<strong>TESTAMENTE:</strong> Den nye arveloven gir deg noe større frihet når det gjelder fordeling av dine eiendeler. FOTO: NTB/SCANPIX
TESTAMENTE: Den nye arveloven gir deg noe større frihet når det gjelder fordeling av dine eiendeler. FOTO: NTB/SCANPIX Vis mer

Ny arvelov:

Nå får du mindre råderett over pengene dine

Pliktdelsarven øker fra 1 million kroner til 1,5 millioner. Dette er blant endringene i den nye arveloven som snart trer i kraft.

Publisert

Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): Endringene i den nye arveloven vil kunne få betydning for deg som allerede har opprettet et testament. Og for deg som ønsker å bestemme hvem av barna som skal arve huset ditt eller hytta di. Her forklarer vi de viktigste endringene som vil skje når den nye arveloven trer i kraft.

Økt pliktdelsarv

Den viktigste endringen i den nye arveloven er at pliktdelsarven økes. Pliktdelsarven er den delen av arven som er øremerket barna til arvelater. Pliktdelsarven utgjør 2/3 av formuen arvelater etterlater seg, men kan etter dagens arvelov begrenses til 1 million kroner per barn ved testament. Etter den nye arveloven vil minimumsbeløpet oppjusteres til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp. Dette utgjør i dag omtrent 1,5 millioner kroner. Dette betyr at arvelater vil ha mindre råderett over sin formue i testament enn tidligere.

DEN NYE ARVELOVEN

Den nye arveloven ble vedtatt i Stortinget i mai 2019, og er ventet å tre i kraft i løpet av året eller til neste år.

Økt pliktdelsarv også for eldre testamenter

De nye reglene om pliktdelsarv kan også få betydning for deg som allerede har opprettet et testament. De nye reglene om pliktdelsarv vil nemlig gjelde dersom arvelater dør et år eller senere etter at den nye loven har trådt i kraft, uavhengig av når avdøde opprettet sitt testament. Dette betyr at det vil bli mindre verdier igjen til de som arvelater ønsker å tilgodese i sitt testament når barnas arv er begrenset til pliktdelsarv. Det kan dermed være lurt å ta en gjennomgang av et allerede opprettet testamentet for å undersøke om man ønsker å gjøre endringer.

Utvidet adgang til å testamentere bort eiendeler

Den nye arveloven åpner for mer fleksible løsninger for fordeling av eiendeler. Arvelater kan i testament for eksempel gi hytta til et av barna, mens det andre barnet får huset. Dette gjelder selv om verdien av huset skulle overstige pliktdelsarven til vedkommende. Forutsetningen for dette er at livsarvingen betaler inn det overskytende beløpet til boet. Dette var ikke en mulighet tidligere, og den nye ordningen vil dermed gjøre det enklere for arvelater å fordele eiendeler av større verdi mellom sine livsarvinger.

Økt rådighet over uskifteboet

I motsetning til dagens arvelov, inneholder ikke den nye arveloven et absolutt forbud mot å gi bort fast eiendom når man sitter i uskiftet bo. Regelen om at man ikke kan gi bort gaver som står i misforhold til formuen i boet gjelder imidlertid fremdeles også etter den nye loven. Det er ikke avklart hvor mye som skal til for at en gave står i misforhold til formuen i boet, og det er dermed ikke mulig å gi et fasitsvar på hvor stor verdi man kan gi bort. På generelt grunnlag er det imidlertid antatt at man er i faresonen dersom en gave passerer 20 % av boets verdi. Dersom samme person tilgodeses over lengre tid, må man se på alle transaksjonene i sammenheng. Ettersom det ofte er fast eiendom som utgjør de største verdiene i et uskiftebo, vil gaveadgangen for fast eiendom først og fremst ha betydning i de tilfeller uskifteboet er av en viss størrelse.

Vitner trenger ikke lenger å være til stede sammen

Det er ikke lenger nødvendig at to vitner er tilstede samtidig når testator signerer testamentet. Etter den nye loven er det tilstrekkelig at testator vedkjenner seg underskriften sin mens vitnene, enten sammen eller hver for seg, er tilstede.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer