Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Annethvert år kommer Nav med en rapport om lavinntekt og levekår i Norge - og snart kommer rapporten for 2022.

Den handler blant annet om inntekt og formue, barn i lavinntektshusholdninger, yrkestilknytningens betydning for å unngå lavinntekt, utsatte grupper, helse og personer på uføretrygd, sosialhjelpsmottakere og Navs virkemidler for å bedre levekår for vanskeligstilte.

Årets rapport skal være klar med de ferskeste tallene for 2022 i løpet av desember. Vi.no har imidlertid allerede lest et utkast til rapporten, da med tall for 2020 og 2021. Og den korte konklusjonen om utviklingen for lavinntekt er at det er en stabil andel av befolkningen som lever på vedvarende lavinntekt, 10,1 prosent av befolkningen.

Men dersom vi ser på lavinntekt for de som mottar en ytelse fra Nav, er bildet et helt annet:

Mottakere av ulike Nav-stønader er blant gruppene som i størst grad opplever lavinntekt, skriver Nav i rapporten, og beskriver videre hvordan dette viser seg for ulike grupper på Nav-ytelser.

Taper penger: Uføretabbene du ikke må gjøre

Vi Pluss

Jobbe som ufør? Slik påvirker yrkesinntekt hva du får i uføretrygd og uførepensjon

Vi Pluss

Vi forteller nærmere om dette lenger nede i artikkelen, men for å oppsummere så har andelen med lavinntekt økt i så å si alle grupper av stønadsmottakere de siste åra, etter en nedgang i antallet i åra 2008-2010.

• Andelen alderspensjonister med årlig lavinntekt har økt noe de siste åra, etter at denne andelen var blitt mindre i mange år fram til 2017.
• For aleneboende minstepensjonister, både uføretrygdede og minstepensjonister med alderspensjon, har også tidene snudd, etter å ha hatt en betydelig inntektsvekst fram til 2011. Aleneboende alderspensjonister med minste pensjonsnivå er likevel den gruppen blant Navs brukere hvor det var høyest andel med lavinntekt i 2020.
• Og blant uføretrygdede har andelen med årlig lavinntekt økt hvert år fra 2010 til 2020.
• Andelen AAP-mottakere har økt med 10 prosentpoeng de siste 10 åra.

Desember-utbetalinger? Pengene kan komme tidligere

- Dette viser at velferdsstaten svikter

- Disse tallene viser at velferdsstaten svikter. Du skal ikke bli fattig fordi du er syk i Norge. Du skal heller ikke bli fattig bare fordi du blir gammel. Men det er dessverre realiteten for flere og flere, sier Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant for Rødt og medlem av arbeids- og sosialkomiteen, til Vi.no.

- Når andelen fattige uføre er blitt doblet fra 2010 til 2020, må alarmen gå. Gamle, syke og arbeidsløse går en tøff vinter i møte, med matpriser ute av kontroll og stønader som ikke strekker til. Det er på tide at de store partiene forstår at minstestønadene i velferdsstaten ikke er til å leve av, sier han videre.

Han får følge av Kirsti Bergstø, nestleder i SV og leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, som omtaler utviklingen som gift for samfunnet:

- Jeg er veldig bekymret for fattigdomsutviklingen hos de som mottar ytelser. Om ikke det gjøres skikkelige, omfordelende grep vil fattigdommen bite seg fast. Det er forferdelig for dem det gjelder, og er gift for et samfunn.

Mye gjeld? Slik kan alt slettes etter fem år

Vi Pluss

Vanskelig økonomi eller gjeld? Dette skal Nav gi deg

Vi Pluss

- Ytelsene må opp

- Dette er ikke bare tall i et Excel-ark. Det er mennesker som hver eneste dag må ta vanskelige valg mellom strøm og mat, eller om de skal hoppe over måltider selv for å ha nok til barna sine. Når fattigdommen øker i alle Nav-grupper, krever det politisk handling, sier Kristjánsson.

Både Bergstø og Kristjánsson sier at ytelsene må opp - og nevner spesielt uføre og minstepensjonister.

- Vi er nødt til å få opp ytelsene, særlig for de gruppene hvor fryktelig mange lever i fattigdom og ikke har råd til mat på bordet. For eksempel er vi nødt til å øke minstesatsene for uføre og enslige minstepensjonister. I tillegg må barnetrygda opp, for å forebygge at barnefattigdommen fortsetter å øke, sier Bergstø.

Kristjánsson forteller at Rødt nå foreslår å øke minstesatsene i velferdsstaten med 12 000 kroner.

