Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
«Vera» var 77 år da hun fikk innvilget et lån på 950 000 kroner sammen med sønnens daværende samboer. Lånet ble hovedsakelig brukt til å innfri «svigerdatterens» og sønnens forbruksgjeld. Nedbetalingstida var på 30 år – og Veras bolig ble brukt som sikkerhet for lånet.
Men det var en avtale som pensjonisten etter hvert skulle komme til å angre på.
Heldigvis hadde Vera uttrykt bekymring om betalingsevnen overfor banken, før lånet ble innvilget. Det var noe av det som reddet Vera fra å måtte stå alene med gjelda på nesten 1 million kroner.

Mye gjeld? Slik kan alt slettes etter fem år
Vi Pluss
Kausjonist eller medlåntaker for barna? Sjekk de økonomiske konsekvensene
Vi PlussMen vanligvis er det slik at dersom du er medlåntaker, er du ansvarlig for hele lånebeløpet dersom øvrige medlåntakere ikke kan betale.
Og det er også derfor økonomer oppfordrer til å være særdeles forsiktige med å inngå avtaler som medlåntaker:
– Jeg anbefaler generelt å være veldig forsiktig med å være medlåntaker, det er et veldig stort ansvar. Da er det bedre å heller stille som kausjonist, da har man et mer begrenset ansvar og slipper å legge ut penger, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank1 i denne artikkelen – hvor du også får svar på hva du bør tenke gjennom før du sier ja til å være medlåntaker eller kausjonist.
Og skulle det gå så ille at en medlåntaker søker gjeldsordning hos Namsmannen, kan du risikere at kravet om betaling kommer lenge før lånet egentlig forfaller. Les alt om det i denne artikkelen: Du slipper ikke unna uten videre.

Vanskelig økonomi eller gjeld? Dette skal Nav gi deg
Vi Pluss
Disse kan be om å slippe skatt
Vi PlussMinstepensjonist og AAP
Tilbake til Vera og hennes forhenværende «svigerdatter» – som altså var sin sønns daværende samboer.
Før Vera gikk inn som medlåntaker på denne låneavtalen, hadde hun et lite boliglån på rundt 360 000 kroner. Dette hadde hun i en annen bank – med kun halve av renten de måtte ut med for millionlånet. Vera gikk fra et månedlig terminbeløp på 1 875 kroner – til et felles terminbeløp med svigerdattera på 6 628 kroner.
Da millionlånet ble utbetalt, betalte de ned det tidligere lånet Vera hadde hatt – og så gikk det meste av den øvrige millionen til nedbetaling av sønnen og hans samboers forbruksgjeld.
Men Vera var minstepensjonist – og den daværende svigerdattera var på AAP.
Begge låntakerne ble frarådet av banken å oppta lånet. Og Vera uttrykte flere ganger en bekymring om egen betalingsevne, i samtaler med banken. Likevel fikk de altså innvilget lånet – og pengene ble utbetalt.

Dette bør godt voksne huske i skattemeldingen
Vi Pluss– Uforsvarlig av banken
Da banken så etter ei tid kom og krevde Vera for hele gjelda – som de jo egentlig kan i henhold til reglene for lån med medlåntakere – endte det med at boligen hennes sto i fare for å bli tvangssolgt.
Da klagde Vera til banken:
Hun mente at bankens kredittvurdering var utilstrekkelig og uforsvarlig, og at lånet aldri skulle vært innvilget.
Vera hevder hun ikke forsto konsekvensene da hun signerte lånepapirene – og mener det ikke er nok at banken leser opp en fraråding, når hun samtidig er klar på at hun ikke ville klare å betjene lånet alene.
Dette er ikke banken enig i – for de mener de hadde opplyst henne om ansvaret – og at betalingsevnen var god nok når Vera og svigerdatteras inntekter var slått sammen.
Vera sendte klagen videre til Finansklagenemnda, som har behandlet saken og gitt henne medhold:
De har bestemt at Vera må fritas for ansvar for lånet ut over et beløp tilsvarende hennes tidligere boliglån. (Du kan lese hele saken her, hos Finansklagenemnda på nett.)
Nemnda skriver at flertallet av nemndmedlemmene ser det slik at fraråding ikke var tilstrekkelig i denne saken – og mener banken har opptrådt kritikkverdig:
– Når klageren før utbetalingen av lånet gir klart uttrykk for sin engstelse og motvilje, som hun begrunner med at hun ikke ville være i stand til å betjene lånet med sin beskjedne pensjon, er det etter flertallet syn kritikkverdig av banken å berolige henne med at medskyldneren ville kunne overta lånet gjennom refinansiering etter to eller tre år. Med de opplysningene som forelå for banken på dette tidspunktet, var en slik mulighet urealistisk, eller i hvert fall lite sannsynlig, og under enhver omstendighet ikke noe klageren kunne basere seg på. Dette må bankens medarbeider ha forstått.

Dette må du betale for en sykehjemsplass
Vi Pluss
Kan du sikre at verdiene blir i familien?
Vi Pluss
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.