Frikort og egenandeler i Statsbudsjettet 2023

Kalte økte egenandeler «fryktelig usosialt» i 2020. Nå vil de øke enda mer

I 2020 kranglet Ap med Høyre-regjeringa for å kutte egenandelstaket og kalte Høyre-regjeringens politikk med økte egenandeler «fryktelig usosialt». Så økte de egenandelene med 461 kroner i fjor - og foreslår en ytterligere økning i årets forslag til statsbudsjett.

VIL ØKE EGENANDELENE: Dersom den foreslåtte økningen på 119 kroner blir vedtatt, betyr det at Støre-regjeringen vil ha økt egenandelstaket med 580 kroner siden de overtok regjering høsten 2021. I 2020 stod blant annet Kjerkol hardt på mot Høyres forslag til å øke egenandelene til drøye 3100 kroner og kalte økningen «fryktelig usosialt». Nå foreslår Ap et egenandelstak på 3040 kroner. Foto: NTB
VIL ØKE EGENANDELENE: Dersom den foreslåtte økningen på 119 kroner blir vedtatt, betyr det at Støre-regjeringen vil ha økt egenandelstaket med 580 kroner siden de overtok regjering høsten 2021. I 2020 stod blant annet Kjerkol hardt på mot Høyres forslag til å øke egenandelene til drøye 3100 kroner og kalte økningen «fryktelig usosialt». Nå foreslår Ap et egenandelstak på 3040 kroner. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Støre-regjeringa har foreslått å øke egenandelstaket og egenandelen for medisiner på blå resept, i sitt forslag til statsbudsjett for 2023:

  • I dag er egenandelstaket for frikort på 2921 kroner.
  • Ap vil ha et nytt egenandelstak på 3040 kroner, en økning på 119 kroner.
  • I tillegg vil de øke egenandelen for medisiner og medisinsk forbruksmateriell fra 39 prosent til 50 prosent. De vil likevel beholde maksimal egenandel på 520 kroner.
  • I 2022 økte egenandelstaket med 461 kroner. Det var etter Høyres forslag til statsbudsjett før regjeringsskifte - som Ap lot bli stående og gjennomførte da de tok over i regjering.
  • Dersom den foreslåtte økningen på 119 kroner blir vedtatt, betyr det at Støre-regjeringen vil ha økt egenandelstaket med 580 kroner siden de overtok regjering høsten 2021.

Ap har tidligere vært sterkt imot økte egenandeler - og Ingvild Kjerkol omtalte en da foreslått økning av egenandelstak som «fryktelig usosialt».

Det får både Høyre og FrP til å reagere, som du kan lese mer om i denne artikkelen på Vi.no:

- For to år siden kalte Kjerkol økninger i egenandelene for «fryktelig usosialt», men siden hun tok over som helseminister har egenandelene økt med over 500 kroner. Det viser at vi ikke kan ta noe regjeringen sier for god fisk. I motsetning til Arbeiderpartiet mener vi egenandelene bør senkes, sier stortingsrepresentant og andre nestleder i helse- og omsorgskomiteen, Bård Hoksrud, til Vi.no.

Dette er historien

I desember 2020 vedtok et enstemmig Storting at egenandelstak 1 og 2 skulle slås sammen til ett felles egenandelstak og ett felles frikort.

Det var Solberg-regjeringa som foreslo dette i sitt forslag til statsbudsjett for 2021 - og ordningen trådte i kraft fra januar 2021.

Egenandelstaket for ett felles frikort ble satt til 2460 kroner - som var det samme som taket for det som tidligere var egenandelstak 1, som omfattet utgifter til lege, psykolog, sykehusbehandling, laboratorier og røntgen og medisiner på blå resept.

Men opprinnelig hadde Høyre foreslått at det nye egenandelstaket skulle være på 3183 kroner - noe som blant annet Arbeiderpartiet gikk hardt imot.

For selv om Stortinget enstemmig vedtok en sammenslåing av egenandelstak 1 og 2, var det ikke like stor enighet om beløpet for egenandelstaket. Dette var imidlertid ikke en del av saksbehandlingen i Stortinget: Egenandelstaket blir fastsatt årlig, i forbindelse med statsbudsjettet.

Mye av kritikken mot Høyres opprinnelige forslag til egenandelstak på 3183 kroner, var at dette ville gjøre det veldig mye dyrere for de som kun brukte egenandeler som sorterte under ett av egenandelstakene.

Og Ap var et av partiene som uttrykte seg særdeles sterkt mot det foreslåtte egenandelstaket på 3183 kroner. De foreslo et tak på 2460 i sitt alternative statsbudsjett for 2021, som var taket på daværende egenandelstak 1.

Dette var også FrPs forslag, og det var de som i forhandlinger med KrF, Venstre og Høyre, fikk fullt gjennomslag for dette:

Da egenandelstak 1 og 2 ble slått sammen i 2021, var det med et tak på 2460 kroner.