- Det betyr en tusenlapp mer i måneden for minstepensjonister, uføre på minstesats og mottakere av arbeidsavklaringspenger på minstenivå, sier Kristjánsson, og kommenterer videre:

- Spørsmålet er om Arbeiderpartiet vil være med på en dugnad for de som har minst, eller om disse gruppene faller utenfor regjeringens definisjon av «vanlige folk».

Økonomiekspertens beste råd i økonomisk tøffe tider

Vi Pluss

Pensjonsfellene som kan koste kvinner mye penger

Vi Pluss

Lavinntekt blant de med ytelser fra Nav

Som vi skriver innledningsvis: Mottakere av ulike Nav-stønader er blant gruppene som i størst grad opplever lavinntekt.

Og andelen med lavinntekt har økt i så å si alle grupper av stønadsmottakere de siste åra, etter en nedgang i antallet i åra 2008-2010.

Nav påpeker at dette må sees i sammenheng med at husholdninger med svak yrkestilknytning er sterkt overrepresentert blant husholdninger med lavinntekt. De viser også til sammenhengene mellom minsteytelsene og EU-målene for lavinntekt, som forklart her:

Er du i faresonen for å bli minstepensjonist? Her får du svar

Vi Pluss

Dette er hva Nav beskriver om utviklingen for de ulike gruppene stønadsmottakere:

• Blant uføretrygdede har andelen med årlig lavinntekt økt hvert år fra 2010 til 2020, fra 12,3 prosent i 2010 til 23,9 prosent i 2020. Dette svarer til at hver fjerde uførepensjonist var i gruppen med årlig lavinntekt i 2020. I husstander der hovedforsørger er mottakere av AAP har andelen med lavinntekt økt fra 34 prosent i 2019 til 35 prosent i 2020. Ser vi på utviklingen de ti siste åra har andelen med lavinntekt blant AAP-mottakerne økt med 10 prosentpoeng.
• Andelen alderspensjonister med årlig lavinntekt har økt de siste åra og var 9,5 prosent i 2020. Nav omtaler økningen som marginal. Dette etter at alderspensjonister hadde en betydelig nedgang i andelen med lavinntekt de siste 20 åra, fram til 2017, da 9,3 prosent av alderspensjonistene var i lavinntektsgruppen. I 2020 var andelen med lavinntekt blant alle alderspensjonister lavere enn i befolkningen sett under ett, men siden alderspensjonister utgjør en stor gruppe i befolkningen så var det likevel 91 000 personer med lavinntekt i husholdninger der hovedinntektstaker var alderspensjonist i 2020, to tusen flere enn året før.
• Mange av alderspensjonistene med lavinntekt er aleneboende minstepensjonister, og i 2020 utgjorde disse 42 000 av de 91 000 som bodde i husholdninger med lavinntekt der hovedinntektstaker var alderspensjonist. De aleneboende alderspensjonistene med lavinntekt er likevel 2000 færre enn året før.
• De seinere åra har det vært en økning både i antall uførepensjonister og i andelen med lavinntekt i denne gruppen. I 2020 levde 78 000 personer i husholdninger med lavinntekt der hovedinntektstaker var uføretrygdet, 5000 færre enn året før.
• Aleneboende minstepensjonister, både uføretrygde og minstepensjonister med alderspensjon, hadde i åra fram til 2011 en betydelig inntektsvekst som følge av at minste pensjonsnivå økte til 2 G. Blant aleneboende minstepensjonister med uføretrygd økte andelen med lavinntekt igjen fra 48 prosent i 2011 til 71 prosent i 2020, og for aleneboende minstepensjonister med alderspensjon økte andelen fra 65,4 prosent i 2011 til 79,7 i 2018. De siste to åra har andelen med lavinntekt i denne gruppen gått marginalt ned til 77 prosent, men aleneboende alderspensjonister med minste pensjonsnivå er likevel den gruppen blant NAVs brukere hvor det var høyest andel med lavinntekt i 2020.
• Flest personer med lavinntekt finner vi i husholdninger der hovedinntektstaker er mottaker av sosialhjelp, med omtrent 104 000 personer, dette er 10 000 færre enn i 2019.

-

Mange fordeler ved godkjent yrkesskade: Slik får du det

Vi Pluss

Gitte (60) sluttet i jobben, solgte huset - og kjøpte bobil

Vi Pluss

Stor oversikt: Så mye dyrere blir elbilene

Vi Pluss

- Ser hvem som drepte på Orderud

Vi Pluss