Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Dette er politikk og det er ingen logikk i det, sier advokat Øystein Helland i advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen DA, som har yrkesskadesaker som spesialfelt.

Advokatkontoret blir daglig kontaktet av skadde arbeidstakere som ikke skjønner hvorfor de ikke får erstatning når de har skadet seg på jobb. Og Helland hevder at titusener av nordmenn går glipp av yrkesskadefordeler:

- Det et gedigent problem at belastningslidelser ikke omfattes av yrkesskadedekningen i Norge. Det gjør at store grupper faller utenfor dekning. Og det er ingen logisk begrunnelse for det annet enn at det er noen som vil spare penger. I bunn og grunn er det en politisk beslutning, da det er lovgiver som har bestemt det, hevder han.

Skadd på jobb? Tabbene mange gjør kan koste deg alle rettighetene

Vi Pluss

Mange fordeler ved godkjent yrkesskade: Slik får du det

Vi Pluss

- Sliter seg ut på jobb og sitter med skjegget i postkassa

Godkjent yrkesskade eller yrkessykdom kan gi mange fordeler i form av blant annet bedre uføretrygd, menerstatning, støtte fra Helfo og erstatning fra yrkesskadeforsikring. Men dersom skaden eller sykdommen ikke oppfyller kravene, får du ingen av yrkesskadefordelene.

Og det er problemet med muskel- og skjelettlidelser:

- Den store gruppen av skader som tusenvis av arbeidstakere påføres i norsk arbeidsliv årlig - men som de ikke får godkjent som yrkesskade - er såkalte belastningslidelser. Dette er for eksempel slitasjeskader i ledd, som er veldig vanlig blant renholdspersonale, sykehuspersonale og blant håndverkere. De får ikke dette godkjent som yrkesskade – i motsetning til for eksempel i Danmark, forteller Helland, og fortsetter:

- Det betyr at titusener arbeidstakere sitter igjen med skjegget i postkassa fordi de har ingen yrkesskadedekning hvis de sliter seg ut på jobb. Og det er en merkverdighet, spør du meg.

Sykdoms-liste bestemmer

Hvilke sykdommer som kan gi yrkesskadefordeler, er bestemt i en liste som Nav og forsikringsselskapene bruker til å avgjøre krav om yrkesskade og menerstatning.

Dersom du blir utsatt for en skade på jobb, skal denne meldes til Nav. Ifølge Helland er det imidlertid ofte at dette ikke gjøres - noe som kan koste skadde arbeidstakere rettighetene deres.

Når Nav får melding om skaden, tar de en beslutning på om de vil godkjenne det som yrkesskade eller yrkessykdom.

Selv om forsikringsselsapene ikke er bundet av vedtaket i Nav, vil de ofte bruke det i sin avgjørelse om rett til utbetaling av yrkesskadeforsikring.

Erstatning etter skade på jobb? - Baserer oss ikke kun på Nav

Vi Pluss

Banklån på uføretrygd eller AAP? - Uføre er høyt prioritert

Vi Pluss

Muskel- og skjelettlidelser rammer mange

Muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser er de mest vanlige arbeidsrelaterte sykdommene og de største diagnosegruppene for de på arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd. Andelen med muskel- og skjelettlidelser øker med alderen og er spesielt fremtredende hos de på 60 pluss. Muskel- og skjelettlidelser i befolkningen er også generelt økende.

I rapporten «Yrker og næringer blant nye mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger» refererer Statistisk sentralbyrå til tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) som konkluderer at 7 av 10 sysselsatte oppgir å ha hatt muskel- og skjelettplager den siste måneden - og 38 prosent oppgir at dette er arbeidsrelaterte plager. Andelen av de sysselsatte som rapporterer om psykiske plager er 22 prosent - hvor 11 prosent oppgir dette som arbeidsrelaterte plager.

Ifølge STAMI har også arbeidsplassen mye å si for sykefravær: Om lag 25 prosent av alle sykefraværstilfeller i løpet av et år kan tilskrives mekaniske, eller ergonomiske arbeidsmiljøeksponeringer på arbeidsplassen. I tillegg kan om lag 15 prosent av sykefravær tilskrives psykososiale forhold på jobben.

Ufør og mot alle odds: - Ingenting er umulig!