STATSBUDSJETTET: Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, forklarer hva statsbudsjettet har å si for deg. Video: Dagbladet TV. Vis mer

Kjerkol: - Å heve taket for egenandelen er fryktelig usosialt

I forbindelse med arbeidet med forslaget som førte fram til at de to frikortene ble slått sammen i 2021, uttalte daværende helsepolitiske talsperson i Ap, Ingvild Kjerkol - nåværende helse- og omsorgsminister, blant annet til NTB at de støttet prinsippet om ett frikort og ett egenandelstak men at de ville sette egenandelen til det som var nivået på det daværende egenandelstak 1.

Hun understrekte at det ville være feil å øke utgiftene for dem med helseutfordringer, både under en pandemi - men også i en normal hverdag:

– Nå har vi hatt en pandemi i snart åtte måneder, og da er det ikke riktig å øke utgiftene til dem som har utfordringer med sin helsetilstand. Det er heller ikke riktig i en normaltilstand, men det er ekstra feil å gjøre det midt under en pandemi, det skaper økt utrygghet og økte utgifter knyttet til sykdom, uttalte Kjerkol, og sa også til NRK:

– Å heve taket for egenandelen er fryktelig usosialt, og en støtte til høyrepolitikken som regjeringen fører.

Før Solberg-regjeringa gikk av høsten 2021, la de fram sitt forslag til statsbudsjett for 2022. Der foreslo de å øke egenandelstaket til 2921 kroner - noe som igjen høstet mye kritikk.

Men Støre-regjeringa valgte å la den foreslåtte økningen på 461 kroner bli stående.

Dermed økte egenandelstaket fra 2460 til dagens 2921 kroner fra og med 1. januar 2022.

Da Ap-Sp-regjeringa overtok fikk de mye kritikk for manglende sosiale grep - blant annet at de gikk for den kraftige økningen av egenandelstaket.

– Vi klarer ikke å rette opp alt etter åtte år på tre uker. Det må jeg bare erkjenne, uttalte statsminister Støre til NTB som svar på denne kritikken.

Dersom den foreslåtte økningen på 119 kroner blir vedtatt, betyr det at Støre-regjeringen vil ha økt egenandelstaket med 580 kroner siden de overtok regjering høsten 2021.

- Fastlegeordningen har blitt prioritert

- Hvordan kan dere foreslå en videre økning av egenandelstaket nå, til 3040 kroner, når dere for to år siden stod så sterkt på at å øke egenandelstaket var usosialt?

- Vi foreslår en forsiktig økning i egenandelstaket. Økningen er mindre enn lønnsvekst­anslaget og om lag på linje med inntektsjusteringen for pensjonister, sier Ellen Rønning-Arnesen (Ap), statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet.

Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet. Foto: Esten Borgos, Borgos Foto AS
Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet. Foto: Esten Borgos, Borgos Foto AS Vis mer

Som vi skriver ovenfor, sa Kjerkol i november 2020 at hun mente det var ekstra feil å øke egenandelstaket under en pandemi.

- Men er egentlig den økonomiske situasjonen nå, noe annerledes?

– Den økonomiske situasjonen er helt annerledes i dag enn for ett år siden. Det er krig og energikrise i Europa, og en kraftig vekst i prisene som rammer vanlige folk i Norge. Det innebærer at vi måtte gjøre veldig tøffe prioriteringer i budsjettet. Jeg mener vi har lagt fram et ansvarlig og rettferdig budsjett, sier Rønning-Arnesen.

Om vi ikke kun tenker på selve økningen som Ap har foreslått, men ser på selve nivået for egenandelstaket:

I 2021 mente Ap at drøye 3100 kroner var for mye som egenandelstak - og at 2460 var riktigere. 2460 kroner i 2021 tilsvarer 2625 kroner i 2022-kroner (august).

- Så hva tenker dere nå om 3040 kroner i 2023? Vil ikke da 3040 kroner – eller egentlig også 2921 kroner som er taket i dag, være altfor høyt? Også tatt i betraktning av dagens økonomiske situasjon for mange?

- I tøffe tider, som jeg vet at er svært krevende for veldig mange, så har vi måttet prioritere knallhardt. Vår felles helsetjeneste har stått øverst på agendaen, og fastlegeordningen har blitt prioritert. Det er grunnmuren i helsetjenesten, og skal komme hele befolkningen til gode. Konteksten vi legger frem budsjettet i er svært annerledes enn for forrige regjering. De økte egenandelene i gode tider, vi gjør dette med et helt annet bakteppe. Samtidig så sørger vi for at alle har en lege å gå til. Det mener jeg er en viktig og riktig prioritering, svarer Rønning-Arnesen.

-

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.