosent av alle sykefraværstilfeller i løpet av et år kan tilskrives mekaniske, eller ergonomiske arbeidsmiljøeksponeringer på arbeidsplassen. I tillegg kan om lag 15 prosent av sykefravær tilskrives psykososiale forhold på jobben.

Rammer flest kvinner

Belastningslidelser som muskel- og skjelettlidelser rammer flest kvinner i kvinnedominerte yrker.

- Det slår veldig skjevt, der er mye tradisjonelle kvinneyrker som omfattes av det, hvor arbeidstakere i det daglige løfter eller står bøyd og jobber, sier Helland.

Han nevner renholdsbransjen, sykepleiere og helse- og omsorgsarbeidere som utsatte yrker, i tillegg til håndverkere og anleggsarbeidere.

Også Norsk Sykepleierforbund (NSF) har engasjert seg i dette og ønsker at retten til yrkesskadefordeler og vilkårene for yrkesskadeerstatninger må tilpasses bedre til de skadene som typisk kan oppstå i sykepleieryrket og andre kvinnedominerte yrker. Mange av disse skadene står ikke på lista for yrkesskader i dag.

NSF hevder at statistikken ikke levner noen tvil om at dette er en likestillingssak og at regelverket favoriserer menn. De peker på at det er like mange kvinner som menn melder yrkesskader til Nav - men 7 av 10 som får godkjent yrkesskade er menn og 9 av 10 som får godkjent yrkessykdom, er menn.

Departementet: - Ønsker forbedringer

Vi har spurt arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) hvorfor muskel- og skjelettlidelser ikke er godkjent som yrkessykdom i Norge og om det er aktuelt å inkludere det i yrkessykdomsforskriften.

Statssekretær Stian Nyhus i AID uttaler at regjeringen ønsker å forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring.

- I mai i fjor ba Stortinget regjeringen om å legge fram et forslag til nødvendig forenkling av yrkesskadereglene sammen med partene i arbeidslivet. Disse skal være samkjørte med utviklingen i samfunnet og arbeidslivet, og sikre den enkelte arbeidstaker. Stortinget ba også regjeringen om å gå gjennom yrkessykdomslisten, sier Nyhus.

Statssekretær Stian Nyhus i arbeids- og inkluderingsdepartementet. Foto: AID
Statssekretær Stian Nyhus i arbeids- og inkluderingsdepartementet. Foto: AID Vis mer

Han forteller at departementet for tiden er i ferd med å utarbeide en plan for arbeidet med oppfølgingen.

- Men det er for tidlig å si noe om hvilke endringer vi ser på som viktigst å få inn i et oppdatert yrkessykdomsregelverk. Det kan være naturlig å se nærmere på blant annet muskel- og skjelettlidelser i arbeidet med et oppdatert yrkessykdomsregelverk, sier Nyhus.

Som ledd i arbeidet med å slå sammen folketrygdens særregler ved yrkesskader og yrkessykdommer og yrkesskadeforsikringsloven til en ny Lov om arbeidsskadeforsikring, ble et offentlig utvalg oppnevnt i 2008 for å revidere forskriftene om yrkessykdommer.

Yrkessykdomsutvalget kom med en rekke forslag i en offentlig utredning i 2008, hvor de blant annet foreslo tre nye sykdomsgrupper på den reviderte lista over yrkessykdommer: muskel- og skjelettsykdommer, psykiske sykdommer (posttraumatisk stresslidelse) og fosterskader. Når det gjaldt muskel- og skjelettlidelser, var det primært tale om enkelte sykdommer i skulder, albue og håndledd, samt kne.

AID forteller at regjeringen Stoltenberg II høsten 2013 fremmet en lovproposisjon som i hovedsak omhandlet regler for rett til erstatning etter en ny Lov om arbeidsskadeforsikring. Regjeringen Solberg trakk samme høst proposisjonen fra behandling i Stortinget.

Nav: Mange får avslag ved belastningsskader

Nav fører ikke oversikt over hva som er grunnen for at søkere får avslag på søknad om yrkesskade eller yrkessykdom, men de sier til Vi.no at inntrykket er at en del får avslag fordi skaden ikke faller inn under yrkessykdomsforskriften, som for eksempel ved belastnings- eller slitasjelidelser.

- Mange tror at skader som skyldes belastning over tid, kan godkjennes. Typiske belastningsskader som kan skje i kontorarbeid eller liknende. Men dette er ikke dekket som yrkesskade, sier Bente Thori-Aamot, seksjonssjef i Nav.

DETTE FÅR DU I PENSJON: Skuespiller Geir Kvarme blir veldig overrasket når han i TV-programmet «I lomma på Silje» får vite hva han kan forvente å få i pensjon. Hans situasjon er ikke unik: Undersøkelser viser at to av tre i alderen 45 til 60 år ikke aner hva de kan forvente å få utbetalt i pensjon, når den tid kommer. Foto: Viaplay/TV3 Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.