Nav: Dette må til for å bli ufør

Vi Pluss

Rammer flest kvinner

Belastningslidelser som muskel- og skjelettlidelser rammer flest kvinner i kvinnedominerte yrker.

- Det slår veldig skjevt, der er mye tradisjonelle kvinneyrker som omfattes av det, hvor arbeidstakere i det daglige løfter eller står bøyd og jobber, sier Helland.

Han nevner renholdsbransjen, sykepleiere og helse- og omsorgsarbeidere som utsatte yrker, i tillegg til håndverkere og anleggsarbeidere.

Også Norsk Sykepleierforbund (NSF) har engasjert seg i dette og ønsker at retten til yrkesskadefordeler og vilkårene for yrkesskadeerstatninger må tilpasses bedre til de skadene som typisk kan oppstå i sykepleieryrket og andre kvinnedominerte yrker. Mange av disse skadene står ikke på lista for yrkesskader i dag.

NSF hevder at statistikken ikke levner noen tvil om at dette er en likestillingssak og at regelverket favoriserer menn. De peker på at det er like mange kvinner som menn melder yrkesskader til Nav - men 7 av 10 som får godkjent yrkesskade er menn og 9 av 10 som får godkjent yrkessykdom, er menn.

Glad i Pepsi Max? Dette mener ekspertene om lettbrus

Vi Pluss

Unngå at eksen arver pensjonen din

Vi Pluss

Departementet: - Ønsker forbedringer

Vi har spurt arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) hvorfor muskel- og skjelettlidelser ikke er godkjent som yrkessykdom i Norge og om det er aktuelt å inkludere det i yrkessykdomsforskriften.

Statssekretær Stian Nyhus i AID uttaler at regjeringen ønsker å forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring.

- I mai i fjor ba Stortinget regjeringen om å legge fram et forslag til nødvendig forenkling av yrkesskadereglene sammen med partene i arbeidslivet. Disse skal være samkjørte med utviklingen i samfunnet og arbeidslivet, og sikre den enkelte arbeidstaker. Stortinget ba også regjeringen om å gå gjennom yrkessykdomslisten, sier Nyhus.

Han forteller at departementet for tiden er i ferd med å utarbeide en plan for arbeidet med oppfølgingen.

- Men det er for tidlig å si noe om hvilke endringer vi ser på som viktigst å få inn i et oppdatert yrkessykdomsregelverk. Det kan være naturlig å se nærmere på blant annet muskel- og skjelettlidelser i arbeidet med et oppdatert yrkessykdomsregelverk, sier Nyhus.

Som ledd i arbeidet med å slå sammen folketrygdens særregler ved yrkesskader og yrkessykdommer og yrkesskadeforsikringsloven til en ny Lov om arbeidsskadeforsikring, ble et offentlig utvalg oppnevnt i 2008 for å revidere forskriftene om yrkessykdommer.

Yrkessykdomsutvalget kom med en rekke forslag i en offentlig utredning i 2008, hvor de blant annet foreslo tre nye sykdomsgrupper på den reviderte lista over yrkessykdommer: muskel- og skjelettsykdommer, psykiske sykdommer (posttraumatisk stresslidelse) og fosterskader. Når det gjaldt muskel- og skjelettlidelser, var det primært tale om enkelte sykdommer i skulder, albue og håndledd, samt kne.

AID forteller at regjeringen Stoltenberg II høsten 2013 fremmet en lovproposisjon som i hovedsak omhandlet regler for rett til erstatning etter en ny Lov om arbeidsskadeforsikring. Regjeringen Solberg trakk samme høst proposisjonen fra behandling i Stortinget.

Veien tilbake: I 22 år var Marianne (54) fanget i rusens helvete

Vi Pluss

Uføre-avslag fra Nav? Her kan du likevel få uførestøtte

Vi Pluss

Nav: Mange får avslag ved belastningsskader

Nav fører ikke oversikt over hva som er grunnen for at søkere får avslag på søknad om yrkesskade eller yrkessykdom, men de sier til Vi.no at inntrykket er at en del får avslag fordi skaden ikke faller inn under yrkessykdomsforskriften, som for eksempel ved belastnings- eller slitasjelidelser.

- Mange tror at skader som skyldes belastning over tid, kan godkjennes. Typiske belastningsskader som kan skje i kontorarbeid eller liknende. Men dette er ikke dekket som yrkesskade, sier Bente Thori-Aamot, seksjonssjef i Nav.