Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
Fersk statistikk fra Norsk Gjeldsinformasjon viser at nordmenn har til sammen 152,1 milliarder kroner i usikret gjeld, som dreier seg om forbrukslån, kredittrammer/-kort og faktureringskort. Sikret gjeld kommer i tillegg, dette er da boliglån, billån, studielån etc.
Mange sliter økonomisk om dagen, som reflekteres i økt pågang til Navs økonomirådgivning og Stiftelsen Rettferd, som også hjelper med gjeldsspørsmål. I tillegg er det rekordmange som ber om gjeldsordning hos Namsmannen.
Dersom en låntaker får innvilget gjeldsordning, får hen en avtale om nedbetaling og deretter sletting av det låntakeren ikke har greid å nedbetale i løpet av gjeldsordningens periode - som oftest fem år.
Men hva skjer med ditt ansvar som eventuell kausjonist eller medlåntaker til lån som ender opp i gjeldsordning?
- Gjeldsordning er personlig
- En gjeldsordning er personlig og gjelder kun den som søker, sier Hilde Slyngstadli, seksjonsleder i Gjeldsordningsseksjonen, Namsfogden i Sør-Øst politidistrikt, og understreker videre:
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.