Ny arvelov 2021:

- Mange tenker arveloven sørger for en rettferdig fordeling, men slik er det ikke alltid

Kun ti prosent har skrevet testament. Det kan by på overraskelser for både arvelater og arvinger. Her rådene du trenger i forbindelse med den nye arveloven.

GAMMELT TESTAMENTE: Mange skriver testament så seint at arvingene kan stille spørsmål ved om arvelater var ved sine fulle fem, mens andre skriver så tidlig at noen av punktene ikke lenger gjelder når arven skal gjøres opp. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB
GAMMELT TESTAMENTE: Mange skriver testament så seint at arvingene kan stille spørsmål ved om arvelater var ved sine fulle fem, mens andre skriver så tidlig at noen av punktene ikke lenger gjelder når arven skal gjøres opp. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Ifølge en rapport fra 2018 som Høyskolen Kristiania har utarbeidet på vegne av Norges Innsamlingsråd, har bare ti prosent av oss skrevet testamente. Senioradvokat Jacob Winderen Lindegaard i advokatfirmaet Kvale tror dette har å gjøre med at både arveretten og pliktdelsarven står sterkt i Norge.

– Noen ønsker dessuten å tilgodese andre enn livsarvingene, men føler at de har en «plikt» til å overlate verdiene til sine etterkommere, sier Lindegaard, som blant annet bistår med råd og veiledning når det gjelder testamentariske gaver.

Ikke vent for lenge

De fleste oppretter dessuten testament vel sent i livet, mener han.

– Er du begynt å dra på årene, kan det være lurt å få legen til å skrive attest på at du har det vi kaller full testasjonskompetanse. Og velg gjerne vitner som er litt yngre enn deg selv, råder Lindegaard.

Om du er gammel og syk når du skriver testament, kan det føre til tvil, og muligens krangel, i etterkant om du virkelig var ved dine fulle fem.

– Utilbørlig press eller påvirkning er heller ikke lov, påpeker advokat Kjell Morten Méd.

- Jeg hadde en sak der en gammel, ugift kvinne hadde skrevet testament til fordel for to av sine fire nevøer. Dette visste familien om, og alle syntes det var greit fordi de to hadde stilt opp og hjulpet sin tante i mange år. Men rett før tanten dør, kommer det inn en person som ingen i familien kjenner til, som får henne til å forandre testamentet til fordel for denne ukjente personen. Naturlig nok begynner da arvingene å lete etter feil for å sette det siste testamentet til side.

Testamentet må tilpasses

En av grunnene til at de fleste nøler med å skrive testament, er at de ikke helt vet hvordan de skal gå fram. Mange synes advokathjelp blir for dyrt. En løsning kan være å gjøre forarbeidet selv, og så få hjelp til en gjennomgang av testamentet for å sjekke om formuleringene er utvetydige og fordelingen er lovlig.

Her kan du få hjelp

Advokatforeningen har mange steder i landet et tilbud om inntil 30 minutters gratis advokathjelp. På nettsidene til Advokatforeningen kan du også søke opp advokater med spesialkompetanse på arv og testament.

Mange velger å fordele konkrete eiendeler mellom arvingene. Det er det ikke noe galt i, men i løpet av et langt liv kan både eiendommer og gjenstander bli solgt. Dette blir ikke automatisk kompensert i penger, slik mange tror, forklarer testament-ekspertene.

– Ta for eksempel det barnløse ekteparet som velger å testamentere leiligheten sin til en organisasjon. Hvis dette er gjort lang tid før de faller fra, og leiligheten i mellomtiden er blitt solgt fordi ekteparet er havnet på sykehjem, er gjenstanden de disponerte over i testamentet juridisk sett blitt borte, forklarer Lindegaard.

– Diskusjonen blir så om vedkommende mente at salgssummen skulle gå til organisasjonen eller ikke. For å unngå problemstillingen bør dette presiseres i testamenter, opplyser han.

Må du skrive nytt testament?

Det kan gå lang tid, gjerne flere tiår, fra et testament er opprettet til det trer i kraft. Derfor kan det uansett være lurt å lese igjennom hva du har skrevet i testamentet og gjøre endringer dersom det er nødvendig.

– En god regel er at testamentet skal gi uttrykk for hvordan du ønsker å fordele formuen din etter din død, på en klar og utvetydig måte. Da unngår du misforståelser og uenigheter rundt hva som egentlig var «din siste vilje», understreker advokat Kjell Morten Méd.

– Det verste som kan skje, er at testamentet ditt er så uklart at det er tvil om hva du egentlig ønsket.

Slik skriver du testament

1. Start med å skissere de løsningene du ønsker så ryddig og tydelig du kan. Husk at fordelingen av verdiene etter deg må være lovlig. Du må altså ta hensyn til eventuell pliktdelsarv. Ta alt som er av rettslig og økonomisk betydning inn i selve testamentet, ikke som vedlegg.

2. Vær påpasselig med at formreglene knyttet til testament blir fulgt. Gjør du feil her, kan hele testamentet bli kjent ugyldig. Testamentet skal bevitnes av to vitner over 18 år. De må vite at det dokumentet de skriver under på er et testament, men de trenger ikke vite hva som står i testamentet. Verken vitnene selv eller deres nærstående kan ha fordel av testamentet.

3. Sørg for at testamentet blir oppbevart på en trygg måte og at det dukker opp etter din død. Den beste løsningen er å deponere originaltestamentet hos Tingretten, mot et gebyr.

Den nye arveloven som trer i kraft fra årsskiftet medfører noen endringer som også får betydning for innhold og formkrav til testamenter.

– Først og fremst: Det er dødstidspunktet, og ikke når testamentet ble opprettet, som avgjør. Faller en av dine slektninger fra etter midnatt 1. januar 2021, er det bestemmelsene i den nye loven som gjelder, understreker advokat Kjell Morten Méd.

Han legger raskt til at det gamle testamentet fremdeles vil være gyldig, så sant formkravene er fulgt. Med ett unntak:

– Står det at arven til hvert av avdødes barn skal være begrenset til én million kroner, altså den beløpsgrensen som er fastsatt i den gamle arveloven, vil ikke dette lenger gjelde. En av endringene i den nye arveloven er nemlig at pliktdelsarven økes til 15 G, eller omkring 1,5 millioner kroner. Her gjelder dessuten en overgangsperiode på ett år. Ut over denne endringen går ikke gamle testamenter ut på dato, beroliger advokat Méd.

Har du testamentert verdier til andre enn dine livsarvinger, for eksempel en fjern slektning eller en veldedig organisasjon, vil de dermed få tilsvarende mindre. Pliktdelsarven vil fortsatt utgjøre 2/3 av alt du etterlater deg. Det er bare kronebeløpet som er justert opp.

En annen av endringene som trer i kraft fra 1. januar, er at testamentvitnene ikke lenger trenger å være til stede samtidig.

– Den nye loven lemper altså noe på formkravene. Tidligere måtte vitnene stå og se på når testator skrev under, og deretter bevitne med sin underskrift, for at testamentet skulle være gyldig. Fra og med 1. januar blir dette enklere, forklarer advokat Méd og tilføyer:

– Skriver du testament i romjula, må du forholde deg til det gamle lovverket og undertegne med begge vitnene til stede.

Vil du vite mer om arv og testament? I desemberutgaven av VI OVER 60 går advokatene Inger og Kjell Morten Méd igjennom endringene som kommer med den nye arveloven.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer