Sykehjem og egenbetaling

Kommune krevde brødre for 260 000 kr etter morens død

Kommunen ville ha drøye 260 000 kroner fra sønnene etter at moren døde, i betaling for morens sykehjemsplass.

BETALING FOR SYKEHJEMSPLASS: Da brødrene sa ja til privat skifte av arven, fremsatte kommunen krav om etterbetaling av morens egenbetaling for sykehjemsplass. De vant til slutt frem i retten. Foto: NTB/Shutterstock
BETALING FOR SYKEHJEMSPLASS: Da brødrene sa ja til privat skifte av arven, fremsatte kommunen krav om etterbetaling av morens egenbetaling for sykehjemsplass. De vant til slutt frem i retten. Foto: NTB/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

For opphold på sykehjem utover et par måneder per år, kan kommunen ta en egenandel som beregnes ut fra inntektene til beboeren. Disse inntektene kan være pensjon fra Nav, men også deler av for eksempel privat pensjonssparing - som du kan lese mer om i denne artikkelen på Vi.no.

Det er klare regler for hvordan beregning av egenbetaling for sykehjemsplass skal gjøres og hva kommunene har anledning til å kreve. Men det er opp til kommunen hvorvidt de faktisk krever det maksimale som loven gir de rett til.

I en sak som er behandlet helt opp i Høyesterett, ble et brødrepar stående med en faktura på 262 859 kroner for betaling av deres avdøde mors sykehjemsplass.

Striden har stått om beregningen av egenbetalingen - som brødrene hele tiden har ment var feil.

Brødrene frikjennes til slutt i Høyesterett - og Helse- og omsorgsdepartementet og Tromsø kommune dømmes til å dekke alle saksomkostningene.

Uenig i beregningen av egenandel

Brødrenes mor fikk hjerneblødning samme dag som hennes mann ble begravet. Hun ble hasteinnlagt på sykehuset og seinere overført til korttidsplass ved sykehjemmet - som gikk over i et permanent opphold. Etter rundt fire og et halvt år på institusjonen, døde kvinnen. Og da brødrene godtok arv med privat skifte, framsatte kommunen krav om etterbetaling av deler av egenandelen for morens sykehjemsopphold.

For langtidsopphold beregnes egenandelen ut fra beboerens inntekter. Og det er altså kommunens tolkning av hva de mener de kan ta med i denne beregningen brødrene har vært uenige i.

Hva regnes som inntekter?

I forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester er det beskrevet hva som kan inngå i egenandelsberegningen. Det er en mengde ting som kan inngå, utover det åpenbare som er ren alderspensjon - og som vi også forklarer nærmere i denne artikkelen.

I saken med brødrene ville kommunen kreve etterbetaling for det de mente var inntekter som kvinnen hadde hatt på to eiendommer som sto i hennes navn fram til hun døde. Ettersom kvinnen hadde fått hjerneslag samme dag som ektemannen ble begravet, var hun blitt sittende i uskiftet bo.

Sønnene hadde betalt renter og avdrag på lån på den ene av eiendommene - som kommunen da definerte som inntekt til kvinnen.

Brødrene klagde på beregningsgrunnlaget flere ganger - og vedtakene ble omgjort flere ganger. I lagmannsretten ble brødrene dømt til å betale den nyberegnede egenandelen for noen av åra det var snakk om - til sammen 142 018 kroner.

De anket saken videre til Høyesterett. Saken endte til slutt med at brødrene ble frikjent for kravet om etterbetaling til kommunen. Staten, ved Helse- og omsorgsdepartementet, og Tromsø kommune, ble dømt til å betale alle saksomkostningene til brødrene.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.