Klar oppfordring: - Alle som kan bør skaffe seg en aldersvennlig bolig selv

7 av 10 mener at det offentlige må ta ansvar for at de som trenger det, får tilrettelagt bolig. Men slik er det ikke - selv om du kan få noe støtte til tilrettelegging.

BO HJEMME? De færreste av oss bor i en bolig som er tilpasset livsløpsstandard. Samtidig blir vi stadig flere eldre og myndighetene er klare på at vi må omstille oss og finne nye løsninger som gjør at eldre som ønsker det, kan bo lenger i eget hjem. Men hvem har ansvaret for at alle de som vil, skal kunne tilrettelegge for å bo hjemme også når man blir mindre mobil? Foto: NTB/Shutterstock
BO HJEMME? De færreste av oss bor i en bolig som er tilpasset livsløpsstandard. Samtidig blir vi stadig flere eldre og myndighetene er klare på at vi må omstille oss og finne nye løsninger som gjør at eldre som ønsker det, kan bo lenger i eget hjem. Men hvem har ansvaret for at alle de som vil, skal kunne tilrettelegge for å bo hjemme også når man blir mindre mobil? Foto: NTB/Shutterstock Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Hvem har ansvaret for å tilpasse boligen din dersom du skulle få en fysisk utfordring som gjør at du får problemer med å fungere i egen bolig uten at det gjøres endringer? Kanskje er du blitt eldre og mindre mobil og ikke lenger kan gå i trapper for å komme deg for eksempel til soverommet eller badet?

En ny undersøkelse gjort av Husbanken viser at 7 av 10 mener at det offentlige må ta ansvar for at de som trenger det, får tilrettelagt bolig.

– Hvis noen får vansker med å gå i trapper, eller trenger enkle hjelpemidler for å klare seg selv, så mener et stort flertall av de som har svart at det er det offentlige som, helt eller delvis, har ansvaret for å tilpasse boligene, slik at folk kan bo hjemme hele livet, konstaterer administrerende direktør i Husbanken, Osmund Kaldheim.

Realiteten i dag er at de færreste bor i en bolig som er egnet for personer med nedsatt bevegelighet.

Tilrettelegging av boligmassen slik at flere kan bo lenger hjemme, er også et punkt som myndighetene nå ser på i forbindelse med «Bo trygt-reformen» som regjeringen ifølge planen skal legge fram en stortingsmelding om i løpet av 2023. Blant forslagene som ligger på bordet er innskjerpelser til plan- og bygningsloven og ulike insentivordninger som også rettes mot privatpersoner.

Ifølge Husbankens undersøkelse sier kun 3 av 10 at boligen de bor i kan brukes av alle. De færreste eneboliger, rekkehus og eldre leiligheter i Norge er egnet for personer med nedsatt bevegelighet. Og de fleste av oss bor i egeneid bolig (8 av 10) - og vil helst fortsette med det.

DITT ANSVAR: Husbankens administrerende direktør, Osmund Kaldheim oppfordrer alle som kan om å skaffe seg en aldersvennlig bolig selv. Foto: Husbanken
DITT ANSVAR: Husbankens administrerende direktør, Osmund Kaldheim oppfordrer alle som kan om å skaffe seg en aldersvennlig bolig selv. Foto: Husbanken Vis mer

- Alle som kan bør skaffe seg en aldersvennlig bolig selv

Det er flest blant de yngste, de med lavest inntekt og innbyggere i distriktskommuner som mener at det er myndighetene som må sørge for tilpassede boliger til de som trenger det.

Husbanken peker på at det fra politisk hold først og fremst anses som et privat ansvar å skaffe seg et sted å bo. Og at det innebærer at også eldre, akkurat som resten av befolkninga, har ansvar selv for å opprettholde en god og trygg bolig.

Kaldheim oppfordrer alle som kan om å skaffe seg en aldersvennlig bolig selv:

– Vi blir mange flere eldre. Vi vil derfor være avhengig av at alle som kan bygger om eller flytter til en aldersvennlig bolig på egen hånd, sier Kaldheim.

Å møte eldrebølgen var også hovedfokus da regjeringen lanserte arbeidet med Bo trygt-reformen i vår. De understrekte at for å møte eldreøkningen må samfunnet legge til rette for at eldre som ønsker det, kan bo lenger i eget hjem. De påpekte at det er mangel på egnede boliger for eldre, særlig i distriktene. Potensialet til universell utforming er ikke godt nok utnyttet.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol uttalte at vi må omstille oss og finne nye og bærekraftige løsninger som gjør at eldre som ønsker det kan bo lenger i eget hjem.

- De fleste eldre ønsker å greie seg selv i størst mulig grad og bo i sitt eget hjem så lenge som mulig. Da må vi utvikle boligløsninger som gjør at eldre opplever trygghet i eget hjem, sosial kontakt og kan ta del i nærmiljøet. Det er også viktig at hjemmetjenesten arbeider forebyggende og hjelper eldre til å mestre livet i egen bolig, uttalte Kjerkol i en pressemelding.

LÅN OG GJELD: Lars har tatt opp kreditt- og forbrukslån for å finansiere bilinteressen - og skylder nå over 1 million kroner. I tillegg går han 14 000 kroner i minus hver måned. Han holder gjeldsordning og lønnstrekk på avstand med pengehjelp fra sin pensjonerte mamma på over 80 år. Video: Lyxfellan/Viaplay Vis mer

Støtte til tilpasning av egen bolig

Husbanken hevder at det ofte er enkle tiltak som skal til for å få trappefri atkomst til boligen og alle viktige funksjoner som kjøkken, bad, soverom og stue i samme etasje.

Det finnes også tilskuddsordninger for dette i dag og Kaldheim ber de som ønsker å bygge livsløpsbolig, eller oppgradere bolig for å gjøre den mer aldersvennlig, om å søke Husbanklån. Han opplyser også om at noen kommuner kan gi startlån, og kanskje også tilskudd til tilpasning, til slike formål.

Regjeringen har kommet med en rapport som tar for seg innspillene til hva man må ha fokus på i Bo hjemme-reformen, som vi forteller litt mer om nedenfor.

Tilrettelegging av eksisterende boligmasse slik at eldre kan bo lenger hjemme har også vært fokus i et prosjekt i regi av Husbanken og Distriktssenteret i 2020-2022 - da med hovedfokus på utfordringene for distriktene.

Et av forslagene der var å teste ut moduler med bad og soverom som kan kobles på eksisterende boliger slik at beboeren får alt på ett plan. Tanken var at modulene kan åpne for at flere kan klare seg hjemme lenger når helsa begynner å skrante.

Bo trygt-reformen

Innspillene til Bo trygt-reformen er nå oppsummert og analysert i en egen rapport. Rapporten tar for seg tilrettelegging av boliger - men også andre ting, som viktigheten av kompetente og myndiggjorte medarbeidere, levende lokalsamfunn og trygghet for tjenester og støtte til pårørende.

Blant forslagene som handler om tilpasning av boliger er dette noe av det som omtales i rapporten:

  • Å forsterke kravene til blant annet universell utforming i Plan- og bygningsloven slik at boliger som bygges skal kunne fungere som livslange alternativ.
  • Etablere et nasjonalt kompetansesenter for livsløpsboliger med guider og steg-for-steg beskrivelser av veien til en livsløpsbolig.
  • Lavterskeltilbud med fokus på å gjøre informasjon om planlegging av egen alderdom og boligtilpasning lett tilgjengelig.
  • Tilskuddsordninger som gir tilskudd til privatpersoner, boligutviklere og kommuner for tilpasning av boliger til livsløpsstandard.

Arbeidet skal resultere i en stortingsmelding om Bo trygt-reformen i løpet av 2023.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.